Csandl-Eriksen ble født i Oslo i 1989. Etter å ha fullført en bachelor i allmenn litteraturvitenskap på Blindern, reiste hun til Wien for å studere tysk. Der bodde hun i 7 år, og jobbet som norsklærer til hun fikk kontrakt med Bladkompaniet i 2017. For snart tre år siden flyttet hun tilbake til Oslo med mann og barn. Hun har en sønn på 4 år og en datter på 1 år.
Skrive er noe jeg alltid har gjort, men det var i tiden jeg jobbet som norsklærer at jeg for alvor begynte å skrive på det som senere skulle bli første bok i serien Kjære Lilly.
Det ligger grundig research bak hver bok jeg skriver. Jeg leser mye om og fra tiden jeg skriver om, og bruker mye tid på å utforme det historiske bakteppet i teksten. Selv om personene er fiktive, kan det ikke være noe kluss med det historiske. Med to små barn og en travel hverdag, i tillegg til korte leveringsfrister, er jeg avhengig av å lage en grundig arbeidsplan før jeg setter i gang. Først lager jeg et ganske detaljert synopsis, så gir jeg meg i kast med skrivingen. Når manus er ferdigskrevet begynner redigeringsarbeidet, der språket og flyten i teksten finpusses. Historiske detaljer dobbeltsjekkes. Før jeg sender inn ferdig manus, leser jeg gjennom teksten en siste gang. Når jeg holder på med en bok er jeg egentlig alltid på jobb, og når jeg ikke sitter foran PC-en, svirrer teksten i bakhodet til enhver tid, og ord, setninger og idéer blir notert ned på papir eller mobilen fortløpende.
For det meste skriver jeg på kontoret mitt hjemme. Så lenge jeg ikke har for mye støy rundt meg, kan jeg jobbe nesten hvor som helst.
Veien fra intensjonsavtale til kontrakt, og til utgitte bøker var lang og litt kronglete. Særlig førsteboken i serien krevde noen runder mellom meg og redaktøren, men det var likevel verdt strevet!
De siste årene har jeg kun jobbet som forfatter.
Ingenting er bedre enn å fordype seg i en god bok! Jeg leser det meste, men kanskje særlig underholdningsromaner og krim. Jeg er også svak for gamle klassikere. Det er mange fantastiske bøker som har betydd mye for meg, men hvis jeg skal trekke frem én, må det være Constance Ring av Amalie Skram.
For tiden er jeg i gang med et nytt prosjekt, men det er for tidlig å snakke om.
Mitt beste råd er å ikke gi seg. Vær tålmodig og ikke mist troen på deg selv og historien du brenner for underveis. Skriv og les så mye du kan.
Jeg synes Forfatterforbundet allerede gjør en strålende jobb og har utrettet mye på kort tid. Jeg håper de vil fortsette med sitt gode arbeid i fremtiden.