Logo Forfatterforbundet
Er det en reell fare for at roboter som ChatGPT en gang i fremtiden stjeler jobben fra forfattere? Vi har sett litt på hvordan kunstig intelligens vil påvirke forfatterrollen. Illustrasjon: Pixabay
Er det en reell fare for at roboter som ChatGPT en gang i fremtiden stjeler jobben fra forfattere? Vi har sett litt på hvordan kunstig intelligens vil påvirke forfatterrollen. Illustrasjon: Pixabay

Kan kunstneren bli kunstig?

Kunstig intelligens (KI) har blitt et stadig mer populært verktøy i mange bransjer, og litteraturbransjen er intet unntak. Fra automatisk oversettelse til generative skriveteknologier, KI har åpnet dørene for en rekke nye muligheter. Den følgende artikkelen vil se på hvordan KI påvirker litteraturbransjen, fra å øke effektiviteten i oversettelsesarbeidet, til å generere helt nye former for litterære verk. Samtidig vil den også undersøke de mulige konsekvensene av en stadig økende bruk av KI i bransjen, fra bekymringen for å miste menneskelige arbeidsplasser til spørsmål om hva slags litteratur KI vil produsere.

Teksten du har lest frem til nå, med unntak av tittelen, er ikke skrevet av et menneske, men er forfattet gjennom å fore den kunstige intelligens-boten ChatGPT følgende kommando:

«Skriv ingressen til en artikkel som tar for seg bruk av kunstig intelligens i litteraturbransjen.»

Er det en reell fare for at roboter som ChatGPT en gang i fremtiden stjeler jobben fra forfattere?

 

Eystein Hanssen, leder i Forfatterforbundet.

Eystein Hanssen, leder i Forfatterforbundet.

Autosyntese gir en pekepinn

Leder i Forfatterforbundet, Eystein Hanssen, peker på kunstige innlesere av lydbøker, såkalt autosyntese, som et signal om hvor viktig det er å følge med videre.

– Både på engelsk og kinesisk finnes det nå teknologi hvor en KI-robot lærer seg et menneskes stemme, toneleie og uttrykksform, og i neste ledd har evnen til å omgjøre en digital tekst til en lydbok, slik at det høres ut som om det er dette mennesket som leser, sier Hanssen. – Resultatet er forbløffende bra, og langt unna NRKs utskjelte datastemme som oversetter live på radio.

Likevel er det et stort teknologisk steg fra å omgjøre en eksiterende tekst til et annet format som lyd, til at det er maskinen selv er «forfatteren».

 

Bård Torgersen, forfatter, musiker og førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, Westerdals. Foto: Oktober/Mona Ødegard

Bård Torgersen, forfatter, musiker og førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, Westerdals. Foto: Oktober/Mona Ødegard

Bård Torgersen er forfatter og musiker, og han underviser også i kreativ skriving ved Høyskolen Kristiania, Westerdals. Han har følgende tankeeksperiment:

– La oss si at jeg kunne matet alle romanene mine, alt jeg har skrevet, inn i en sånn type teknologi. Da ville den på et vis kunne lære hvordan jeg skriver, mine ord og vendinger og uttrykk. Derfra kunne jeg ha bedt den om å skrive noe nytt, og så ville den bruke alt den har lært om hvordan jeg formulerer meg til å generere ny tekst. Det ville vært veldig spennende å se om jeg ville gjenkjenne den teksten som min egen eller om den ville fremstå som noe annet? Sagt på en annen måte: ville jeg oppleve at noe som fullstendig kunne gjengi mitt språk, mine vendinger, mine bilder, mine rytmer, og mine pauser likevel ikke var i nærheten av å gjengi meg, det jeg føler meg som. En sånn opplevelse kunne vært kjempespennende, eller frastøtende, eller begge deler. Uansett ville det kunne kanskje vært en teknikk man kunne brukt for å komme seg videre fra steder hvor man begynner å gjenta seg selv til det kjedsommelige.

 

Kan en maskin være forfatter?

Kunstig intelligens har den egenskapen at den blir bedre for hvert sekund. Hver gang vi bruker en slik robot, lærer den. På en måte blir den som et barn, hvis hjerne har enorm evne til å ta til seg ny informasjon og bruke den. Hos voksne avtar denne evnen med alderen, men KI-roboten blir slik sett aldri voksen. Den vil alltid lære like godt.

– Jeg tror ikke vi skal underdrive dette, sier Eystein Hanssen. – Teknologien er allerede i bruk til å oversette bøker. Vi ser at forlag tenker at grov-oversettelsen kan gjøres av en robot, mens oversettere kobles på til kvalitetssikring.

 

Nina Grove Hansen, redaktør og manuskonsulent

Nina Grove Hansen, frilansredaktør og manuskonsulent.

Nina Grove Hansen aka Manusdetektiven er frilansredaktør og jobber med fiksjon. Hun møter bruk av kunstig intelligens med nysgjerrighet og åpenhet.

– Jeg tror generelt ikke på at man skal være så negativ, menneskelig kreativitet har en tendens til å til å bryte igjennom samme hvor solid taket later til å være.

Hva tenker du om bruk av kunstig intelligens i kreative skriveprosesser?

– Jeg tenker at det er som med all annen teknologisk nyvinning, at dette ikke bare er en mulig trussel, men også et potensielt verktøy. De som allerede har en viss litterær forutsetning vil antageligvis kunne bruke dette verktøyet bedre enn andre i starten. Mange synes det er lettere å respondere på noe, å redigere heller enn kreere, og nå vil mange få prøve seg som redaktører. Å skrive prompter er jo en stor del av det vi gjør. En mulig positiv effekt av lanseringen av denne teknologien er at folk som synes det er tungt å skrive, men har lyst til å dele fortellinger og annet, kan få hjelp av teknologien til å gjøre det. Og så åpner det jo generelt for at flere kan lage akkurat den boka de drømmer om, sier Grove Hansen.

 

KI som skriveverktøy

Det er kanskje et stykke fram til at en KI-robot kan skrive en skjønnlitterær tekst som ikke oppfattes som «maskinell» i uttrykket. Men plotstruktur og analyse vil etter all sannsynlighet være innenfor noe KI både kan skape og analysere på et adekvat nivå.

- Det er høyst sannsynlig at det vil utvikles KI-basert programvare som kan analysere manus og påpeke forbedringspotensial både når det gjelder plot og litterært nivå, sier Eystein Hanssen.

 

Grove Hansen har tenkt en del på hvordan hun som redaktør kan møte KI.

– Akkurat nå synes jeg det er vanskelig å se for meg når eller på hvilken måte. Jeg har prøvd å tenke litt over hva det er jeg gjør og hvordan det kan erstattes, og jeg klarer ikke helt å finne et svar, for jeg innbiller meg at mye av det handler om en fingerspissfølelse. Men den lar seg sikkert oversette. Personlig jobber jeg mye med dramaturgi, og det er noe jeg er sikker på at man kan implementere etterhvert, men så er det jo sjelden sånn at man ønsker å utgi noe som bare følger en gitt modell. Litt av poenget med å kunne dramaturgiens spilleregler er å kunne bryte dem, å gjøre ting annerledes enn det leseren forventer. Og det synes jeg blir spennende å følge med på. Når vil kunstig intelligens beherske dette uten hjelp fra oss?

 

En yrkestrussel?

Et sentralt spørsmål er hvem som eier retten til resultatet av den KI-baserte programvaren. Er det utvikleren (og hvem er egentlig det, når maskinen selv tilegner seg kunnskap?), er den som mater inn informasjon eller er det den som har kjøpt programvaren?

– Allerede argumenterer enkelte utgivere og andre aktører utenfor Norge for at en KI-maskin kan ha opphavsrett, sier Hanssen.

Slike spørsmål er tidligere drøftet i forbindelse med at en datamaskin har utviklet algoritmer – hvem har egentlig opphavsrett til algoritmen og dermed rett til inntektene fra bruken av den, og rett til å bestemme hvordan den kan benyttes?

– Jeg mener at den dagen lesingen domineres av historier generert av store programvarehus, som også har opphavsrett til slike KI-genererte historier, blir en trist dag, sier Hanssen. - Men vi kan ikke bare avvise dette som fiksjon, dette kan faktisk skje. Jeg tror noe av det smarteste forfattere kan gjøre er å sette seg inn i dette og temme teknologien på egne premisser. Det siste vi ønsker er å lese politisk indoktrinert skjønnlitteratur klekket ut av en kjempemaskin i Kina, på norsk.

 

Bård Torgersen:

– Jeg har hele tiden tenkt at det mest interessante er å ikke bruke teknologien sånn den som har laget teknologien har sett for seg at den skal brukes. Det er jo når man begynner å «feilbruke» teknologien, å hacke den, vri på den, at det begynner å bli interessant. Da kan man få et nytt verktøy som skapende. Et eksempel fra musikken: Da den digitale sampleren for alvor kom inn i musikken på 1980-tallet var den ment for å gjengi digitalt lyden av akustiske instrumenter. Det gjorde kanskje ikke så mye for musikken. Brakte den ikke til et nytt sted. Det var først da folk begynte å bruke sampleren til å ta opp allerede eksisterende innspilt musikk av andre artister at det skjedde noe interessant. Hiphop som utrykk oppsto, og en rekke andre musikalske utrykk. Det var «misbruk» av teknologien som førte til dette.

 

Oversettelser

Automatiserte oversettelser er allerede en realitet. Det er alarmerende for oversettere som yrkesgruppe.

– For meg virker det åpenbart at innlesere av lydbøker og oversettere utenlandsk litteratur vil bli sterkt utfordret av denne teknologien, sier Hanssen. – Det er de jo allerede.

 

Torgersen peker på at det er viktig å vurdere hva resultatet blir, om det blir godt nok.

– Det er lett å si nei. Fordi man i utgangspunktet er skeptisk til at en maskin ikke kan gjøre noe så menneskelig som å skrive, oversette, med andre ord snakke. Den skepsisen synes jeg i utgangspunktet ikke burde stoppe oss som jobber med språk. Å jobbe med en språkproduserende teknologi kan utfordre oss på mange interessante måter. Jeg tenker at man hele tiden må vurdere resultatet av det teknologien lager blir, om det er godt nok. Men utover det rent innholdsmessige: en problematisk effekt av dette kan jo være er at man overflødiggjør f.eks. oversettere. Hvis teknologien brukes kun for å spare penger, så synes jeg ikke at det er riktig. Jeg er skeptisk til denne utviklingen hvor vi innfører teknologi for å erstatte menneskene i en prosess.

Argumentet er ofte at man frigjør kapasitet og tid slik at menneskene kan gjøre andre ting, men nå begynner teknologien å komme inn på områder som er såpass eksistensielle for oss at jeg tenker: hva skal vi til slutt gjøre med den ledige tiden?

 

Forlag er kommersielle enheter som lever av den inntekten de kan skape. Jo lavere kostnader, jo høyere inntekt. Derfor vil de vurdere de kostnadsreduserende mulighetene som ligger i KI.

– Skribentorganisasjonene må være vaktbikkjer for det språklige, og forsvare opphavernes mulighet og rett til å utføre sitt arbeid, avslutter Forfatterforbundets leder, Eystein Hanssen.

 

Du finner flere artikler under: