Logo Forfatterforbundet

Aspirerende forfatter?

En viktig del av Forfatterforbundets arbeid er å hjelpe skribenter som ennå ikke har debutert med råd og tips til hvordan de best kan lykkes med sitt skriveprosjekt. Det er i tillegg hjelp på få fra andre forfattere. Her har vi samlet  tipsene forfatterne har gitt til aspirerende forfattere i spalten Tastaturprat.

I den ukentlige spalten Tastaturprat svarer forfattere på et gitt sett med spørsmål, slik at vi blir bedre kjent med dem og deres forfatterskap. Et av spørsmålene som blir stilt er om forfatterne har noen gode råd til aspirantmedlemmene. Her har vi samlet  rådene de har gitt, men vi kan allerede nå avsløre at det rådet flest gir er:

Skriv og les mye – og gi ikke opp!

(Artikkel oppdateres ukentlig etter hvert som rådene kommer inn. Forfatterne står i alfabetisk rekkefølge).

Spørsmålet forfatterne svarer på er: Har du noen gode råd til aspirantmedlemmene våre som ennå ikke har debutert?

Jean Louis Adorsen: Ikke gi opp selv om du blir refusert ørten ganger. Levi Henriksen ble refusert 87 ganger før han fikk utgitt sin første bok. Et par år senere ble han tildelt Bokhandlerprisen. Og hvis alt skjærer seg, har det aldri vært enklere enn nå å gi ut boka selv.

Kajsa Aglen: Eg har nok mest dei vanlege råda: Skriv ofte, ikkje gi opp om du får hard kritikk, les mykje, finn gode lesarar som kan gi respons, ver open for kraftig redigering, oppsøk litteraturarrangement og skrivekurs. Mogleg kan det vere til hjelp å vite at god tekst og gode idèar har ein tendens til å dukke opp att sjølv om ein må forkaste dei her og no. Kanskje kan det ogso vere til hjelp å vite kvifor ein skriv.

Liv Alver: En skal aldri gi opp hvis det å skrive er det en virkelig vil. Som R. Silverberg sa, bygg en solid ramme, ha styring med bakgrunn og alt du kunne komme til å trenge av materiale. Når rammen er trygg og solid kan du slippe taket og fly fritt.

Margareth Anker: Gledens drivkraft og å tilegne seg kunnskap om forfattervirket er solide bærebjelker, men det tar tid å bygge et bibliotek, og lengre tid å fylle det med bøker. Bli venn med tålmodigheten, vær produktiv og ha det gøy.

Øystein Antonsen: Les mye, skriv mye, ikke gi deg, men ikke glem å være ydmyk. Det er ikke så ofte man vet best selv, og det skader ikke å lytte til gode råd.

Tore Aurstad: Vet ikke om jeg er rett person til å gi så gode råd. Men for meg var det i alle fall noe som løsnet da jeg innså at et førsteutkast er nettopp det. Det spiller ingen rolle om det er fylt av ulogiskheter, dårlige setninger og klisjeer. Det er bare å tvinge seg gjennom og få det på papiret. Så kan jeg heller ta meg god tid senere med å fikse og rette opp og pusse og flikke.

Mette Barfelt: Les en masse bøker i den sjangeren du vil skrive i!

Hildegunn Bjelland: Dei same råda som eg sjølv har fått, ved deltaking på fleire skrivekurs i regi av Forfatterskulen, og i tillegg ved samarbeid med ein dyktig skrivecoach: Lesa bøker og sjå filmar for å læra dramaturgi, skriva mykje, og bruka alle sansane når ein skriv. Det er og viktig å ikkje vera snill med hovudkarakteren. Sørg for å gi hovudpersonen nok motstand, og at det er konflikt i manus. Bonus ved å delta på skrivekurs, er at ein kan bli del av eit skrivefelleskap, noko som kan opplevast både motiverande og oppbyggande. Det å ha likesinna å samarbeida med, er avgjerande for å oppretthalda motivasjonen når refusjonane frå forlaga kjem.

Hege Bjerkelien: Gjør det, gjør det, gjennomfør det!

Terje Bjøranger:  Det har jeg. Jeg har skrevet om dette på hjemmesiden min. Det er et utall fallgruver å snuble nedi, jeg har vært i de fleste, og har altså samlet disse tipsene og vinkene der. (https://terjebjoranger.no/skrivetips/)

Morten Borgersen: Les andre forfattere. Skriv hver dag. Øv deg. Lær deg å bygge opp en historie. Vær konkret. Ikke less på. Du må fange oppmerksomheten og interessen. Du må ville noe med historien din, den må være viktig utover deg selv.

Laila Brenden: Det beste rådet jeg kan gi er; LES. Les litteratur av ulike sjangre. Fråts i kjente og ukjente tekster, for da modnes skrivehjertet. Kanskje uten at du merker det.

Simon Chilembo: Finn ut hva som fungerer best for deg etter dine kreative- og økonomiske ambisjoner. Skriv. Gi ut boken(-e).
Kan endre ditt liv til det bedre. Selv vet jeg at bokskrivingen har fått meg til å kjenne meg selv og mine bedre. Jeg har fått indre ro og fred. Just do it!

Tor Edvin Dahl: Som i de fleste andre kunstneryrkene er det learning by doing. Skriv, skriv, skriv. Gir du opp, er du ikke forfatter, gir du deg ikke, kan det hende du får utgitt noe en dag. Men ingenting er sikkert. Ikke i dette yrket.

Victoria Dalsberget: Gled deg over det du skriver, selv når ingen andre leser det.

Thomas Enger: Jeg har mange, men det kanskje viktigste er å lytte til fagfolkene i forlaget – der ligger det ekstremt mye kompetanse. Samtidig skal man kjenne litt på magefølelsen også, det er nemlig ikke alltid redaktører eller salgsfolk har rett. Det kan også være lurt å snakke med andre forfattere som har kommet seg igjennom nåløyet, og som har noen bøker på samvittigheten. Vi har mye erfaring vi gjerne deler.

Jon Ewo: Du må være forbanna sta. Det er et forlag der ute som vil forstå og elske boka di. Debutboka mi ble først refusert på to forlag før Cappelen utga den. Og det var den nøyaktig samme teksten, men konsulentuttalelsene var helt motsatte i sin forståelse av teksten. Da lærte jeg at det ikke finnes en fasit. Det det gjelder er å få den rette redaktøren.

Hanne Gellein: Ikke gi deg. Fortsett å skrive, og ha alltid trua!

Elin Hansen: Man må sikte i midten av blinkskiva og ikke gi opp om man ikke treffer på første forsøk. Hvis man ikke gir seg, treffer man til slutt. Noe som er til hjelp for meg i vanskelige stunder, når manusallergien herjer som verst, er å sette meg godt til rette, lukke øynene og visualisere det som er mitt høyeste ønske for boken, se for meg at det jeg vil skal skje, faktisk skjer. Det hjelper på motivasjonen.

Kristin Hauge: Det må være å ikke gi opp, men også at skrivingen må prioriteres. Man må lære seg til å si nei til (veldig mange andre) ting. Det er ensomt å skrive. Selv har jeg hatt mye glede av ulike typer skrivekurs og utdanninger, det skaper et trygt rom man kan prøve ut egen tekst og ikke minst bli en bedre leser og skriver, og det er alltid givende å treffe andre som strever og kaver med tekst.

Øystein Hauge: Det må først og frems vere å skrive litt kvar einaste dag. Og at du heile tida minner deg sjølv på at du er ein historieforteljar. Om det er gjennom dikt, noveller eller ein roman. Om det er poesi eller prosa du skriv. Så handler det jo om på eitt eller anna vis å fortelle ei historie. Og kanskje også det å lære seg noen enkle knep knytt til det å husholdere godt med orda og verkemidlene. Skrive ned til beinet. Leite seg fram til sjangeren din. Finne skrivepulsen.

Så er det dette nålauget, då. Nålauget du skal gjennom før du står der med bokkontrakta i handa. Dette auget vi alle veit er veldig trongt. Så då blir det viktig å vere realist. Tole å bli refusert noen gonger. Dei aller fleste som skriv og gir ut bøker er jo alle på eitt eller anna tidspunkt i karrieren blitt refusert.

Lars Helle: Jeg tror slike ting er individuelt. Det som funker for meg, funker ikke nødvendigvis for dem. Men en ting er klokkeklart: Vil du skrive, må du lese. Ellers tror jeg nok det er viktig å bestemme seg for sjanger, og spisse lesingen inn mot den. Lek med formuleringer. Skriv ned formuleringer du liker og forsøk å finne ut hvorfor du likte akkurat dem. Men det viktigste er vel å ha tro på det du driver med og jobbe hardt med det. Hardt arbeid trumfer det meste.

Sonja Holterman: Det er jo mange råd man kan gi, det viktigste er: fullfør prosjektet. Et annet råd er: Vær proff når du får tilbakemeldinger fra testlesere og redaktør. Det kan være frustrerende, irriterende eller sårende å få kritikk på noe man har jobba lenge og masse med, men kritikken kan være veldig nyttig. Bruk det du kan, og glem resten.

Fartein Horgar: Hold ut.

Tor Håkon Håvardsen: Jeg føler meg ikke som god næring til debutanter, siden det er så mange flere tydelige, sterke og ikke minst gode og kloke stemmer i Forfatterforbundet som kan inspirere på langt klokere måter enn jeg kan. Det eneste jeg kan si er vel som så mange har sagt før, ikke gi opp, fortsett å skriv, les mye og finn din egen stemme. Husk at det finnes mennesker i verden som ikke liker sjokolade.

Glenn Johansen: Det beste rådet jeg har er å skrive og tro på det du driver med. Ikke les alle rådene du finner for det blir for mange, for mye og mange av de vil i verste fall gjøre at du mister din egenart, din stemme i alt.

Janne Aasebø Johansen: Mitt råd er å aldri gi seg. Skriv, les og jobb med tekst hver eneste dag.

Ingar Johnsrud: Jeg tror det er klokt å se på hva en selv liker. Har du en bok eller en TV-serie du elsker, så spør deg selv hvorfor. Finn ut hva som fungerer, hvorfor det fungerer og hva det er der som du kan ta med inn i din egen prosess.

Jørgen Jæger: Jeg fikk et råd fra min mentor på 80-tallet, Albert Henrik Mohn, som sa følgende: «Forfatterskapet er som et maratonløp, det er bare de som står løpet ut som overlever.» Mitt råd videre til aspiranter og debutanter som har tro på det man gjør er å aldri gi opp, ganske enkelt. Bransjen er spesiell og det er vanskelig å nå ut til leserne, noe som kan ta lang tid. Benytt enhver ventetid til å skrive mer, mine første fem utgivelser, som knapt ble solgt da de kom ut, er nå trykket i opp mot 15 opplag hver, så en stor backlist kan være gull verdt ved et gjennombrudd senere.

Ingrid V.  Kallestad: Skriv. Ikke som en ordre, men som en belønning, en befrielse. For det vanskelige er ikke å skrive, ikke egentlig. Det vanskelige er alt som kretser rundt det å skulle skrive. For hva ville de tenke om denne setningen? Ville de forstått dette? Hva vil de ha? «De»? Du, da? Hva vil du skrive? Vi er ikke så ulike hverandre som vi skal ha det til. Hvis du vil skrive det, vil du forhåpentligvis lese det, og hvis du vil lese det, er du forhåpentligvis ikke alene om det. Vær tro til deg selv mens du skriver, og ikke tenk så enormt mye på at andre skal lese det. Skriv: Det er lov. Det blir bra, dette. Den vakreste lettelsen er at «De», på mange måter, er deg.

Lise-Marte V. Kallåk: Les og skriv masse, hver dag om bare små snutter. Lek deg med språket, ha det gøy! Ikke la alvoret og kritikeren på skuldra di knekke deg. Knips hen bort mens du skriver. Så kan du heller lytte til hen i redigeringsfasen. Ta kontakt med andre skrivende, da skriving kan være en ensom greie.
Mariann Nelvik: Skriv og les til du blir blå. Og da skriver du enda mer. Et mantra som har sparket meg videre gjennom mange år: «En forfatter er en skriver som aldri ga opp». Refusjoner er kjipt, men om du gir opp har du refusert deg selv. Det er i hvert fall kjipt!

Bruk test-lesere, forfatterkurs, ta til deg alle råd, ikke bli fornærmet. Se på all motgang som en mulighet til forbedring. Sett opp fast skrivetid. Selv skriver jeg hverdager fra morgen til ettermiddag, og så en ny økt kveld/natt. I helgene skriver jeg morgen og kveld. Stå opp tidligere for å skrive.

Man kommer langt med logistikk og stahet! Sett av fast tid til husarbeid, det er utrolig mye en får gjort på tjue minutter om dagen (80% er godt nok). Robotstøvsugere er gull verdt. Legg fra deg telefonen. Dropp de fem episodene du ikke egentlig skulle se. Omgi deg med folk som støtter deg. Vit at vi alle har dårlige dager, skriv likevel. Om du skriver hundre elendige sider, kan det likevel være én god setning der verdt å beholde. Det er bedre enn null.

May Lis Ruus: Skriv i vei, ha fri flyt. Bare begynn et sted, og skriv deg varm. Du kan alltids ta ut noe eller legge til noe i begynnelsen. Se for deg scener som om det var en film, og beskriv det du ser og kjenner, både de ytre og indre landskapene. Lev deg inn i handlingen og la den følge deg i hverdagen, for mye av det viktigste i prosessen skjer når du ikke sitter ved tastaturet, men har tankene i historien du vil skape.

Jan Boris Stene: Fortsett å skrive, fortsett å sende inn til forlag (hvis du ønsker å bli utgitt på etablert forlag), eventuelt begynn prosessen med å gi ut bok selv. Gjør det som føles riktig for deg. Det viktigste er å skrive. Kanskje er det viktig for deg å få utgitt, kanskje ikke. Uansett valg: Hold fast på drømmen, vær tro mot det du ønsker, vær samtidig åpen for konstruktive innspill fra lesere, kolleger og redaktører. Sørg for at det du skriver (og eventuelt utgir) har den kvaliteten du ønsker.

Gard Sveen: Jeg ville vært ytterst forsiktig med å ta imot råd fra en fyr som meg selv, men ok: Fortsett å jobbe på, helt enkelt. Som det heter i myten: Suksess er talent pluss hardt arbeid – og hardt arbeid trumfer talent hver eneste dag i uka. Hvis du selv vet hva du driver med, vil du på et eller annet tidspunkt treffe på en redaktør som vil fatte interesse for det du skriver. Problemet for aspirerende forfattere, i det minste basert på mine egne erfaringer, er kanskje nettopp å vite hva man driver med, å få kontroll på virkemidlene og være «sjef i eget manus», og ikke drukne i et evig kaos av ideer, karakterer og historielinjer. Helt enkelt og grunnleggende: Hva handler egentlig denne boka om – altså, hva ønsker jeg egentlig å fortelle? Hvilke verktøy har jeg for å fortelle den historien jeg ønsker etc. Selv hadde jeg umåtelig glede og nytte av Robert McKees bok Story (og langt mindre glede av bøker «om å skrive»), som hjalp meg til å forstå dramaturgi, struktur og alt mulig annet. Den boka sparte meg for mange år (til) med tvil, tro og generelt kaos.

Kari Sverdrup: Du må ha skrevet et fullstendig råmanus. Send gjerne inn manus til flere forlag på en gang, hvis et forlag antar manuset ditt, gi beskjed til de andre forlagene så fort som mulig. Les kontrakten! Dersom det er et etablert forlag, skal du ikke betale for å gi ut din egen bok, tvert imot: Du skal ha honorar og royalty.

Hvis du tenker på å publisere selv er det mange muligheter. Vær oppmerksom på at firmaer som tilbyr en «totalpakke» med redaktør, korrektur, trykking osv. tar meget høye honorarer. Det kan virke enkelt å gå inn på en slik pakkeløsning, men du kan gi ut bok til en tredjedel av prisen hvis du selv finner redaktør og innhenter anbud på ombrekking av teksten og trykking. Jeg har selv eget forlag og har funnet gode, og rimelige, norske trykkerier. Det er mye å sette seg inn i og en bratt læringskurve, men veldig moro å stå med boken i hånden og vite at du har organisert alt selv.

Steffen Sørum: Ikke gi opp hvis du møter veggen hos forlagene. Bruk litt penger på en egen konsulent – noen gode som du kan stole på. Les hva de sier minst ti ganger.
Ikke hopp på de mest lettbeinte skrivekursene på nettet. Skriving er ikke 1-2-3. Skriving kan være to skritt frem og tre tilbake og noen ganger en lang prosess x 3. Hvis du har tid og råd: Gå på seriøse skriveskoler som Skrivekunstakademiet i Hordaland, Bø eller Forfatterstudiet hos Norsk barnebokinstitutt. Her møter du skrivende som deg selv, dyktige forelesere, veiledere og medstudenter som over tid kan bidra til å styrke deg som forfatter eller realisere forfatterdrømmen.

Geir Tangen: Skriv litt hver dag. Ikke bry deg om det blir bra eller dårlig, bare skriv. Det skal redigeres minst 6-7 ganger før det skal inn til forlag uansett, så ikke bry deg med at ikke alt er strøkent litterært i første utkast. Det er viktigere at du faktisk skriver, enn hvordan du skriver på et så tidlig stadium. Get the job done!

Trude Teige: Les, les, les! Og skriv, skriv, skriv! Skriving er hardt arbeid. Det nytter ikke å vente på inspirasjon, du må gjøre jobben. Hver dag. Om det er noe du er misfornøyd med eller som ikke faller på plass, så gå videre, ikke stopp opp. Få ferdig et førsteutkast, for det er da jobben virkelig begynner og du kan hente ute potensialet i fortellingen.

Linn Tesli: Les mye, lytt til andre og ikke ha for dårlig tid. Ved siden av å lese og lære, er det vel så viktig å ha tykk hud. Bøkene våre betyr mye for oss, men det er lett å se seg blind på eget verk. Ta imot gode råd, vurder alle innspill fra redaktører og andre som hjelper deg gjennom prosessen. Vit at de vil deg og boka di vel. Innimellom betyr det at du må skrive om, kutte ned, legge til eller “kill some darlings”. Til syvende og sist handler det om hvordan du best kan formidle historien og til slutt produsere noe du kan være stolt av.

Helge Thime-Iversen: Fortsett å skrive. Fortsett å leve ditt alternative, indre liv og lev det ut på skjermen. Og husk at det er fullt mulig å kombinere med et helt vanlig liv – det tar bare litt lenger tid. Jeg ser på skrivingen som en hobby inntil det motsatte eventuelt blir bevist. Drømmen om å ha det som levebrød kommer neppe noen gang til å forsvinne, men ikke forvent at skrivingen skal bli en fulltidsjobb som gir en normalt god inntekt i norsk målestokk. Noen får heldigvis til det også.
Lytt til dine indre valg, men lytt også til redaktøren, om du er så heldig å ha en. Redaktører har som regel lang erfaring og vet ofte hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Men de kan også ta feil. Husk at selv om skrivingen er et håndverk med gitte rammer, selv om litteraturhistorie er et studium og selv om språket er gjennomsyret av regler, så er ikke to redaktører like. Den ene velger kanskje alltid indrefilet på restaurant. Det betyr ikke nødvendigvis at alt annet på menyen er dårlig. Kanskje må du bare finne redaktøren som elsker kveite. Når det er sagt, lær deg håndverket og øv deg i språket. Du bør alltid vite hvor grensene går før du bryter dem.
Ikke lytt til den indre stemmen som forteller deg at det du holder på med ikke holder mål, at du skriver elendig, at det er best å slette alt og finne noe annet å bruke tiden på. Alle forfattere har det sånn (med mindre de har en eller annen personlighetsforstyrrelse …). Og når du endelig har boken der ute vil det alltid være noen som synes den er forferdelig dårlig. Det er ikke de du skriver for. Det er nemlig også alltid noen som elsker den. Følelsen det gir å høre fra slike lesere er ubetalelig.
Endelig: selg deg inn overalt på alle mulige måter. Gjør deg synlig, gjerne før du har utgitt noe i det hele tatt!

Annikki Torgersen: Hvis man virkelig vil utgi noe, kan det lønne seg å bestemme seg for å lykkes. Det gjør det lettere når man har lyst til å gi opp. Man gjør også lurt i å finne en som tror på prosjektet ditt, og som kan heie deg frem til mål. Ellers er det ikke så dumt å skrive om noe man brenner for, og legge handlingen til miljøer man kjenner godt, eller som man brenner for å lære seg mer om. Det gjør researchen lettere og mer lystbetont. Det skader heller ikke å være åpen for innspill og råd fra andre. Man trenger jo ikke alltid å følge dem.

Tove Taalesen: Mitt beste råd er å skrive hver eneste dag. Bestem deg for antall ord eller antall minutter du skal skrive, det gir fremdrift og mestring. Finn deg gjerne en coach som kan veilede deg gjennom prosessen. Det kommer til å dukke opp mange valg, frustrasjon og bekymringer som kan være vanskelig å håndtere på egenhånd. Vær nøye med hvilken redaktør du arbeider med, enten du er tilknyttet forlag eller gir ut på eget forlag. Pass på at redaktøren har kompetanse på den sjangeren du skriver i. Dessuten må du huske å ha det gøy underveis!

John Unsgård: Gi aldri opp. Vær som harehunder, slipp aldri sporet. Never. Uansett hvor snirklete alt virker. Ikke prokrastiner. Har du vanskelig for å finne skrivetid og heller vil være på facebook eller Netflix enn å skrive, så gjør det. Da er kanskje ikke skriving det riktige for deg. Vær forresten skikkelig tykkhudet. Din ferdige historie er viktig akkurat for deg fordi du har lagt hele sjelen din i den, men den er ikke viktig for utgivere på samme måte. Da er den en enkelt tekst blant tusener. Den blir vurdert redaksjonelt og økonomisk. Er den interessant for andre? Dersom du får kontrakt, så GRATULERER! Du er blant den lille prosenten som har klart det, da begynner det VIRKELIGE arbeidet. Så ligger boken der til slutt, gleden er enorm. Da er setningen «Forlaget mitt gjør ingenting for boken min» svartelistet. Du selv må gjøre noe. Du er en av mange forfattere i forlaget, den nye ungen i gata. Forlaget har mest sannsynlig tjue andre titler de skal prioritere før din. Tøffe ord, men slik er det for de fleste. Skriving er livsstil og lidenskap, de færreste av oss vil samle signeringskøer ala Nesbø eller Egeland. Likevel er det lov til å drømme, til å jobbe hardt, til å forsøke. Gi aldri opp. Voff!

Ellen Vahr: Stol på deg selv. Brenner du for å skrive, så skriv! Aldri la noen ta fra deg troen. Jobb deg opp så mye motstandskraft du bare klarer, for om du en dag kommer igjennom nåløyet, må du tåle å stå i kommentarer, både gode og ikke så gode, på arbeidet ditt. Er du smart, tar du til deg den læringen du får fra kloke redaktører. De har lang erfaring med å lese og et trent blikk. Men det viktigste av alt er at du selv har tro på det du skriver, og at du har tillit og tålmodighet i prosessen. Bak lag på lag av usikkerhet og fulle papirkurver med sammenkrøllede ark, ligger gullet ditt.

Eirik Wekre: Skaff deg inntektsgivende arbeid først, evt. lær deg å leve på eksistensminimum.

Katrine Wessel-Aas: Skriv litt hver dag og stol på alle tilbakemeldinger du får fra redaktøren eller andre som leser. Ikke vær hårsår, for du vil garantert måtte kverke mange yndlinger underveis! Å bygge et forfatterskap krever både tid, trening og selvtillit. Tro på deg selv – da vil du merke at teksten flyter lettere også.

Lene E Westerås: Les. Skriv. Les mer. Skriv mer. Aldri godta nei for et svar. Prøv. Feil. Prøv på nytt. Feil på nytt. Les. Skriv.

Christian Wold: Oppfordrer aspirerende aspiranter til å ikke ta nei eller en refusjon som et avsluttende kapittel, men heller en mulighet til å få frem sine skriverier et annet sted. Konkurransen er stor, men det er markedet også. Forsøk å finne den rette kanalen for å formidle din stemme slik du selv ønsker det. Når det gjelder å først selge inn en bok som er utgitt, er mye opp til deg selv og ditt eget pågangsmot, her er bokhandlerbesøk et fint og nødvendig tips.

Birgitte Wærstad: Til deg som ikke har debutert enda: Drøm skamløse drømmer. Sett skyhøye mål. Jobb knallhardt, og det du ikke kan, spør du om. Det finnes masse kunnskap der ute, og det er verdt turen om du tør. For klart at du også kan!

Monika M Yndestad: Det er når du får kontrakt, den virkelig harde jobben begynner. Det er viktig å være lydhør og endringsvillig, og husk at når boken endelig er et faktum, er det stort sett kun du og din mor som venter på den. Du må med andre ord også jobbe hardt for å bli sett. Men det er verdt det. Det at du har klart å fullføre løpet, er verdt all frustrasjon du har følt underveis.

Jan Erik Øvergård: Nåløyet fram til kontrakt og utgivelse er utrolig smalt, så det gjelder å ikke gi opp, uansett hvilken sjanger man skriver i. Og kommer man til utgivelse, er heller ikke det noen garanti for verken berømmelse eller rikdom. Snarere tvert imot. Det viktigste spørsmålet man må stille seg, blir kanskje: Vil jeg virkelig dette? Og svaret bør være at man vil så mye at man ikke kan la være å forsøke. Resten er årevis med hardt og ensomt arbeid.

Kristin Ålovsrud: Det er mange som drømmer om å utgi en bok, og jeg tror at forskjellen mellom de som klarer det, og de som forblir drømmende, er at de som faktisk får en bok utgitt ikke gir seg. Har man en god fortelling, så skriv den, men ikke tro at den er ferdig når siste punktum er satt. La andre lese og be om kritikk, og bruk tilbakemeldingene på å gjøre historien bedre.

Therese Aasvik: Det viktigste rådet jeg kan gi, er å verdsette tiden man ikke skriver. Som skrivende så utvikler man seg hele tiden uansett hva man gjør, og gjerne når man gjør noe helt annet. Det er lett at tilknytningen til å måtte skrive, å måtte prestere, blir for stor, og så mister man kanskje gangsynet litt, muligheten til å oppleve ting med et åpent sinn. Man har hele tiden denne forfatterhatten på, ser ting gjennom det perspektivet. Men man skal jo skulle kunne sette seg inn i mange typer mennesker, perspektiver og opplevelser. Jeg synes også det er utrolig å oppleve hva som kan skje med et manus når det får ligge noen uker, eller kanskje måneder. Man tror at man er ferdig, eller ikke har noe mer å si, men så skjer det noe i den perioden det får ligge, eller det skjer noe med forfatteren. Å lese en egen tekst og plutselig se den klart. Man skjønner ikke hvor inhabil man har vært i slutten av en hektisk skriveprosess før man har tatt en pause og lest på nytt.

Se hva forfatterne ellers svarer på i spalten Tastaturprat

Du finner flere artikler under: