Hege er født i Hemsedal, oppvokst i Groruddalen, har bodd tre år i Sveits og de siste 22 årene i Son. Som barn hadde hun bra tilgang på bøker og eventyr, familien var en bokfamilie og faren diktet opp eventyrfortellinger når de gikk på tur i fjellet og Hege kjedet seg. Faren var journalist, moren lærer, så Hege vokste opp med språk og skriving.
Selv om jeg var rimelig god på å skrive, hadde massevis av røverhistorier på lur, og egentlig hadde bestemt meg for å bli forfatter, så ble hele barne- og ungdomstiden min brukt på hest, jeg var hekta og endte med å ta en heste- og rideutdannelse. Jeg både jobbet med hest og drev med konkurranseriding frem til jeg var rundt 40.
Da hadde jeg en datter på fire, og bestemte meg for å legge de proffe ridestøvlene på hylla, finne meg en vanlig jobb, og ha fri om kveldene og i helgene. Hesteyrket er tidkrevende og slitsomt, kvelder og helger går med til jobb og konkurranser.
Etter ridekarrieren tok jeg et fagbrev som barne- og ungdomsarbeider og jobbet i barneskolen i rundt åtte år. Det var da jeg tok opp skrivetråden. Jeg skrev mange historier for barn, barnelitteratur har liksom vært greia mi, men fremdeles uten noen ambisjoner om å bli forfatter. Jeg hadde bare lyst til å lage gode historier.
Men det er jo gjerne sånn at når man først begynner å bruke tid på noe, så ruller det på seg litt ambisjoner. Etter noen år fikk jeg lyst til å gjøre noe litt mer ordentlig ut av disse fortellingene. Jeg hadde langt fra høye tanker om det jeg skrev, så jeg skaffet meg en skrivelærer og lærte en hel masse. Som tidligere konkurranserytter vet jeg jo at man ikke blir skikkelig god uten en god lærer.
Den først boka mi, Nils og nabokjøterne, ga jeg ut i 2019, og i 2020 ga jeg ut Brokkolibanden – Operasjon bærfis. Sistnevnte er den første i en serie, og nå har jeg bestemt meg for å gi ut neste bok i 2023. Jeg har flere manus til den serien, men har brukt veldig langt tid på å avgjøre hvordan jeg skal gi dem ut videre. Jeg har gitt ut de første bøkene mine selv. I fjor fikk jeg også være researcher for en sakprosabok, Det kunne jeg jo før av Anne Lene Johnsen (Bonnier forlag), og det var jo veldig gøy å jobbe med et forlag.
Nå er jeg ikke så godt drevet at jeg helt har landa på en bestemt metode, akkurat. Men med de manusene jeg jobber med nå har jeg vært god på å skrive vilt og hemningsløst, ingen brems på idéene for å si det sånn. Jeg lager litt mer orden etter at jeg har blåst ut idéer en stund, og det kan ta noen uker før jeg har fått ut overskuddet av idéer. Jeg har lett for å komme på idéer og plott, men bruker lengre tid på å skrive historien slik jeg vil ha den.
Hjemme i stua, eller på biblioteket i Son. Vi har et bittelite og veldig hyggelig bibliotek her, og det er plenty av plass for sånne som meg som trenger å lufte seg og pc’en. Og så elsker jeg å rusle innimellom bokhyllene når jeg må strekke på beina. Jeg er ikke avhengig av å ha det stille rundt meg, men må vite at jeg kan sitte uforstyrret i den forstand at ingen trenger meg til noe, verken folk, oppvaskmaskinen eller katta.
Jeg har jo gitt ut bøkene mine på eget forlag, det var først og fremst fordi jeg ikke ville gå runder med å få avslag og gå å lure, boka skulle ut. Dessuten var bokbransjen klin ny for meg, det er en bransje jeg har tenkt å bli i en god stund og da synes jeg det var smart å lære meg alt som hadde med utgivelse å gjøre. Om det kan jeg si; puhh, for en lærekurve, men også; yesss, det var gøy! Og så litt blod, svette og tårer og sånn, da.
Jeg skriver litt intervjuer for nettsiden utdanning.no. Der skriver jeg intervjuer av folk i forskjellige yrker. Det er veldig kult å møte folk, og ikke minst artig å høre om hva folk driver med på jobb.
Akkurat nå er jeg i ferd med å runde av boka Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin av Erik Fossnes Hansen. Neste i bunken er Vi er ikke her for å ha det gøy av Nina Lykke og deretter Passasjen av Cormac McCarthy. Jeg gleder meg vilt. Om vinteren leser jeg nesten bare på senga, om sommeren nesten bare på terrassen eller stranda. Jeg leser både på lesebrett og i papirbok, og nå skal jeg ta opp lydboktråden også.
For egen skrivegjerning når det gjelder barnebøker, er det en hel haug av bøker og forfattere jeg leste som barn, som har vært viktige, helt sikkert. De fleste av disse bøkene er sånne lange gode historier der man drømmer seg avgårde, både virkelige og i fantasy-sjangeren. Om jeg skal nevne noen uten å tenke for hardt, så er det Lindgren, Vestly, Ole Lund Kirkegaard, Tolkien, C.S Lewis og Michael Ende som først dukker opp av gode minner.
Akkurat nå er jeg skikkelig tent på tre fortellinger, og jobber mest med dem. Det er to historier for ungdom, og en for voksne. Jeg trodde aldri jeg skulle få lyst til å skrive noe for voksne, men så bare dukka det opp en idé, og den må det bli en bok av. De to for ungdom er ganske ulike de bøkene jeg har skrevet til nå. Akkurat disse to er faktisk ikke tøysete, og det er jo ikke likt meg. Surprise!
Kanskje dette med å utvikle et forfatterskap kan være litt likt som det å utvikle et manus, det skjer ting underveis og plutselig skriver man på noe helt annet enn det man hadde trodd. Det er jo veldig gøy!
Men jeg har ikke slutta å skrive tøysete barnebøker, altså, jeg jobber videre med serien min om Brokkolibanden, og har fire manus jeg også driver på med. Det ene er så og si ferdig. Jeg er veldig glad i disse fortellingene der jeg kan gi teite voksne en lærepenge og heia på barna. Men ingen av dem er helt uten alvor, i alle disse fortellingene er utgangspunktet dumme ting som voksne gjør og sier til barn. Når dette skjer i bøkene, da må jeg bare la barna ta hevn, enkelt og greit. Smaken av egen medisin er noen ganger det eneste som hjelper når voksne er teite.
Gjør det, gjør det, gjennomfør det!
Gode avtaler mellom forfatter og forlag, slik dere jobber med i dag, men også avtaler som gjør det lettere for selvpubliserende forfattere og småforlag å kunne bli med på de arenaene som selger bøker. Det er mange flinke forfattere, og mange bra bøker der ute.
Og så brenner jeg jo litt ekstra for barnelitteraturen, da. Jeg tror vi trenger enda flere gode barnebøker, og for å produsere flere gode bøker må man ha flere gode forfattere. Det kan vi få ved å gi forfatterne bedre vilkår.
Og til slutt, innkjøpsordningen. Den er ikke helt grei for småforlagene slik den er nå. Den økonomiske risikoen er alt for stor når man ikke kan være med på den selektive ordningen, og der er man per i dag utelukket alt for tidlig. Jeg skulle heller hatt ordningen slik den var for noen år tilbake, der man i stor grad kunne velge ordning selv, riktignok med et påmeldingsgebyr. I dag risikerer jeg som barnebokforfatter å måtte gi bort 1680 papirbøker til bibliotekene. Det har jeg ikke råd til.
Les mer om denne spennende forfatteren på https://bjerkelienforlag.com