Logo Forfatterforbundet
Forfatter Elin Hansen. Foto: Arvid Larsen
Forfatter Elin Hansen. Foto: Arvid Larsen

Møt Elin Hansen

Tastaturprat :
Idéen bak spalten er å bli litt bedre kjent med norske forfattere på en uformell måte. Det stilles et fast sett med spørsmål som forfatterne svarer på.

Elin Hansen utga i 2019 den historiske romanen Ildtunger på eget forlag. Romanen ble kjøpt inn av Kulturrådet og har blitt trykket i to opplag.  Handlingen i romanen finner sted i Vadsø på 1600-tallet da det var vanlig å henrette folk på bålet for den alvorligste kriminalitet man kunne begå på den tiden: trolldom.

Elin kommer opprinnelig fra Vadsø, men har bodd i Bodø siden 1989. Hun er mamma til to, mormor til to og farmor til to.  Hennes debutbok er nå utsolgt, men finnes fortsatt som både e-bok og lydbok (Storytel). Bok nr 2 er i anmarsj. 

Når begynte du å skrive og når ble skrivingen et forfatterskap?

Jeg har skrevet siden jeg var ungdom. Mitt første manus ble skrevet for skrivebordsskuffen (der ligger det enda, og blir nok aldri publisert) på 90-tallet. Da jeg i 2015 besøkte Heksemonumentet i Vardø, ble jeg så berørt av dommene som henger på veggen der, at jeg bestemte meg for å lage en historie rundt det å bli forhåndsdømt på grunn av rykter og sladder, og konsekvensene av det. Slik ble ideen om Ildtunger til, altså ilden på menneskenes tunger, og forfatterskapet var i gang. Bok nummer to er i anmarsj.

Fortell kort om hvordan du skriver og arbeider frem dine bøker

Jeg skriver et kort plott først, der jeg skisserer hovedtrekkene i handlingen. Deretter lager jeg overskrifter til alle scenene som jeg mener må til for å arbeide frem handlingen. Når jeg begynner å skrive, blir mye endret underveis, og når jeg så begynner å arbeide med redaktør, blir alt totalforandret. Det er utrolig fascinerende hvordan forvandling kan skje i en slik prosess, og veldig lærerikt.

Hvor skriver du?

Hjemme i sofakroken er en vanlig plass. Jeg har også en leilighet i Sulitjelma, ca 9 mil fra Bodø, der jeg pleier å «isolere» meg når jeg trenger å arbeide intensivt. I tillegg har jeg en skriveplass i et lokale som jeg leier sammen med ni andre personer, en kombinert skrivestue og atelier (jeg maler litt også). Og så sitter jeg noen ganger på kafé og skriver. Det kan være ganske inspirerende.

Hvordan var prosessen med å utgi bok for deg ?

Jeg hadde bestemt meg for å gjøre alt selv for å lære, så jeg brettet opp ermene og innstilte meg på at «ingen ting er umulig». Jeg syns egentlig det var gøy. Jeg ser på meg selv som en bokgründer. Jeg er bedriftsleder og ansatt, produksjonssjef og markedsføringsansvarlig, i mitt eget forlag, Maudsdatter AS. Det er hardt arbeid, og det var jeg også forberedt på, men det var ikke så ille som jeg hadde blitt forespeilet av andre som har gitt ut bok selv. Jeg klarte det, og da kan alle andre klare det også.

Hva arbeider du med ved siden av ditt virke som forfatter?

Jeg er sykepleier, og arbeider litt freelance med vaksinering ved siden av skrivingen.

Hva leser du selv? Er det en bok eller flere som har hatt betydning for ditt eget virke som forfatter?

Jeg er glad i spenningsromaner. Det trenger ikke å være krim, bare det er spennende. Ken Follets Stormenes tid, som består av to bøker: Sverdet og korset, og Katetralen, var bøker som virkelig inspirerte meg til å skrive selv. Ellers leser jeg mye forskjellig: Alt fra Mo Hayder via Carlos Ruiz Zafòn og Jan-Philipp Sendker til Jodi Picault, Karin Fossum og Hanna Kent. Pluss at jeg leser bøker som forfatterkolleger har skrevet. For eksempel Enok til Bjørn Johnsen. Den siste er Eva Salhus Winther sin bok, Lukk meg i ditt hjerte inn, en krim som har handling i lokalmiljøet mitt, nærmere bestemt Fauske. Akkurat nå leser jeg Amahl Pellegrino: Fotballproff mot alle odds. Og så har jeg «hundre» bøker på leselisten. De neste som står for tur er Ingebjørg Arvola: Kniven i Ilden, Irene Larsen: Der det gror skierri, og for ikke å glemme Ellen Hofsø sine to bøker: Elvesang og Soldråper.

Hva skriver du på nå?

Oppfølgeren til Ildtunger, Fremmed. Den foregår tohundre år senere, altså på 1800-tallet. Den starter i Finland og slutter i min barndoms bygd, Vestre Jakobselv utenfor Vadsø. Det er ikke en direkte fortsettelse av den forrige boken, men noen elementer fra den er med.

Har du noen gode råd til aspirantmedlemmene våre som ennå ikke har debutert?

Man må sikte i midten av blinkskiva og ikke gi opp om man ikke treffer på første forsøk. Hvis man ikke gir seg, treffer man til slutt. Noe som er til hjelp for meg i vanskelige stunder, når manusallergien herjer som verst, er å sette meg godt til rette, lukke øynene og visualisere det som er mitt høyeste ønske for boken, se for meg at det jeg vil skal skje, faktisk skjer. Det hjelper på motivasjonen.

Hva synes du Forfatterforbundet skal arbeide mer med i fremtiden?

Åh, det var vanskelig å svare på, det er jo en del som jobbes med allerede. Kanskje enda mer med økonomi for forfattere? Stipendordninger for flere, for eksempel.

 

Du kan lese mer om denne spennende forfatteren på hennes hjemmeside:  https://maudsdatter.no/

 

Du finner flere artikler under: