De to påstandene, som framkommer som sitater fra leder Heidi Marie Krizniks innlegg på et medlemsmøte, er 1) at Den norske Forfatterforening (DnF) ganske lenge har vært uvitende om at det foregår forhandlinger om en ny normalkontrakt og 2) at Forleggerforeningen uttaler at en ny normalkontrakt uten DnF ikke er en ny normalkontrakt.
La oss ta det åpenbare først: Forfatterforbundet (FF) og DnF er parter i normalkontrakten for voksen skjønnlitteratur. Den tredje parten er Forleggerforeningen. Det eksisterer dermed to likelydende normalkontrakter for voksen skjønn i dag: Én mellom FF og Forleggerforeningen, og én mellom DnF og Forleggerforeningen.
FF og DnF er begge i sin fulle rett til å forhandle en ny normalkontrakt med Forleggerforeningen. Organisasjonene kan forhandle en ny normalkontrakt sammen, eller de kan forhandle hver for seg.
Helt siden starten av 2022 har Forfatterforbundet tilkjennegjort i møter overfor DnF at FF ønsket å reforhandle normalkontrakten. FF har også vedtatt dette i vårt eget landsmøte 30. april i år. Det er med andre ord et kjent standpunkt for omverdenen.
31. mai i år, etter en rekke møter i den såkalte realisasjonssaken, med skribentorganisasjonene på den ene siden og forleggerne på den andre, ba FF om en tilbakemelding fra DnF og NBU på om de ønsket å bli med på en strategi der man krevde at forleggerne frøs praksisen med realisasjon en viss tid, og at skribentorganisasjonene heller innledet forhandlinger om ny normalkontrakt. Svaret fra DnF og NBU var at det ønsket de ikke. De ville fortsette å diskutere realisasjon. De sto de selvsagt fritt til. Men FF har altså spurt DnF om de vil være med på de forhandlingene som nå pågår.
Påstanden om at DnF ganske lenge har vært uvitende om at det foregår forhandlinger om en ny normalkontrakt, kommer dermed i et merkelig lys. DnF må ha hatt kjennskap til FFs landsmøtevedtak, DnF har vitterlig blitt gjort kjent med FFs intensjon om å starte forhandling skriftlig i mai i år og allerede 8. juni i år ble forhandlingene omtalt i media med bilde av både FFs og Forleggerforeningens forhandlingsutvalg.
Det er rett og slett ikke mulig at DnF ikke skulle ha kjent til at forhandlingsprosessen var i gang allerede i juni i år.
DnF hevder at Forleggerforeningen har gitt en slik forsikring. Men i lys av at FF, som i øyeblikket forhandler med Forleggerforeningen om en ny normalkontrakt, ikke har noen slik informasjon, kan ikke denne påstanden sees som noe annet enn et forsøk på å ugyldiggjøre forhandlingene som nå har pågått mellom FF og Forleggerforeningen i et halvt år. En slags nulling av den til slutt framforhandlede kontrakten.
Det er vanskelig å tolke denne andre påstanden fra DnF annerledes enn at organisasjonen i fullt alvor mener å ha monopol på Normalkontrakt på litteraturfeltet. La oss nå for eksperimentets skyld anta at det faktisk skulle bli slik at DnF hadde innflytelse nok til å definere at andre aktører ikke kan opptre fritt på samme felt som dem selv. Hva slags arbeidsrettslig tilstand ville det medført? Jo, i praksis kunne FF da like gjerne forhandlet med DnF.
Så absurd er heldigvis ikke det profesjonelle organisasjonslivet. Vi minner for øvrig om EUs nye retningslinjer som vil gi selvstendig næringsdrivende i hele EU rett til å inngå kollektive avtaler. Det er liten grunn til å tro at ikke også norske myndigheter vil akseptere dette. I tillegg gir den foreslåtte Bokloven anledning til å inngå kollektive normalkontrakter.
Forfatterforbundet ser fram til en fortsatt god forhandlingsprosess med forleggerne. Og for ordens skyld: Vi har ikke trukket tilbake invitasjonen til DnF om å tilslutte seg forhandlingsprotokollen og bli med videre på forhandlingene. Det må de gjerne.
Forfatterforbundets styre
Elena Guttormsen Ingrid Vigerust Kallestad Trond Vernegg
Jan Erik Øvergård Eystein Hanssen