Møt Lars Helle

Lars Helle har  et ørlite jubileum til våren; hans tiende krimbok er kjømda. I tillegg til sine ni tidligere krimbøker har han utgitt 10 fagbøker.

Lars er 65 år, og utdannet pedagog. Etter endt lærerutdanning jobbet han 12 år i skolen før han tok hovedfag i pedagogikk og begynte å undervise lærerstudenter ved Universitetet i Stavanger. Nå har han gått av med pensjon.

Når begynte du å skrive og når ble skrivingen et forfatterskap?

Den første fagboken kom i 1996, så vi må vel kunne si at jeg begynte på midten av nittitallet. Den første krimboka kom i 2004. Jeg synes det er vanskelig å si når dette ble et forfatterskap, men jeg vil vel tro at det skjedde etter fagbok to, etter det var skrivingen blitt en del av meg. Krimskrivingen begynte jeg på fordi jeg så etter en ny utfordring, og etter de tre første utgivelsene antar jeg at jeg begynte å betrakte meg selv som forfatter.

Fortell kort om hvordan du skriver og arbeider frem dine bøker

Hmm, jeg tror det foregår omtrent på følgende måte: Jeg får en idé til intrigen, men det går lang tid før jeg setter noe på papiret. I begynnelsen må ideen bare få modne. Når jeg først setter meg ved PC-en, har jeg følgende klart: Begynnelsen, slutten og en del nøkkelscener. I tillegg har jeg skapt de viktigste personene. Så setter jeg i gang, og da er jeg ganske spent på hvor skrivingen vil føre meg. Jeg har forsøkt å lage et grundig synopsis med oversikt over hva som skal skje i hvert enkelt kapittel, men allerede i kapittel to måtte jeg legge det vekk fordi fantasien førte meg inn på stier jeg aldri hadde tenkt på. Jeg skriver fort, og har i første omgang bare som mål å få skrevet ut intrigen. Deretter går jeg utallige runder hvor jeg går kritisk gjennom språket, forsøker å gjøre personene til «virkelige» mennesker av kjøtt og blod, gjøre scenene mer intense og alt det andre som gjør en bok god.

Hvor skriver du?

Overalt egentlig, så sant jeg har en datamaskin tilgjengelig, men det blir fortrinnsvis på hytta eller hjemme. Det som er også er viktig, er at jeg har musikk tilgjengelig. Jeg er et barn av 70-tallet og trenger 70-talls rocken som inspirasjon.

Hvordan var prosessen med å utgi bok for deg ?

Det var et vanskelig spørsmål. Som de fleste ble jeg refusert i begynnelsen, men heldigvis fikk jeg tilbakemeldinger som jeg lærte av og jobbet bevisst med, og så en dag i 2002 tok redaktør Per Bangsund kontakt, og arbeidet med debutromanen, Når demningen brister, gikk inn i en ny fase. Siden jeg hadde gitt ut flere fagbøker, visste jeg til en viss grad hva jeg gikk til, men det skal ikke stikkes under en stol at jeg ikke hadde peiling på hvor mange runder man måtte gå før redaktøren sa at boka var «gryteklar».

Hva arbeider du med ved siden av ditt virke som forfatter?

Jeg har gått av med pensjon, så for øyeblikket er jeg fortrinnsvis bestefar og forfatter. Det er uvisst hvilke av de to rollene som tar mest tid.

Hva leser du selv? Er det en bok eller flere som har hatt betydning for ditt eget virke som forfatter?

Jeg har alltid vært et lesende menneske. Min far var redaktør og min mor journalist og oversetter. Som 11-åring plasserte far meg i sofaen med Kristin Lavransdatter, det gikk fint første bind, men ble kjedelig i lengden. Da stakk mor til meg Agatha Christie, og det funket bedre. Fram til hovedfag leste jeg det meste, men i den prosessen leste jeg så mye fag at jeg måtte ha noe lett på senga. Så da havnet jeg i kriminallitteraturen for alvor. Noen spesifikk bok er det vanskelig å peke på, men jeg tror Agatha Christie og de klassiske kriminalromanene har satt dype spor. Jeg er opptatt av at boka skal være som en gåte som leseren skal forsøke å løse. Eksempelvis er den kommende boka mi inspirert av Bernard Borge/Andre Bjerke og John Dickson Carr. For meg er det viktig å kombinere humor med spenning. Kunsten er å ikke la humoren slå i hjel spenningen, og det jobber jeg fortsatt med.

Hva skriver du på nå?

Jeg har alltid flere prosjekter gående, men det viktigste for øyeblikket er en av de siste rundene på en ny Kurt Stille-bok, Den som hengir seg til Djevelen, som kommer til våren. Det er en forhåpentligvis spennende blanding av gammel overtro og dagsaktuelle tematikker. I tillegg har jeg skrevet om lag en tredjedel av det jeg tror blir Kurt Stille 4. Den er såpass prematur at jeg nøyer meg å si at den vil noe annerledes enn de andre.

Har du noen gode råd til aspirantmedlemmene våre som ennå ikke har debutert?

Jeg tror slike ting er individuelt. Det som funker for meg, funker ikke nødvendigvis for dem. Men en ting er klokkeklart: Vil du skrive, må du lese. Ellers tror jeg nok det er viktig å bestemme seg for sjanger, og spisse lesingen inn mot den. Lek med formuleringer. Skriv ned formuleringer du liker og forsøk å finne ut hvorfor du likte akkurat dem. Men det viktigste er vel å ha tro på det du driver med og jobbe hardt med det. Hardt arbeid trumfer det meste.

Hva synes du Forfatterforbundet skal arbeide mer med i fremtiden?

Først vil jeg si at jeg er veldig glad for at Forfatterforbundet eksisterer og at de har tydelige kriterier for hva som skal til for å oppnå medlemskap. Det sier seg selv at den nye bokloven må være et satsingsområde. Videre tenker jeg at strømmemarkedet, i hvert fall for meg, framstår som en smule uoversiktlig. Men det viktigste er at de fortsetter som de stevner.