En stadfestelse av når skrivingen startet er vanskelig. Jeg vet heller ikke når «et forfatterskap» starter. Startet det med min første bok i 2010 eller startet det lenge før. Ingen aning.
Hm, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal svare på dette «Hvordan du skriver»? Bøkene blir til lenge etter tanken. Jeg jobber ulikt med ulike genre, men samtidig på samme måte når det kommer til intensitet og kontinuitet.
Overalt. Gjerne rundt folk. Gjerne i isolasjon.
Jeg trodde alt kom til å ordne seg bare jeg fikk utgitt en bok. Lite endret seg. Virkeligheten kontra forventningene sto som magnetiske poler mot hverandre. Ennå.
Mitt virke er forfatter og billedkunstner. Men jeg sper på med ulike oppdrag for forlag og litterære konsultasjoner. Per i dag er jeg også styreleder i Samisk Kunstnerforbund og jobber med det.
Jeg leser mye poesi. Leser mye drama. Jeg elsker gamle barnebøker og min mor har samlet på barnebøkene hun leste for meg. Jeg går ofte i barnebokeksjonen av bokhylla når jeg er på besøk hjemme, plukker ut favoritter; Nysgjerrige Nils, Ruffen, Gunda gravemaskin, Lupinella, Æsops fabler. I poesien kommer jeg ustanselig tilbake til Ellen Einan, en undersnakket poet som farget språket inn i sin beste stas. Toni Morrison er også en forfatter jeg søker til, hennes presisjon i språk og plot et uslåelig, boka Sangen om Solomon må leses før alle dør.
Jeg har parallelle prosjekter. Både fiksjon og fakta. En ny barnebok er i ferd med å ta form. Et romanprosjekt er på trappene. En faglitterær utgivelse er i sin beste emning. Man får se.
Les. Skriv. Les mer. Skriv mer. Aldri godta nei for et svar. Prøv. Feil. Prøv på nytt. Feil på nytt. Les. Skriv.
Stipender er essensielt. Men det fellesskapet som en forening gir, betyr stort mye for veldig mange, skap møteplasser. Legg til rette for samarbeid. Gi informasjon. Vær folkelig.