Jeg har alltid likt å skrive. Opp gjennom årene har jeg skrevet tekster og dikt på ustrukturert vis. Da jeg bikka 30 tenkte jeg det var nå eller aldri. Da begynte jeg å skrive mer målrettet. Det store målet var å skrive en roman, men det løsna ikke før jeg kom inn på Cappelens Krimforfatterskole. Der ble jeg gira på spenningslitteratur, og bestemte meg for ikke å gi meg før jeg ble utgitt.
Det har startet med et tema som jeg finner interessant og gjør en god del research på. Så får jeg noen ideer til scener som jeg skriver ut. Arbeidet fram til et førsteutkast er temmelig ustrukturert. Så begynner arbeidet med redigering og rydding, i flere runder.
Jeg sitter til daglig på Norra Station Coworking i Östersund. Kreativt sett jobber jeg kanskje best alene, men der får jeg et arbeidsmiljø som gir meg mye energi.
Jeg forsto nok at det var mye arbeid, men ikke så omfattende og langvarig som det ble. Debutromanen min var en lang og seig prosess, men jeg lærte utrolig mye på veien.
Fram til nå har jeg jobbet som sykepleier, men har for tiden tatt en pause for å satse på forfatterskapet. Så nå gjør jeg det jeg alltid har hatt lyst til – å skrive hver dag.
Jeg liker å lese variert, for å få ulik input. Det siste året har jeg valgt forfattere med godt språk, for selv å utvikle meg på det planet.
Et langt år inne i hodet på en seriedrapsmann ble litt tungt, så jeg måtte ha en pause fra drap og dystre sinn. Derfor skriver jeg nå på noe jeg håper kan bli en barnebok. Snart skal jeg starte opp med å skrive enda en krimroman med Silje Andersen i hovedrollen, men så lenge koser jeg meg med å skape et fantasiunivers.
Ikke gi deg. Fortsett å skrive, og ha alltid trua!
Jeg synes Forfatterforbundet skal fortsette den gode jobben med forfatteres rettigheter. Og å skape et inkluderende miljø for alle forfattere.