Logo Forfatterforbundet
forfatter Steffen Sørum
Forfatter Steffen Sørum. Forfatterbilde Gyldendal forlag/privat

Møt Steffen Sørum

Tastaturprat :
Idéen bak spalten er å bli litt bedre kjent med norske forfattere på en uformell måte. Det stilles et fast sett med spørsmål som forfatterne svarer på.

Steffen René Marandon Sørum beskriver seg som hvit mann 40 pluss. Han debuterte som forfatter tidlig i tjueårene med boka Du elsker meg på Tiden forlag. Senere har han utgitt flere bøker for både voksne, ungdom og barn.

Når begynte du å skrive og når ble skrivingen et forfatterskap?

Jeg har alltid likt å dyrke fantasien og drømmer. Forfatter ble jeg først da jeg tidlig i studietiden hamret ned noen tekster som jeg viste til forfatterkompis Lars Ramslie. Han tittet på tekstene over en øl på Bar Boca og mente jeg burde sende noen av dem til forlaget hans og redaktøren Geir Gulliksen – noe jeg gjorde. Samtidig søkte jeg Skrivekunstakademiet i Hordaland. Jeg endte opp med å få antatt bok, antatt tekster i tre antologier og plass på Skrivekunstakademiet på samme år. Skikkelig pangstart!

Fortell kort om hvordan du skriver og arbeider frem dine bøker?

Familieliv og jobb spiser opp mye av tiden. Jeg har svært lav narsissist drive og har alltid tenkt at familie og jobb kom før egen skriving. Det forundrer meg at jeg klarte å skrive ungdomstrilogien Dødsengler på fire år i full jobb og med masse på privaten. Jeg aner ikke hvor jeg fant tiden.

Hvor skriver du?

Jeg skriver som regel hjemme, eller på kontoret før arbeidsdagen starter. Dessverre er jeg ikke flink til å sette av nok tid, eller fast tid hver dag. Derfor kommer det i perioder. Noen ganger benytter jeg meg av ettermiddagene når jeg er på DKS-turne. Turnelivet har vært glimrende til skriving før, men nå er jeg kanskje litt for gammel til å orke det etter tre skoleoppdrag. Ha ha.

Hvordan var prosessen med å utgi bok for deg ?

Jeg debuterte i 2000. Det var et magisk år. Aldri før eller senere har debutanter fått like mye oppmerksomhet. Man ble behandlet som en rockestjerne (selv om man ikke oppførte seg som en). Det sto i sterk kontrast til skriveprosjektene mine som var mer lavmælte. I prosessen hos Geir Gulliksen skrev jeg mellom hyppige møter. Det var en fin start og gjorde mye for utviklingen. I dag ser jeg at det er vanskeligere å nå gjennom lydmuren.

Hva arbeider du ved siden av ditt virke som forfatter ?

Siden jeg debuterte ganske tidlig som forfatter (22) har jeg alltid studert og jobbet ved siden av skrivingen. Har aldri hatt  selvtilliten til å vie 100% av tiden til egen skriving som mange kollegaer har gjort. Kanskje en kombinasjon av dårlig samvittighet (forsørge barna) og samtidig manglende ego? Jeg jobbet 19 år hos Cappelen Damm som forlagsredaktør for barne- og ungdomsbøker. En veldig givende jobb, men jeg møtte lite forståelse for at jeg ville skrive selv. Skulle jeg overleve som forfatter måtte jeg ut.
I dag jobber jeg som studieleder og forsker hos Norsk Barnebokinstitutt. Her har jeg 15 studenter i kull som jeg følger i to år. Kreativ skriving, eksperimentering og nyskapning står høyt i kurs her, og jeg får til og med lov å fokusere noe på egen kunstnerisk virksomhet. Kristin Ørjasæter, direktøren her hos NBI, sa til meg nylig: Nå må du huske på å få tid til å skrive selv. Det opplevdes utrolig raust og fint. Det hadde jeg ikke hørt på 20 år i forlagsbransjen.

Hva leser du selv? Er det en bok eller flere som har hatt betydning for ditt eget virke som forfatter?

Jeg leser utrolig variert. Sakprosa, barnelitteratur, tegneserier, samtidslitteratur og klassikere. Som forfatter av sakprosa for barn blir det mye research. Som studieleder en del teori om skriving. På fritiden leser jeg gjerne såkalt populærvitenskap og norske forfattere.
Jeg var nylig i USA og besøkte naturlig nok flere bokhandlere. Jeg må si at jeg noe bekymret over den stille sensuren som skjer nå. Det var ikke mange bøker der som tør å utfordre leserne i redsel for at noen skal premieres for å finne noe krenkende. På vei ut av butikken fleipet jeg om at det hadde vært morsomt å sette boka Sataniske vers på hylla. Samme kveld på flyplassen Newark kom nyheten om at Salman Rushdie hadde blitt knivstukket. Det fikk meg til å tenke: Ville dagens sensitivitetslesere latt det manuset gå gjennom? Sannsynligvis ikke. Dermed ble kanskje Salman Rushdie henrettet (om ikke fysisk) som forfatter en eller annen gang de siste 5-6 årene, ikke fra Iran, men fra vesten.

Hva skriver du på nå?

Etter en researchtur til USA jobber jeg sammen med Eldrid Johansen med tredje boka i serien Girlskate for Gyldendal. Det er ikke sikkert vi kommer med en tredje bok her, men vi skal hvert fall jobbe med det. Ellers skriver jeg på et større tegneserieverk som mangler tegner (ingen støtteordninger for oss som skriver manus til tegneserier btw) og en sakprosabok for ungdom.

Har du noen gode råd til aspirantmedlemmene våre som ennå ikke har debutert?

Ikke gi opp hvis du møter veggen hos forlagene. Bruk litt penger på en egen konsulent – noen gode som du kan stole på. Les hva de sier minst ti ganger.
Ikke hopp på de mest lettbeinte skrivekursene på nettet. Skriving er ikke 1-2-3. Skriving kan være to skritt frem og tre tilbake og noen ganger en lang prosess x 3. Hvis du har tid og råd: Gå på seriøse skriveskoler som Skrivekunstakademiet i Hordaland, Bø eller Forfatterstudiet hos Norsk barnebokinstitutt. Her møter du skrivende som deg selv, dyktige forelesere, veiledere og medstudenter som over tid kan bidra til å styrke deg som forfatter eller realisere forfatterdrømmen.

Hva synes du Forfatterforbundet skal arbeide mer med i fremtiden?

Jeg syns forfatterfeltet i lang tid har vært preget av en nyliberalistisk markedstenkning der høy produksjon og vekst dominerer. Forfattere som søker stipend hos de andre foreningene, må vise til høy produktivitet for å få stipend. Det gjør at forfattere som bla. meg selv som må bruke tre, fire år på store prosjekter havner på utsiden. Hos FF har man tatt en tydelig dreining vekk fra dette og mer fokus på hva som det faktisk søkes midler til. Det mener jeg er klokt. Markedet har lenge vært preget av overproduksjon.
Vi må erkjenne at det tradisjonelle forfatter og bok-bildet er under endring. Samtidig som færre leser og papirboka mister sin relevans, kjemper konservative krefter for status quo. Som forfatter har jeg skrevet for spill og utviklet konsepter utenfor boka, men samtidig innenfor litteraturen. Slike prosjekter faller mellom to stoler. De verken utgis eller støttes, men har stor appell hos dagens lesere. Ingen forlag har seriøse forsøk på å utgi litteratur utenfor den tradisjonelle bokflaten. Kulturrådet formgir støtteordninger som mer enn noe annet preger hva som utgis. Skal vi sørge for nyskapning innen feltet må FF jobbe med å endre synet på hva bok er og få endringer i systemet.
Tegneserier er i vinden og det kjempes for gode støtteordninger for tegnerne. Jeg skulle gjerne sett stipender for dem som skriver tekst og manus til tegneserier også. Slik er det ikke nå.

Du finner flere artikler under: