– Jeg har alltid likt å skrive og har i mange år ønsket å skrive min mors historie, forteller forfatteren, – men livet ble fylt opp med så mye annet i mange år, så det var først da jeg gikk av med AFP at jeg fikk tid til å sette meg ned og skrive.
Østerbø forteller at hun uansett ikke kunne ha skrevet boken mens moren fortsatt levde. Moren var en som ikke ville ha oppmerksomhet, og forfatteren gikk derfor mange runder med seg selv før hun startet skrivingen. Hun landet allikevel til slutt på at boken måtte skrives; historien var viktig og det var på høy tid at disse kvinnene ble hedret for kampen de sto i.
– Ingen snakket om dette med alenemødrene og barnas skjebner. Skammen og fordømmelsen fra storsamfunnet fikk enorme konsekvenser for dem det rammet. Mødre ble skambelagt og stigmatisert, barn bortadoptert eller satt på barnehjem. Og dette til tross for at nesten enhver familie har en «skammens mor», sier hun.
Hver uke får Østerbø tilbakemeldinger fra lesere over hele landet som er begeistret for boken, men som også kan fortelle henne om tragiske skjebner som følge av behandlingen de og barna ble utsatt for.
– Det var avgjørende for meg at folk fikk kjennskap til alenemødrenes situasjon på 50- og 60-tallet. Samtidig ville jeg legge vekt på hvor viktig kvinnekampen har vært for å fjerne skammen og stigmatiseringen av enslige mødre. Mange har rett og slett ikke vært klar over hvor tøft disse kvinnene egentlig hadde det, og det i en tid som ikke er så langt vekk fra vår egen.
I dag ser leserne på min mor som den store helten. Det at hun tok belastningen med å beholde meg og hente meg fra barnehjemmet under de vanskelige forholdene, blir sett på som en stor bragd av leserne.
Det er en ære Østerbø synes hun fortjener.
Forfatterens egen mor, Aslaug, kom fra Sogn og fikk huspost i Bergen på 50-tallet. Hun forelsket seg i en sjømann og fikk etter hvert Anita utenfor ekteskap. En skjebne som både var skambelagt og uakseptable i datidens Norge. Ofte ble de vordende mødrene sendt vekk for å føde og mange tvunget til å adoptere bort barna. Selv måtte Aslaug sette bort Anita på barnehjem de to første årene for å kunne beholde husposten sin. Da hun hentet datteren ut igjen, levde de nærmest på nåde hos den rike direktørfamilien moren arbeidet for.
– Dette er kvinner som ble sviktet både av barnefaren, familie og samfunnet for øvrig., sier forfatteren, – mor var så skamfull at hun ikke torde å nevne meg for familien før jeg var fire år, men til tross for skam og en vanskelig tilværelse ga hun meg en trygg og god oppvekst. Mor klaget aldri, selv om hun måtte tåle mye på grunn av det valget hun hadde tatt.
Da Anita bestemte seg for å skrive romanen, var hun bevisst på at hun ville skrive en handlingsfylt og drivende roman om det vanskelige temaet. Hun brukte mye tid på å bygge opp historien slik at den ville fenge leserne fra første side. Hun tenkte på bøker og TV-serier som hun selv var blitt hektet på, og hva som gjorde dem så gode. Hun bestemte seg for å skrive korte, men handlingsfylte kapitler og at man gjennom hele boken skulle følge flere parallelle historier.
– Karakterene måtte dessuten være troverdige. De skulle være mennesker leserne kunne bli både glade i og sinte på. Balansen var viktig; det skulle finnes ulike personligheter både hos de som sto høyt på den sosiale rangstigen og de som sto nederst.
Historien om Anna og de fire venninnene hennes som alle får barn utenfor ekteskapet og utfordringene de møter med familie, arbeidsgivere, husverter og det offentlige, skulle bli en historie så spennende og rørende at leserne ikke ville kunne klare å legge boken fra seg. Alle tilbakemeldingene fra leserne og det vedvarende salget av boken tyder på at hun lyktes i dette.
– Responsen har vært overveldende. I tillegg til de gode tilbakemeldingene, har mange leserne dessuten anbefalt boken videre til venner og bekjente. Mange takker meg for å ha skrevet boken. Det gjør at jeg føler at jeg har bidratt med noe meningsfylt ved å skrive den.
Boken lå blant annet mange uker på bestselgerlistene og ble kjøpt inn på kjedenivå både i Ark og Norli, noe som relativt uvanlig for en indie-utgivelse. Selv nå, ett år etter at boken ble utgitt, sender Østerbø selv ut mellom 4-10 bøker om dagen i tillegg til alt salg som går gjennom Sentraldistribusjon.
Da førsteutkastet av romanen var klar, sendte Østerbø det til flere av de store forlagene, som alle takket nei. Hun fikk napp hos et par små forlag, men der var betingelsene altfor dårlige. På tross av skuffelsen over dette, lot hun seg ikke stoppe. Tanken på å utgi den selv begynte å ta form og etter en del research, bestemte hun seg for å utgi den med hjelp av BoldBooks.
– Det var viktig for meg at de som skulle hjelpe meg virket seriøse og ryddige, og jeg fikk et godt inntrykk av BoldBooks. Det var selvsagt relativt dyrt, men jeg tenkte at nå fikk det briste eller bære. Jeg var forberedt på ikke å selge en eneste bok, men bestemte meg for at jeg ikke skulle gråte over det hvis så skjedde.
Hun fikk hjelp av redaktør, språkvasker og korrekturleser, og ble del av en av Mentor-gruppene, hvor forskjellige forfattere møttes digitalt for felles støtte, råd og tips, noe som var både lærerikt og inspirerende.
I ettertid av utgivelsen har forfatteren vært glad for at hun ga ut boken selv og slik har full kontroll over utgivelsen og selv eier alle rettighetene.
– Jeg er ganske egenrådig dessuten og vil ha et siste ord med i det meste, ler forfatteren.
Hvordan fikk hun så boken ut til publikum som indie-forfatter?
– Jeg hadde jo ikke peiling, forteller forfatteren, – men jeg tenkte nå at jeg kunne begynne å skrive litt om boka på forskjellige Facebook-grupper og se om noen ble interessert. Jeg begynte med et innlegg på gruppen Bergen før i tiden og ble helt overveldet av responsen. Bare første kvelden hadde jeg allerede solgt 150 eksemplarer!
Ballen begynte å rulle videre nesten av seg selv. Folk begynte å kommentere innleggene hennes og anbefale boken videre til andre. Flere og flere bokhandlere fikk forespørsel om boken og ville selge den. Østerbø hadde opprinnelig trykket opp 1000 eksemplarer, men de tok fort slutt og hun har måttet trykke opp stadig flere. Til nå har boken solgt i 9000 eksemplarer.
Mange lesere har selvsagt etterspurt en oppfølger og den kommer! Forfatteren er nå i full gang med skrivingen og antyder at boken vil komme første halvår 2023.
Vi ønsker den suksessfulle forfatteren lykke til med skrivingen og venter spent på oppfølgeren.