Logo Forfatterforbundet
En mann sitter ved en åpen laptop med en notatbok ved siden av seg og en penn i hånden.
Gi manuset ditt en overhaling!

Redaktørens tips til selvredigering

Sitter du fast i en kvikksandlignende redigeringsprosess? Frykt ei! Vi har hanket inn en erfaren redaktør som har sagt seg villig til å dele noen tips og triks du kan bruke for å gjøre førsteutkastet ditt til den beste utgaven av seg selv, før du involverer en redaktør i prosessen.

Portrettbilde av Nina Grove Hansen aka Manusdetektiven

Nina Grove Hansen aka Manusdetektiven er frilansredaktør med 14 års erfaring. Hun jobber med fiksjon; erfarne forfattere, debutanter, indie-utgivelser og manus som skal videre til forlag. Flere av «hennes» forfattere er innkjøpt av Kulturrådet, og har mottatt solide anmeldelser. Hun beskriver seg selv som ganske krevende, og har spesielt fokus på dramaturgi, altså fortellermekanismene.

- Jeg har skrevet en bok som kommer nå i september, og den handler om hvordan man grunnleggende kan redigere eget materiale basert på de vanligste fallgruvene jeg opplever som redaktør. Etter hundrevis av tilbakemeldinger til forfattere er det mye som går igjen, her er noen av de vanligste tingene jeg påpeker i boken:

 

1. Hovedpersonen mangler et overordnet mål.

Dette målet skal de anstrenge seg for å nå hele manus gjennom og de bør møte maksimalt med motstand på sin vei. Hverken leseren eller hovedpersonen selv trenger å være bevisste på hva målet er – men forfatteren vil få en lettere jobb med struktur og fremdrift om de har det klart for seg. Skriv det gjerne ned.

 

2. Noe skal endre seg i hver eneste scene.

Mange førstegangsforfattere skriver vakkert om dagligdagse hendelser som ikke får noen konsekvenser videre i manus – soving, dusjing, spising, drikking, vandring, hvile, prating ... De hverken avslører noe avgjørende om karakterer eller lar oss oppdage noe nytt i plottet. Fordelen med fiksjon er at vi glatt kan hoppe over alt som ikke har noen funksjon! Spør deg selv; Hva skjer om jeg sletter denne scenen? Hvis svaret er ingenting, gjør det – eller skriv inn noe uventet.

 

3. Loven om avtagende utbytte gjelder alle deler av manus.

Denne dikterer at jo mer vi får av noe, desto mindre verdi får det. Det er årsaken til at klisjeer mister effekt, vi har hørt dem tusen ganger før. Dette er også grunnen til at gjentakelser i all hovedsak bør unngås. At en fin metafor bør få skinne i fred heller enn å rammes inn av to andre. Knapphet er vår venn. Én mobbeepisode i manus er skjellsettende for leseren, nummer 14 skummer vi gjennom. Ut fra én drivende god scene kan leseren nemlig utlede et liv av lidelse. Mitt beste råd til nye forfattere er å unngå det åpenbare. Alt som faller deg inn, burde du bremse opp ved og revurdere.

 

Mer generelle tips:

  • Husk at redaktøren først og fremst vil bokens beste – vi skal prøve å forutse hvordan leseren vil oppleve den. Målet mitt er at forfatteren skal ta bevisste valg hele veien, slik at de kan stå støtt i møte med markedet sitt.

 

  • Et manus utvikler seg alltid underveis i skrivingen på måter man aldri kunne forutse. De fleste av mine forfattere ender derfor opp med 3-5 runder med meg pluss en del på egen hånd. Noen ganger må man også endre tilbake noe man trodde ville funke.

 

  • Jeg setter opp alle manus i garamond 12. punkt med en og en halv linjeavstand, da ser teksten ut som en bok, synes jeg. Det er uansett et godt tips å bytte skrifttype innimellom, man ser ting annerledes da.

 

For flere tips kan du sjekke ut Ninas Facebook- eller Instagramprofil: @manusdedektiven.

Du finner flere artikler under: