Møt Ingar Johnsrud

Ingar Johnsrud har vært forfatter på fulltid siden 2017. Han skriver i hovedsak krim, og har gitt ut Beiertrilogien samt Gudmoren på Aschehoug. I tillegg har han skrevet en barnebok på samme forlag – Fargerne og den store Honningkrigen. Ved siden av bokskrivingen har han vært involvert som manusforfatter i flere TV-produksjoner, blant annet Livstid (NRK) og Heksejakt (TV2).

Når begynte du å skrive og når ble skrivingen et forfatterskap?

Skrive har jeg alltid gjort. På videregående begynte jeg som frilanser for lokalavisa, og jeg har jobbet som journalist i nærmere 20 år, hovedsakelig i VG. På et tidspunkt fikk jeg lyst til å prøve meg på noe annet enn journalistikk, og i de siste ti årene har jeg jobbet med skjønnlitteratur. Jeg sa opp jobben i VG i 2017.

Fortell kort om hvordan du skriver og arbeider frem dine bøker

Tja, si det. Det begynner vel som regel med et tema eller et felt jeg vil gå inn i, fordi jeg synes det virker spennende. Ofte vet jeg hvordan en historie skal starte, og hvor den skal slutte, og så bruker jeg tid på å jobbe ut dramaturgien som skal ta oss gjennom handlingen. Jo mer jeg skriver, jo mer opptatt har jeg blitt av karakterene. Selv om en krimfortelling skal være spennende, leke med sjangerens regler og bruke klisjeene på rett vis, er det for meg alltid forfatterens arbeid med karakterene som avgjør om historien er vellykket eller ikke. Som lesere trenger vi ikke like en karakter, men det må være noe ved dem som fascinerer og interesserer oss. Utfordringen i krim er ofte å finne balansepunktet mellom drivet i handlingen, og samtidig klare å gi karakterene dybde.

Hvor skriver du?

Som oftest på hjemmekontoret.

Hvordan var prosessen med å utgi bok for deg ?

Jeg har hatt gleden av å få jobbe med veldig gode redaktører på et veldig godt forlag. De gir meg rom til å jobbe på min måte, samtidig som de er krevende, utfordrende og smarte lesere. Jeg tror det er en viktig nøkkel for å ha en god prosess rundt utgivelsene, i alle fall for meg.

Hva leser du selv? Er det en bok eller flere som har hatt betydning for ditt eget virke som forfatter?

Jeg leser mye, men ikke så mye krim. Skal jeg trekke fram en forfatter innen sjangeren må det bli John le Carré, som kombinerte det velskrevne og elegante med en fascinerende kunnskap, sterke karakterer og drivende fortellinger, selv om han kunne trenge både 500, 600 og 700 sider for å få fram hva han hadde på hjertet. Jeg tror at mange av de aller beste fortellerne, som tidligere ville markert seg innen litteraturen, har valgt seg TV-mediet i stedet. Jeg synes serier som The Wire, Succession og de nyere, små perlene som Severance og Industry, går mye litterært drama en høy gang.

Hva skriver du på nå?

Jeg er godt i gang med en politisk thriller, Patrioter, hvor håpet er å skildre hvordan etterdønningene av Brexit og Trump, og framveksten av nye, høyreekstreme bevegelser, sosiale medier og konspirative miljøer forstyrrer uskylden i et lite og forhåpentligvis trygt land som vårt eget.

Har du noen gode råd til aspirantmedlemmene våre som ennå ikke har debutert?

Jeg tror det er klokt å se på hva en selv liker. Har du en bok eller en TV-serie du elsker, så spør deg selv hvorfor. Finn ut hva som fungerer, hvorfor det fungerer og hva det er der som du kan ta med inn i din egen prosess.

Hva synes du Forfatterforbundet skal arbeide mer med i fremtiden?

Forfatterøkonomien er i stor endring. Lesingen flyttes i økende grad over på lydplattformer, hvor du vil trenge fem – seks avlyttinger for å tjene det samme som ved et salg av en ny bok i bokhandel. Det er en utfordring. Så skulle jeg gjerne sett at vi som produserer skjønnlitteratur her i landet talte med en stemme. Jeg vet at den ballen ikke ligger hos Forfatterforbundet, men jeg mener bestemt at vi stiller svakere overfor myndigheter, politikere og forleggere, ved å være representert gjennom flere organisasjoner. Her bør Forfatterforbundet søke å være en samlende kraft.