Logo Forfatterforbundet
foto av forfatter Helge Thime-Iversen
Forfatter Helge Thime-Iversen

Møt Helge Thime-Iversen

Tastaturprat :
Idéen bak spalten er å bli litt bedre kjent med norske forfattere på en uformell måte. Det stilles et fast sett med spørsmål som forfatterne svarer på.

Helge Thime-Iversen er bergenser bosatt i Haugesund med kone og tre barn. Han debuterte i 2013 med krimromanen X og har siden utgitt Blodørn og Offiseren.

Når begynte du å skrive og når ble skrivingen et forfatterskap?

Jeg har skrevet i en eller annen form så lenge jeg kan huske. Det var likevel en tredelt inspirasjon fra Stephen King som fikk meg til å innse at dette var noe jeg bare måtte målrettet utvikle videre:

  1. Jeg liker veldig godt bøkene hans – selv de jeg egentlig ikke liker. Med det mener jeg at flere av hans fortellinger har klare svakheter, ofte mot slutten, men jeg elsker måten han bygger stemning og mysterier, skaper forventninger og kommer med overraskelser. Favorittene er Misery og The Shining som rett og slett bare er veldig gode.
  2. Hans fantastiske bok On Writing, som er god i seg selv, men enda bedre om du kjenner bøkene hans fra før. Denne har en del overordnede tips, men personlig liker jeg aller best når han forteller om hvordan både viktige momenter og bagatellmessige enkeltepisoder fra sitt liv finnes igjen i fortellingene hans.
  3. John D. MacDonalds introduksjon i Kings novellesamling Night Shift. En introduksjon jeg på det sterkeste anbefaler alle til å lese i sin helhet. Jeg var solgt allerede i startblokken. Slik begynner han:

I am often given the big smiling handshake at parties (which I avoid attending whenever possible) by someone who then, with an air of gleeful conspiracy, will say, "You know, I've always wanted to write."

I used to try to be polite.

These days I reply with the same jubilant excitement: "You know, I've always wanted to be a brain surgeon." They look puzzled. It doesn't matter. There are a lot of puzzled people wandering around lately.

If you want to write, you write.

The only way to learn to write is by writing. And that would not be a useful approach to brain surgery. Stephen King always wanted to write and he writes.

Jeg tok meldingen allerede der. Og den korte introduksjonen blir bare bedre. Les den!

Fortell kort om hvordan du skriver og arbeider frem dine bøker

Jeg prøvde meg på litt forskjellig, men fant ut at jeg har en naturlig dragning mot plott, puslespill og mysterier. Så da ble krim/thriller et ganske naturlig valg, og bøkene mine har til nå beveget seg i en kombinasjon av de to. Krimelementet der protagonisten leter etter svaret på en drapsgåte samtidig som han desperat prøver å forhindre noe grusomt fra å skje. Der kommer thrillerdelen inn.
Som regel begynner jeg med et bilde jeg ser for meg. En scene jeg blir nysgjerrig på. Så spør jeg meg hvordan jeg kommer dit, og hvordan jeg kommer meg derfra?
Når jeg har grunnidéen tenker jeg mye. Skaper et grunnlag, et grovt karaktergalleri, en inngang til historien, noen tanker om hva mysteriet handler om. Så begynner jeg å skrive mens jeg hele tiden utvikler ideen. I løpet av skriveprosessen vil gjerne et tema utkrystallisere seg som en oppdagelse også for meg. Når jeg selv oppdager tematikken jobber jeg bevisst videre med den.
På et punkt kan jeg se for meg hele historien og hva dette faktisk handler om. Da begynner jeg gjerne forfra igjen med mer kunnskap om hvor jeg skal. Mange av karakterene er ganske pregløse og like i starten. De kommer først ordentlig til live når jeg er godt ute i manuset og både bakgrunn og motiver blir klare for meg. Jeg er blitt kjent med både fortellingen og personene i den. I redigeringsfasen tilfører jeg dem også mer særpreg. Veldig mange forfattere begynner i andre enden og skaper levende karakterer først, for så å la deres veier krysses. Jeg er bare veldig glad i plott …

Så er det redigering, redigering, redigering. Etter hvert i samarbeid med en redaktør. Veldig mange skriver veldig langt og må korte inn manusene sine i denne prosessen. Jeg skriver kortere, blant annet fordi jeg bygger historien mens jeg skriver uten å brodere ut karakterer, beskrivelser osv. Jeg må derfor heller bygge ut manuset på dette trinnet.
I X var utgangspunktet et bilde jeg hadde i hodet av et åsted der politiet bare fant en finger. Hvem var den sin? Hvorfor lå den der? Hvor er eieren? Hva har skjedd? Ett av flere tema som preger denne boken er relasjonen mellom far og sønn.
Blodørn sprang rett og slett ut av det flotte landskapet på Måløy, der jeg tilfeldigvis var da jeg skrev siste kapittel til førsteutkastet av X. Det ga meg lyst til å legge en fortelling til området. Så googlet jeg Måløyområdet og fant mye spennende historie. Jeg er utdannet historiker, og selv om jeg ikke skriver historiske romaner, så er nok mine bøker i en eller annen grad preget av denne interessen. I Blodørn følger leseren to parallellhistorier fra fortiden i tillegg til hovedhandlingen fra nåtiden. Vi får på en måte se fasiten Njaal og de andre prøver å pusle sammen. Eller gjør vi det? Temaet som dukket opp her var begrepet «sannhet» og det blir litt filosofi rundt dette. Jeg ønsket også å gå fra en geografisk veldig åpen verden i X til noe som minnet mer om et klassisk lukket rom mysterium.
Ideen til Offiseren sprang ut fra en scene der Njaal ser et bilde som ikke skulle kunne eksistere. Leser du boken vil du forstå hvorfor. Her er fordommer et gjennomgangstema, men det er også mye tankespinn rundt hemmelige tjenester og ulike perspektiver på hvordan verden kan forstås. Hvorfor oppstår internasjonale konflikter?

Hvor skriver du?

Det betyr ikke veldig mye hvor det er, men jeg foretrekker å være i fred. Ikke fordi jeg ikke takler forstyrrelser. Det er mer at jeg gjør noe som føles privat, akkurat som at jeg helst går på do alene! Dermed blir det ofte hjemme, på hytten eller på ferie.

Hvordan var prosessen med å utgi bok for deg?

Forventningene var nok større i forkant av debuten enn de har vært siden. Jeg vil aller helst skrive og la andre ta seg av markedsføring og salg. Det er dessverre urealistisk. Jeg tenkte vel at når jeg først kom inn på et etablert forlag, ville det bety at boken var i bokhandelen uansett hvor man beveget seg. Sånn er det ikke i virkeligheten.
Heldigvis har jeg ingen problemer med å stille opp på alt fra å bli bokbadet, signere, la meg intervjue i alle medier og i det hele tatt by på meg selv. Blir jeg spurt om å delta på noe, så takker jeg ja så lenge det er mulig. Jeg kan nok bli enda langt flinkere til å være på tilbudssiden på eget initiativ – det er en viktig del av denne tilværelsen!

Hva arbeider du med ved siden av ditt virke som forfatter ?

Jeg jobber med dokumentasjonsforvaltning i Sjøfartsdirektoratet og har hatt lederansvar de siste ti årene. Jeg stortrives både med jobben, med arbeidsgiver og med kollegene mine. Med tanke på skrivingen merker jeg likevel at det å ha en krevende fulltidsjobb tar mye energi. Døgnet har dessuten for få timer. Jeg vil jo gjerne også følge opp barn og ha et normalt familieliv. De siste årene har flytting og to renoveringsprosjekter også krevet sitt (det siste er heldigvis snart ferdig!). Endelig liker jeg å forstå hva alle andre snakker om når det gjelder Sommerhytta eller Squid Game. Det kompliserer å gjøre som John D. MacDonald sier; skrive. I hvert fall på romannivå der jeg trenger kontinuitet i arbeidet over tid.

Hva leser du selv? Er det en bok eller flere som har hatt betydning for ditt eget virke som forfatter?

Her har jeg allerede vært innom noe, men jeg vil gjerne legge til et par enkeltbøker og en novelle jeg setter stor pris på. Kanskje først og fremst The Dice Man av Luke Rinehart (pseudonym for George Cockcroft). Denne er i mine øyne et mesterverk og med en beundringsverdig og modig avslutning som fikk meg til å nikke anerkjennende mens jeg slet med ikke å le meg ihjel. En bok som både er hysterisk morsom og tankevekkende. Rett og slett intelligent skrevet.
Jeg likte også veldig godt Life Expectancy av Dean Koontz. Igjen blir jeg fasinert av hvordan en historie bygges opp og av de uventede vendingene.
Endelig vil jeg nevne en novelle av Stephen King som finnes i tidligere nevnte samling, Night Shift. Novellen heter Quitters Inc, der tittelen antyder at noen skal få (særdeles kreativ og Stephen Kingsk) hjelp til å stumpe røyken ...

Hva skriver du på nå?

Jeg skriver dette i sommerferien, min desidert mest produktive periode. 15.000 nye ord på ti dager gjør at jeg har kommet gjennom førsteutkastet til den fjerde boken om Njaal Natland. Nå skal alt bygges om, bygges ut og gjennomarbeides. Så blir det forhåpentligvis klart for andres kritiske øyne i løpet av året. Arbeidstittel? Influenseren. Og denne gangen blir Njaal selv vitne til drapet han skal oppklare ... (der fikk dere delvis grunnidéen på kjøpet).

Har du noen gode råd til aspirantmedlemmene våre som ennå ikke har debutert?

Fortsett å skrive. Fortsett å leve ditt alternative, indre liv og lev det ut på skjermen. Og husk at det er fullt mulig å kombinere med et helt vanlig liv – det tar bare litt lenger tid. Jeg ser på skrivingen som en hobby inntil det motsatte eventuelt blir bevist. Drømmen om å ha det som levebrød kommer neppe noen gang til å forsvinne, men ikke forvent at skrivingen skal bli en fulltidsjobb som gir en normalt god inntekt i norsk målestokk. Noen får heldigvis til det også.
Lytt til dine indre valg, men lytt også til redaktøren, om du er så heldig å ha en. Redaktører har som regel lang erfaring og vet ofte hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Men de kan også ta feil. Husk at selv om skrivingen er et håndverk med gitte rammer, selv om litteraturhistorie er et studium og selv om språket er gjennomsyret av regler, så er ikke to redaktører like. Den ene velger kanskje alltid indrefilet på restaurant. Det betyr ikke nødvendigvis at alt annet på menyen er dårlig. Kanskje må du bare finne redaktøren som elsker kveite. Når det er sagt, lær deg håndverket og øv deg i språket. Du bør alltid vite hvor grensene går før du bryter dem.
Ikke lytt til den indre stemmen som forteller deg at det du holder på med ikke holder mål, at du skriver elendig, at det er best å slette alt og finne noe annet å bruke tiden på. Alle forfattere har det sånn (med mindre de har en eller annen personlighetsforstyrrelse …). Og når du endelig har boken der ute vil det alltid være noen som synes den er forferdelig dårlig. Det er ikke de du skriver for. Det er nemlig også alltid noen som elsker den. Følelsen det gir å høre fra slike lesere er ubetalelig.
Endelig: selg deg inn overalt på alle mulige måter. Gjør deg synlig, gjerne før du har utgitt noe i det hele tatt!

Hva synes du Forfatterforbundet skal arbeide mer med i fremtiden?

Forfatterforbundet gjør en formidabel og viktig jobb. Jeg ser at forbundet ledes av kompetente folk som ikke har pretensiøse illusjoner om ... vel, som er pragmatiske, rettferdige og kjemper for alles rettigheter. Jeg synes dere skal fortsette å gjøre den gode jobben dere gjør og tror dere er langt bedre egnet til å se hvor behovet ligger til enhver tid enn jeg er. Takk for at dere finnes!

Forfatteren har utgitt følgende romaner:
X (2013 på Juritzen forlag, romanen ble omdøpt til Mordkoden i lydbokformat): Boken handler om Njaal Natland, taktisk etterforsker i Kripos, som må ut i en landsomfattende, traumatisk jakt på en seriemorder.
Blodørn (2019 e-bok på eget forlag): Handlingen er stort sett konsentrert rundt et gammelt herskapshus på en øde øy der Njaal blir strandet med en liten gjeng. De blir lovet en betydelig gevinst om de klarer å løse noen gamle mysterier, men innser snart at skumle hensikter ligger bak.
Offiseren (2021 på Liv forlag): Her må Njaal finne ut hvorfor noen har kastet en mann over bord fra en vestlandsferge. Samtidig blir han kontaktet av PST angående en kodet melding som kan hinte om en forestående terrorhandling på norsk jord.
Dessuten noveller i Bonnier forlags påskekrimantologier i 2015, 2016 og 2022.

Følg ham på Helge Thime-Iversen offisiell hjemmeside

 

Du finner flere artikler under: