Sommeren 1992 leide vi en hytte på Hvaler, i de fredelige ukene ved strandkanten tenkte jeg ut en ungdomsroman, men skrev ikke ned et eneste ord. Skrivingen gjorde jeg utover høsten – om kvelden og nettene, for jeg arbeidet full tid som ungdomsskolelærer på dagtid. Da jeg hadde sendt inn det manuset, hadde jeg allerede en ny «bok» i hodet, som jeg skrev på åtte uker. Jeg sendte inn det manuset også. Ved påsketider fikk jeg en telefon fra forlaget. Begge manusene var antatt. Tror nok mitt forfatterskap egentlig begynte der, men forfatter torde jeg ikke kalle meg før jeg hadde fått utgitt fem bøker. Da skjønte jeg at jeg var «etablert».
Som regel har jeg flere jobber og prosjekter på gang, så jeg har ikke tid til å notere ned, eller skrive utkast. Jeg jobber frem hele manuset i hodet. Tenker på handling og setninger når jeg går tur, handler mat, kjører bil, eller sitter på et tog. Surrer rundt hjemme og tenker kapitler, stirrer ut av vinduet og tenker scener. Når alt er ganske klart i hodet, setter jeg meg ned og skriver. Den store testen kommer når jeg har omtrent 20 sider. Da printer jeg dem ut og leser gjennom, nøye. Hvis jeg tror det er bra nok, skriver jeg videre, ellers skroter jeg det og begynner på nytt, (og nytt, og nytt). Til det sitter. Jeg vet alltid hvordan boken skal slutte, og alltid hva den siste setningen skal være, men underveis åpner jeg opp og lar ting komme til. Ofte er det en bi-person (sidekarakter), som stikker seg frem og blir viktigere i handlingen enn det jeg hadde trodd på forhånd. Denne første gjennomskrivingen av råmanuset er verdt hele skriveprosessen. Jeg elsker å få frem alt det jeg har gått med i hodet i flere måneder, eller år, og det er så spennende å la hele det litterære universet vokse frem.
Som oftest sitter jeg på kjøkkenet og skriver. Men jeg har også reist bort for å skrive, bodd i forfatterleiligheter, eller leid et sted for en lengre periode. Satt i Praha og skrev en handling som foregikk i Oslo, på Island og skrev en bok som foregikk i Vestfold. Lånte en hytte på fjellet og skrev en grøsser for barn/ungdom … og ble skikkelig mørkredd av min egen tekst.
Da jeg debuterte med den første boken, var jeg helt «grønn». Jeg kjente ingen forfattere og visste lite om hva jeg kunne forvente. I 1993 fikk man mye oppmerksomhet som ny forfatter. Jeg var én av to debutanter på Tiden det året, og markedssjefen og redaktøren fulgte meg opp. Det var intervjuer i riks- og lokalaviser, og jeg fikk mange anmeldelser og ga radiointervjuer. Den første boken min ble også månedens bok i Ungdomsbokklubben. Det betydde et stort opplag. Jeg fikk rett og slett en drømmestart. I dagens mediesamfunn må man bruke helt andre markedsføringsmekanismer, og nye forfattere får som oftest ikke den oppmerksomheten de fortjener.
Jeg er utdannet lærer, og har jobbet i ungdomsskole og videregående i perioder. Jeg har også vært bokhandler, vært leder i NBU (Norske barne- og Ungdomsbokforfattere), og hatt ulike verv innen kultur- og skribentorganisasjoner. Jeg har turnert på forfatterbesøk og holdt skrivekurs siden 1994. I to lange perioder har jeg vært så heldig å få arbeidsstipend, og kunnet arbeide som forfatter på heltid. Nå jobber jeg deltid på en videregående skole, og underviser i norsk, og skriver. Selvsagt!
Opp gjennom årene har jeg lest «forferdelig» mange bøker. Og hadde jeg ikke vært så glad i bøker, hadde jeg nok aldri begynt å skrive selv. Jeg har fått med meg mye dramaturgi, innsikt i ulike sjangere, fortellespråk og gode/ dårlige tekster helt gratis ved å lese så mye. Hele min «forfatterutdanning» har skjedd gjennom lesing. Umulig å skille ut en, eller noen få, bøker som har betydd mest. Jeg tror alle har hatt betydning, på ulike måter. Yndlingsboken min er Trolldomsfjellet av Thomas Mann, nydelig oversatt av Per Qvale. Den romanen leser jeg igjen, og igjen.
Nå har jeg en ny ungdomsroman i trykken. Lavendelhjerte kommer i salg i august. Jeg er allerede i gang med en oppfølger, men i det nye manuset er det en av de andre karakterene som er hovedperson. Jeg er inne i den herlige fasen av råmanusskriving.
Du må ha skrevet et fullstendig råmanus. Send gjerne inn manus til flere forlag på en gang, hvis et forlag antar manuset ditt, gi beskjed til de andre forlagene så fort som mulig. Les kontrakten! Dersom det er et etablert forlag, skal du ikke betale for å gi ut din egen bok, tvert imot: Du skal ha honorar og royalty.
Hvis du tenker på å publisere selv er det mange muligheter. Vær oppmerksom på at firmaer som tilbyr en «totalpakke» med redaktør, korrektur, trykking osv. tar meget høye honorarer. Det kan virke enkelt å gå inn på en slik pakkeløsning, men du kan gi ut bok til en tredjedel av prisen hvis du selv finner redaktør og innhenter anbud på ombrekking av teksten og trykking. Jeg har selv eget forlag og har funnet gode, og rimelige, norske trykkerier. Det er mye å sette seg inn i og en bratt læringskurve, men veldig moro å stå med boken i hånden og vite at du har organisert alt selv.
Forfatterforbundet har akkurat startet prosessen med reforhandling av Normalavtalen. En spennende, og en svært viktig oppgave. Det er også viktig å få så mange forfattere som mulig med i forbundet. Det er tøffe tider og mange aktører på banen i bokbransjen. For forfattere kan det være mange avtaler/ kontrakter å forholde seg til, og vanskelig å vite hvilke avtaler man skal takke ja/ nei til. Da er det godt å ha en sterk organisasjon i ryggen.
Jeg er også opptatt av vilkårene for indieforfattere og de som selvpubliserer. Skal jeg spå, vil jeg tro at dette er noe som vil øke. Derfor er det viktig at Forfatterforbundet kan gi faglige råd og veiledning til forfattere som ønsker å gi ut bøker selv.