Som skoleelev nøt jeg å skrive stiler, som regel ti, femten sider lange epistler. Det var nesten alltid en hund med, utrolig hvordan man kan vri en stiloppgave til å omfatte en hund! Jeg begynte å skrive artikler for bladet Villmarksliv da jeg studerte, og illustrerte også mange artikler. Det var vel egentlig slik jeg begynte som forfatter, det var kjærkomne kroner i en slunken studentkasse.
Jeg vet ikke alltid hvor ideer kommer fra, mange i persongalleriet har materialisert seg selv. Protagonisten min heter Even Stranger, han er ikke politimann. Ikke alkoholiker heller. Han er tvert imot en vanlig fyr som kommer ut for uvanlige hendelser. Han er skilt med en nesten voksen datter, jeg ville ikke ha en helt som måtte kjøre til håndballkamp eller være FAU-leder. Jeg ville heller ikke skrive fra et etterforskermiljø eller en politistasjon. Ettersom jeg ikke har noen personlig erfaring med politiet, så kan jeg ikke skrive troverdig fra et slikt miljø. Derfor måtte Even Stranger være en helt vanlig mann som får helt uvanlige mysterier i fanget. Selvsagt blir politiet involvert, det handler jo om alvorlige forbrytelser, men politiet beskrives fra Evens synsvinkel. Mysteriene er så unike at midlene til å løse dem ikke ligger øverst i politiets verktøykasse, men Even er som sagt ikke politimann. Jeg har mange ideer, og så detaljplanlegger jeg etter at noen få grunnideer har sluppet gjennom mental sensur. Hovedtrekkene i historien står fast, men detaljene kommer etter hvert.
I Av dyr er du kommet gjør jeg et dykk inn i hva som er den dypeste årsakene til atferden vår i pressede situasjoner. Drapet på en eldgammel, dypt religiøs kvinne i Arendal og funn av en reiseberetning som oldefaren hennes skrev fra Afrika på 1800-tallet leder til merkelige funn som kan endre menneskehetens forhistorie. Hvor langt går du for å beskytte menneskene du setter høyest? Når slutter du å se på verden omkring deg som et sosialdemokratisk drømmeslott? Hva får deg til stedet å betrakte den som en jungel eller villmark, hvor du selv ikke står øverst i næringskjeden?
Jeg har som ambisjon å skrive 1000 ord pr dag. Det betyr at råmanus ideelt sett skal foreligge på tre måneder. Haha …. Skrivesperre skal jeg ikke tillate meg. Stopper det opp, så skriver jeg heller på en annen manusdel. Forrige roman skrev jeg over mange år med hovedhistorien i hodet, men uten å plotte den tilstrekkelig først. Klok av skade er manus nr 2 gjennomplottet!
Jeg skriver ved kjøkkenbordet eller fra sofaen. Holder akkurat på å innrede hjemmekontor, der jeg også kan ha masse bøker rundt meg, og et sted å lage illustrasjoner.
Som mange debutanter håpet jeg at forlagene skulle slåss om manuset mitt, men som tidligere forlagsredaktør visste jeg at det mest sannsynlig ikke ville skje. Gaveca forlag i Arendal ville også gjerne se manus, noe de fikk. To dager senere, sommeren 2021, var utgivelse planlagt. Produksjonstiden ble kort, for vi ville rekke Hans Olav Lahlums krimfestival i Tvedestrand. Det gjorde vi med noen timers margin. Det var kort produksjonstid, så det var intense måneder sammen med forlaget.
Jeg arbeidet med vannressursforvaltning da første krim kom ut, underveis i læreprosessen har jeg hatt flere jobber – forlagsredaktør, bibliotekar, naturforvalter og skogbrukssjef. Nå skriver jeg for en liten periode på heltid. Jeg skriver også for Store Norske Leksikon, og er fagansvarlig for et område der.
Jeg leser norsk krim for å lære av de beste. Dessuten leser jeg mye biologisk faglitteratur. Papiilon av Henri Charriere er en bok som har gjort enormt inntrykk. Av norske er De fems tegn av Hans Olav Lahlum, og Rødstrupe av Jo Nesbø favoritter. Disse tre titlene har det felles at de etterlot meg med en særegen stemning. De to sistnevnte er også beskrivelser av norsk og europeisk etterkrigshistorie, begge unike på hver sin måte.
Nå skriver jeg på bind 2 av en krimtrilogi, som henter titler fra luthersk begravelsesliturgi. Arbeidstittelen på kommende bok blir dermed Til dyr skal du bli. Historien begynner med at en kvinne blir skutt på en fortauskafe i Arendal, like ved siden av Even Stranger og kjæresten hans. Ingen hører skudd, skytteren er ingen steder å finne. Løsningen skjuler seg i en familietragedie langt bak i tid. Et merkelig likfunn i ei myr under oppklaringen gir et iskaldt bakteppe av forhistorisk mørke. Løsningen på krimgåten er mer tragisk enn til og med jeg som skriver historien først tenkte meg. Faktisk hender det at karakterer finner på ting som endrer noen utfall.
Gi aldri opp. Vær som harehunder, slipp aldri sporet. Never. Uansett hvor snirklete alt virker. Ikke prokrastiner. Har du vanskelig for å finne skrivetid og heller vil være på facebook eller Netflix enn å skrive, så gjør det. Da er kanskje ikke skriving det riktige for deg. Vær forresten skikkelig tykkhudet. Din ferdige historie er viktig akkurat for deg fordi du har lagt hele sjelen din i den, men den er ikke viktig for utgivere på samme måte. Da er den en enkelt tekst blant tusener. Den blir vurdert redaksjonelt og økonomisk. Er den interessant for andre? Dersom du får kontrakt, så GRATULERER! Du er blant den lille prosenten som har klart det, da begynner det VIRKELIGE arbeidet. Så ligger boken der til slutt, gleden er enorm. Da er setningen «Forlaget mitt gjør ingenting for boken min» svartelistet. Du selv må gjøre noe. Du er en av mange forfattere i forlaget, den nye ungen i gata. Forlaget har mest sannsynlig tjue andre titler de skal prioritere før din. Tøffe ord, men slik er det for de fleste. Skriving er livsstil og lidenskap, de færreste av oss vil samle signeringskøer ala Nesbø eller Egeland. Likevel er det lov til å drømme, til å jobbe hardt, til å forsøke. Gi aldri opp. Voff!
Forfatterforbundet har dyktige pionerer. Som medlem har jeg allerede fått mye av det jeg håpet på – møte andre forfattere å ha det hyggelig sammen med, lære av og la seg inspirere av. Jeg vet faktisk ikke hva som skulle vært bedre. Forfatterforbundet jobber jo allerede for at forfattere skal få bedre betingelser, og med kurs og samlinger. Vet du hva – jeg tror ikke jeg har noe … Forfatterforbundet er veldig bra, en ære og en glede å være medlem