Møt Ellen Vahr

Ellen Vahr er utdannet ved Handelshøyskolen i København, og har 20 års karriere bak seg fra finans og forsikring. I 2007 gikk en gammel drøm i oppfyllelse. Hun ble sertifisert som profesjonell coach og startet et inspirasjonssenter for kvinnelige gründere på Hvalstadåsen i Asker. Senteret ble en suksess, og hun ville dele sine kunnskaper og erfaringer med det å gå fra en trygg jobb til å bli en gründer. Det resulterte i sakprosabøkene Drømmekraft (2011) og Våg livet (2013) . I 2016 debuterte Ellen skjønnlitterært med romanen Gaven, som ble nominert til Bokhandlerprisen samme år, og solgt til Tyskland for utgivelse. Nå skriver hun på den tredje romanen i Idle Hour-trilogien.

Når begynte du å skrive og når ble skrivingen et forfatterskap?

Da jeg var liten, drømte jeg om å skrive. Min mor var bibliotekar, og jeg elsket å være med henne på jobb. Sitte blant rader med støvete, skinninnbundne bøker og fantasere meg bort. Jeg har alltid skrevet, både dikt og historier, men som mange andre glemte jeg drømmen min i veldig mange år. Min første bok ble utgitt i 2011. De to første bøkene var sakprosa, og det var min daværende redaktør som sa at hun var sikker på at jeg en dag kom til å debutere skjønnlitterært. Det fikk hun rett i.

Fortell kort om hvordan du skriver og arbeider frem dine bøker

Jeg har skrevet 4 romaner til nå. Alle er inspirert av sterke kvinner i min egen familie. Gaven, min debutroman, er historien om min tipptippoldemor, Anne Brannfjell, husmannsjenta fra Vardal som ble Norges mest kjente kloke kone. For meg var det viktig at romanen ble så sann som mulig. Jeg brukte lang tid på research, snakket med historikere og gravde i forskjellige kilder. Så tegnet jeg en tidslinje med alle de viktigste begivenhetene og begynte å skrive. Idle Hour-trilogien er inspirert av min bestemors historie. Hun arbeidet for Amerikas rikeste familie under første verdenskrig, familien Vanderbilt. I denne fortellingen dikter jeg friere, ser for meg kapitlene som scener i en film og lever meg følelsesmessig inn i karakterene.

Hvor skriver du?

Jeg har skrevet 6 bøker hjemme. For mitt neste skriveprosjekt har jeg planer om å reise bort. Suge inn nye inntrykk, lukter og smaker. Ikke fordi det er nødvendig for kreativiteten, for jeg kan skrive hvor som helst og når som helst. Historiene lever inni meg. Men det er godt å kunne kjenne på den friheten som forfatteryrket gir, sitte ved et vindu, se utover havet og skrive.

Hvordan var prosessen med å utgi bok for deg ?

Å skrive sakprosabøkene gikk som en drøm. Derimot fant jeg fort ut at det å skrive romaner var noe ganske annet for meg. Det var en lang prosess å skrive min første roman. Med utallige utkast. Men jeg var fast bestemt på å få det til, for jeg brant for historien. Mitt forlag og min redaktør var støttende hele veien, og hadde tro på meg. Men det viktigste var at jeg selv hadde en indre overbevisning om at jeg ville klare det til slutt.

Hva arbeider du ved siden av ditt virke som forfatter ?

Jeg arbeidet 20 år i finans og forsikring før jeg gjorde en karrieremessig helomvending og ble profesjonell coach. Jeg startet et inspirasjonssenter for kvinnelige gründere, og i denne perioden skrev jeg to sakprosabøker og en roman. Men da min første roman Gaven kom ut, og jeg opplevde at den ble godt mottatt av lesere, tok jeg et nytt stort valg: Jeg la ned senteret og ble forfatter på fulltid.

Hva leser du selv? Er det en bok eller flere som har hatt betydning for ditt eget virke som forfatter?

Jeg har alltid lest mye. Min mor, som var bibliotekar, innviet meg tidlig i god litteratur. Hun kjøpte alt fra Norges nasjonallitteratur og Mesterverk fra verdenslitteraturen til sin favorittforfatter Alice Munro og Shakespeares samlede verker, og fikk meg til å lese en bok i måneden. Da jeg gikk på videregående og skulle skrive særoppgave, kom hun hjem med romaner om utvandringen til Amerika. Jeg slukte Hauge, Rølvåg og Bojer. Nå har jeg selv skrevet en utvandrerhistorie inspirert av min bestemors reise til Amerika. I dag er det mange kvinnelige forfattere øverst på listen min, som Margaret Atwood, Elena Ferrante og Elisabeth Strout.

Hva skriver du på nå?

Nå skriver jeg på den siste romanen i Idle Hour-trilogien: Sykehuset på Ellis Island. Den første og andre boken i trilogien er Reisen til Idle Hour og Bakeriet i Brooklyn. Historien spenner fra 1916 – 1920. Min bestemor Thea arbeidet i det største byhuset på Manhattan. Hun opplevde at Amerika gikk inn i krigen, Spanskesyken som herjet, jazzen som fylte New Yorks-dansesaler og forbudstiden som nærmet seg. Det var en tid med store sosiale og tekniske nyvinninger. Det har vært et eventyr å få lov til å dukke ned i denne viktige brytningstiden i historien. Og som en rød tråd gjennom trilogien går kvinnenes frigjøring og kamp for stemmerett.

Har du noen gode råd til aspirantmedlemmene våre som ennå ikke har debutert?

Stol på deg selv. Brenner du for å skrive, så skriv! Aldri la noen ta fra deg troen. Jobb deg opp så mye motstandskraft du bare klarer, for om du en dag kommer igjennom nåløyet, må du tåle å stå i kommentarer, både gode og ikke så gode, på arbeidet ditt. Er du smart, tar du til deg den læringen du får fra kloke redaktører. De har lang erfaring med å lese og et trent blikk. Men det viktigste av alt er at du selv har tro på det du skriver, og at du har tillit og tålmodighet i prosessen. Bak lag på lag av usikkerhet og fulle papirkurver med sammenkrøllede ark, ligger gullet ditt.

Hva synes du Forfatterforbundet skal arbeide mer med i fremtiden?

Jeg er veldig glad for at vi har fått et forbund som jobber for alle forfattere. Forfatterforbundet har allerede fått til imponerende mye på kort tid og gjør en flott jobb for å skape gode og trygge arbeidsvilkår.

Les gjerne mer om Ellen på hennes forfatterside: www.ellenvahr.no