Gulraiz Sharifs debutroman mottok mye oppmerksomhet da den kom ut i 2020. Både anmeldere og lesere var begeistret og boken vant Kulturdepartementets Debutantpris for barne- og ungdomslitteratur og ble nominert til både Brageprisen, Uprisen, Bokbloggerprisen og Bokhandlerprisen. Den ble i tillegg solgt til flere land og skal bli spillefilm.
For forfatteren (f. 1984), som til daglig er lærer, var mottakelsen overveldende.
– Det var heseblesende, hektisk, stressende, jeg sov dårlig, stresset masse, var utbrent, pustet inn gjennom nesa og ut gjennom munnen med dype åndedrag, prøvde å holde fokus på livet mitt generelt, prøvde å sove, slappe mest mulig av, noe som er lettere sagt enn gjort, forteller han, – det var som en surrealistisk og magisk «ut av dæ sjæl»- og «klype seg selv i armen»-opplevelse! Det kunne ikke ha vært bedre!
Hør her'a! skildrer minoritetsmiljøet og behandler viktige tema som ære, skam, kjønn og identitet og er skrevet i en frisk stil som gjør den både original og særpreget. Det er dette folk liker ved boken. Historien om 15 år gamle Mahmoud på Oslos østkant som en sommer får i oppgave å vise Onkel Ji fra Pakistan rundt i Oslo har engasjert leserne. Til tross for at boken er utgitt som ungdomsbok, har forfatteren fått mange tilbakemeldinger fra både unge og gamle.
– Jeg likte spesielt en tilbakemelding hvor noen skrev «han kledde av oss!» Den var rå og rett fram, som en god punch!
Selveste kronprinsesse Mette Marit var også begeistret for boken, så begeistret at hun inviterte Sharif til Skaugum for et intervju/bokbad og fortalte ham at boken var hennes favorittbok fra 2020.
– Hun fortalte at hun hadde lest den høyt for Kronprinsen, at de lo høyt sammen av den, en slik tilbakemelding får man ikke hver dag. Den kan jeg leve med og fortelle barnebarna om en vakker dag, sier Sharif.
Gulraiz er selv oppvokst på Grünerløkka i Oslo, og gikk i barnehage rett overfor Deichman. Han ble tidlig interessert i bøker og litteratur, og har lest mye gjennom hele livet. Han begynte tidlig å drømme om å bli forfatter selv, men det var først da han var 34 år at han tok skrivingen på alvor.
– Da tenkte jeg at jeg må få gjort noe med drømmen min om å bli forfatter, forteller han, – Jeg følte at jeg på en måte hadde blitt komplett med kone, barn, elbil og huslån, slik det er meningen at vi skal bli, gjennom å runde grunnskolen og gjennom å ta høyere utdannelse etter endt videregående. Drømmen om å bli forfatter gjensto, jeg hadde rett og slett ikke lyst til å sitte som en gammel, gråhåret mann med sjakkbrettet og kaffekoppen foran meg, mens jeg spiller gjennom gamle legendariske sjakkpartier, og tenke «jeg burde ha gjort noe med forfatterdrømmen! Det var det trekket jeg burde ha tatt!».
Som sagt så gjort! Gulraiz begynte å eksperimentere med mange fortellerstemmer, men det var først da han fant den røffe stemmen som preger Hør her'a! at han visste at han var på rett vei.
– Den var rå, morsom, frisk, funkalicious, den fikk meg til å digge den, den var så kul!
Gulraiz ba konen sin om å begynne å legge barna slik at han skulle få tid til å skrive. Sakte, men sikkert skrev han videre på boken i notatboken på mobilen i alle små, ledige stunder.
– Jeg skrev under parkeringshus, foran butikkhyller, rett før jeg skulle plukke opp barna mine i AKS og barnehage, ved spisebordet, i senga, i elbilen, der jeg fikk sjansen, skrev jeg. Jeg ga ikke opp drømmen. Jeg jobbet kjempehardt, dag og natt, lekte videre med narrativ og dramaturgi, blødde ord utover skjermen for å si det på en teatralsk måte.
Da råmanuset var klart sendte han det til Cappelen Damm som straks tente på ideen og den rå skrivestilen.
– Cappelen Damm er verdens beste forlag, jeg kunne ikke ha fått det bedre! Redaktøren jeg fikk, jeg digger henne! Hun er heeelt sjef, en veldig snill og hyggelig dame, rett og slett en rå, grepa og ikke minst kul dame som jeg er en stooor fan av!
Og tittelen, hvor kom den fra?
– Jeg fikk den for meg da jeg tok opp mobiltelefonen i sinne og frustrasjon, for å skrive en bok, få gjort noe med drømmen min, den dagen jeg ba kona mi om å gidde å legge barna framover, slik at jeg kunne få skrevet den ferdig. Lenge leve kjærligheten!
På tross av suksessen med debutboken, har ikke Gulraiz hastverk med å utgi en ny roman.
- Jeg er veldig selvkritisk, helt ekstrem til tider, forteller han – jeg blir utbrent av det, det kan hende jeg skriver mer, og det kan hende jeg aldri skriver noe mer igjen. Jeg vil ikke stresse meg selv unødvendig, det var moro å skrive bok,. Hvis jeg har ork og tid, så kan det hende jeg skriver mer. Hvis jeg kommer med ny bok, forhåpentligvis en vakker dag, kan det være om 4-5 år, 14-15 år til og med. Jeg vil ikke stresse med det.
Vi gratulerer Gulraiz Sharif med prisen, og håper vi får lese mer fra ham i årene som kommer!
De to andre nominerte var Gul bok av Zeshan Shakar og Det hvite kartet av Cecilie Enger.
Juryen har i år bestått av Julie Lødrup (LO), Sven Henriksen (Forfatterforbundet), Ellisiv Lindkvist (Dramatikerforbundet), Mette Henriksen Aas (Fagforbundet) og Petter Vellesen (Fellesforbundet). Bård Nylund, LO, har vært juryens sekretær.