Jeg har alltid vært glad i å skrive, og puslet med kriminalhistorier i ungdommen uten at det ble til noe. Etter at jeg fikk unger (jeg har fire barn) begynte jeg å skrive på en kriminalroman. Dette ble Nådegiveren. Denne ble antatt av Vigmostad og Bjørke. En kriminalroman ble til flere, og nå har jeg en liten serie. Planen er at serien skal gå fra verdenskrig til verdenskrig. Jeg har nå kommet frem til 1922.
Jeg har mange ideer til plott i hodet. Det begynner gjerne med en situasjon (ofte et motiv eller et mord). Så spinner jeg videre på det. Henter frem en av ideene og utvikler denne til en fullverdig kriminalhistorie. Jeg utarbeider hele historien med en detaljert plan for innhold i de ulike kapitlene før jeg begynner å skrive. Karakterene og scenene er planlagt på forhånd, men jeg endrer gjerne underveis når jeg ser at historien blir bedre av det. I min første kriminalroman endret jeg morderen sent i prosessen. Jeg plotter og skriver når jeg har tid, stort sett om kveldene.
Jeg kan sitte og skrive hvor som helst, men vanligvis foregår skrivningen ved et av husets skrivebord om kvelden når ungene har lagt seg.
Min første utgivelse var som en drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg var lykkelig over at manuset ble antatt. Utover det hadde jeg ingen forventninger; jeg har alltid tenkt at skrivningen er en hobby. Samarbeidet med redaktør (jeg har hatt flere) har alltid vært givende, lærerikt og spennende. Jeg har mye å takke mine redaktører for. Etter hvert som jeg har utgitt flere bøker har trangen til å ha mer kontroll over prosessen selv økt. Det man skriver blir jo etter hvert et livsverk man selv ønsker å bestemme over.
Jeg arbeider som kreftlege (onkolog) ved St. Olavs hospital. Per tidspunkt jobber jeg i prosjekt med å innføre ny journalløsning i Midt-Norge.
Jeg leser mye forskjellig, men det går gjerne i årgangskrim. De gamle klassikerne av Agatha Christie og Arthur Conan Doyle med flere har jeg lest mange ganger, og jeg kommer til å lese dem flere ganger. Det er noe med gamle dager som fascinerer meg. Jeg kan lese samtidskrim også, men da helst som ledd i å studere andres skriveteknikk. Av alle de kriminalromanene jeg har lest, er det nok Og så var det ingen av Agatha Christie og Hunden fra Baskerville av Arthur Conan Doyle som har betydd mest for meg i min egen skrivning.
Nå skriver jeg parallelt på tre kriminalromaner. Den ene er en fortsettelse av serien om gentlemans-detektiven Astor Falkener. Vi har da kommet frem til 1925. Jeg skriver også på en kriminalroman der handlingen er lagt til Norge på slutten av 1960-tallet, men det er en frittstående roman. Den tredje romanen blir forhåpentligvis begynnelsen på en ny serie med en detektiv jeg ikke kan røpe så mye om ennå.
Fortsett å skrive, fortsett å sende inn til forlag (hvis du ønsker å bli utgitt på etablert forlag), eventuelt begynn prosessen med å gi ut bok selv. Gjør det som føles riktig for deg. Det viktigste er å skrive. Kanskje er det viktig for deg å få utgitt, kanskje ikke. Uansett valg: Hold fast på drømmen, vær tro mot det du ønsker, vær samtidig åpen for konstruktive innspill fra lesere, kolleger og redaktører. Sørg for at det du skriver (og eventuelt utgir) har den kvaliteten du ønsker.
Vanskelig spørsmål. Mitt inntrykk er at Forfatterforbundet jobber iherdig for forfatterne og er godt synlig i media. Så fortsett det gode arbeidet, blir mitt svar.
Jan Boris Stene har utgitt:
Nådegiveren (2015)
I djevelens klør (2017)
Lucifers fall (2018)
Så dyrt et liv (2019)
Inn i natten (2021) (alle i Astor Falkener-serien)
Med døden som følge (2020) (med handling fra hans egen arbeidsplass, Kreftklinikken ved St. Olav)