Fra før jeg kunne lese var jeg ukentlig gjest på biblioteket på Konnerud. Da gikk jeg rundt og kikket i bokhyllene og førsøkte å stave titlene på bøkene, mens mamma lånte bøker som hun leste høyt for meg hver eneste kveld. Høytlesing tok meg inn i en spennende fantasiverden, og litteratur har derfor alltid vært en stor del av livet mitt. Jeg har skrevet korte historier fra jeg var elleve år, som har utviklet seg til lengre fortellinger etter hvert. Det er først de siste fire årene jeg har skrevet planmessig for å utgi bøker.
Det hadde vært fint å si at jeg har funnet den perfekte skrivemetoden! Det har jeg ikke. Jeg finsliper fortsatt på teknikken. Målet mitt har lenge vært 1000 ord om dagen, men nå er den økt til 1200 ord. Det gir god fremdrift i manuset.
Selve plottet utvikler seg over tid, og det er mye tankevirksomhet før jeg begynner å skrive det ned. Det vanskeligste er å finne location for hovedhandlingen. Karakterene bor allerede i meg, og trenger å finjusteres for å passe inn i miljøet. Jeg sitter ofte på kafé og drodler ned stikkord fra samtaler jeg overhører for å få innspill til karakterene mine.
Jeg skriver hovedhandlingen først, og gjør reserarchen underveis i manusutvikling. Ofte går jeg ut i Oslos gater for å finne detaljene så leseren kjenner seg igjen, og jeg kjenne på stemningen i bymiljøet med alle sansene for å gjøre beskrivelsene mer autentisk.
Jeg kan skrive hvor som helst, men sitter ofte i stolen hjemme i stuen med utsikt mot sjøen, eller jeg sitter på Åpent Bakeri på Tjuvholmen.
For meg er skriveprosessen delt inn i faser. Når jeg jobber med plottet kan jeg sitte på kafè eller på et fly. Når jeg utvikler innledningen, hoveddelen og avslutningen må jeg ha mer ro, og sitter hjemme i godstolen min med Mac på fanget. Da har jeg telefonen på flymodus og kan skrive dag og natt uten å snakke med ett eneste menneske. Redigeringen kan jeg gjøre hvor som helst.
Det gikk over all forventning. Det var så moro! Min første bok gikk rett inn på bestselgerlisten og var der i flere uker, og den er trykket i to opplag. Den er utgitt i pocket, og lest inn på lydbok av Nils Ole Oftebro. Til tross for suksessen var det mange overraskelser underveis om hvordan forlagsbransjen fungerer og hvilke rettigheter vi som forfattere mister i det vi signerer kontrakt med et forlag. Det overrasket meg også hvor mye markedsføring som må til for å øke salget, og hvor stor makt bokhandelkjedene har.
Jeg jobber som innholdsprodusent for destinasjonsselskaper, og reiser mye for å lage markedsføring med tekst og foto for Frankrike, Spania, Tyskland og Storbritannia. Jeg har også en podkast om interiør og reise, og jeg gjør coaching for klienter.
Jeg leser vanligvis mye, men ikke når jeg utvikler nytt manus. Innen krim er Jo Nesbø selvfølgelig et forbilde, det samme er Dan Brown og James Patterson. Den franske klassikeren Madame Bovary av Gustave Flaubert leser jeg ofte på nytt. Det er noe med den finstemte skrivestilen som fasinerer meg.
Dessuten har jeg høytlesing hver uke for en gruppe med Huntington syke som bor på N.K.S Grefsenlia. De elsker også krim, og nå leser jeg Terapeuten av Helene Flood. Etter min mening burde det være mer høytlesing på institusjoner, det skaper en intim atmosfære og en helt spesiell stemning i rommet. Det er som meditasjon. Pasientgruppen jeg leser for er svært syke, og det er helt fantastisk å se hvordan høytlesingen roer dem ned, og gleder dem i en vanskelig hverdag.
Manus nummer tre i krimserien er under utvikling. Jeg holder også på med et spennende skriveprosjekt sammen med min kollega i podkasten. Det er mer en prydbok innen interiør.
Mitt beste råd er å skrive hver eneste dag. Bestem deg for antall ord eller antall minutter du skal skrive, det gir fremdrift og mestring. Finn deg gjerne en coach som kan veilede deg gjennom prosessen. Det kommer til å dukke opp mange valg, frustrasjon og bekymringer som kan være vanskelig å håndtere på egenhånd. Vær nøye med hvilken redaktør du arbeider med, enten du er tilknyttet forlag eller gir ut på eget forlag. Pass på at redaktøren har kompetanse på den sjangeren du skriver i. Dessuten må du huske å ha det gøy underveis!
Jeg er imponert over hva Forfatterforbundet allerede har fått til på så kort tid. Og som nyvalgt varamedlem til styret håper jeg å kunne bidra med min kompetanse etter hvert.
Forfatterforbundet kan gjerne være mer synlig i sosiale medier for å komme tettere på nye og yngre potensielle medlemmer. Min erfaring med forlagsbransjen er at vi trenger et trygt forbund å henvende oss til ved juridiske spørsmål. Kanskje vi også kunne lage en kursportal med aktuelle kurs for å lære mer om det å være forfatter, hvilke rettigheter og plikter man har som selvstendig næringsdrivende, hvordan håndtere forlag, hva betyr kontraktene og liknende.