Jeg har skrevet siden jeg lærte det. Brev, dikt og noveller. Men det var ikke før jeg nærmet meg førti at jeg begynte å skrive med tanke på at skriveriene skulle bli en så lang fortelling at den passet inn i bokform.
Jeg har ikke så veldig struktur på skrivinga mi, verken når det gjelder innhold eller det praktiske. Jeg skriver når jeg har tid, eller når jeg tar meg tid. Det kan være tidlig morgen, sein kveld eller i helgene. Selve fortellingen skriver jeg også som det faller seg. Jeg har forsøkt å lage planer, innholdsfortegnelser og oppsett for hva som skal skje når og hvilke karakterer som skal presenteres hvor i handlingsforløpet, men de planene følger jeg ikke. Så nå er det tilbake til innfallsmetoden.
Jeg skriver hjemme på kontoret. Tidligere, når barna var mindre satt jeg ute på kafe. Det var roligere der enn hjemme.
Det å gi ut bok var veldig gøy. Samholdet blant forfatterne i forlaget var sterkere enn jeg hadde sett for meg, og det at vi fikk reise rundt å møte bokhandlere var stor stas. Den siste utgivelsen hadde jeg også store forventninger til, men de ble ikke innfridd. Og det var absolutt ikke det supre forlaget mitt sin feil. Boka og koronaen ble lansert samme dag, så hele bokturneen og alle signeringene ble avlyst. Det var en nedtur.
Jeg er journalist i fagbladet Utdanning. Så jeg skriver på jobb og på fritida.
Jeg leser mye forskjellig, og er spesielt glad i de gamle norske forfatterne. Leste nettopp De dødes tjern, enda en gang, og den boka har kanskje ikke preget mitt forfatterskap, men den er en inspirasjon. Det å kunne kombinere humor og spenning på den måten der, det er et mål!
Jeg har flere prosjekter på gang, men det som ser ut til å bli ferdig først er en roman om en godt voksen dame som har levd for barn og mann, men som i løpet av noen dramatiske måneder går fra å være altfor snill til å bli altfor slem.
Det er jo mange råd man kan gi, det viktigste er: fullfør prosjektet. Et annet råd er: Vær proff når du får tilbakemeldinger fra testlesere og redaktør. Det kan være frustrerende, irriterende eller sårende å få kritikk på noe man har jobba lenge og masse med, men kritikken kan være veldig nyttig. Bruk det du kan, og glem resten.
Jeg synes Forfatterforbundet skal fortsette som de har startet. Sosiale samlinger og workshops, er noe jeg ønsker meg masse av.