Jeg har skrevet så lenge jeg kan huske. Barneskoletiden gikk det i små fortellinger, som vi deretter brukte til skuespill i lek. På ungdomsskolen fikk jeg tillatelse til å omgjøre alle mine tentamensoppgaver til stilskriving, så lenge stilen inneholdt emnet spørsmålet omhandlet. Dette forbedret skolefokus i en turbulent tid i livet. Siden har jeg fortsatt å skrive. Jeg skrev for meg selv, som terapi og av fascinasjonen over å gjøre tanker og ideer om til historier. Først som voksen våget jeg å sende manus til forlag. I 2021 utkom Herskeren, og langt flere bøker skal det bli.
I skrivende stund arbeider jeg på ni manus, men har alltid ett eller to av dem som hovedprosjekt. En fordel med å ha flere manus, er at skriveprosessen aldri stopper opp. Står jeg fast, kan jeg hoppe til et annet manus en stund. Dermed får jeg også nytt blikk på det som har ligget litt.
Ideer dukker opp til alle døgnets tider. Noen ganger våkner jeg midt på natten og må rable ned stikkord. Som regel har jeg planlagt start og slutt når jeg begynner på ny roman, og lar så fantasien føre meg gjennom historien mens den skrives. Det er som en reise jeg selv får bli med på, og mye rart dukker opp underveis. Førsteutkastet behøver ikke være perfekt – det skal uansett revideres utallige ganger. Revideringsprosessen er den største jobben. Og jeg elsker å sitte og pirke, leke med ordene og omforme teksten. Notatboken (eller mobilnotat) er med overalt.
For det meste skriver jeg hjemme på kontoret eller skriveseksjonen i stuen. Men alle steder fungerer fint. Jeg lar meg ikke lett distrahere. Når det er sol, sitter jeg ute på verandaen og skriver. Ellers sitter jeg gjerne på bakeri, kafé eller bibliotek.
Det er vel alltid spennende å være debutant. Jeg gledet meg og gruet meg. Jeg vil tro at dette er nokså likt for de fleste. Redselen for å feile, at noe en er så glad i og har jobbet så mye med skal bli total fiasko. Men jeg hadde tro på historien min. Covid gjorde at boken kom stille til verden – lanseringsfesten måtte avlyses. Signeringer måtte utsettes. Men sånn er livet.
Anmeldelser og tilbakemeldinger på boken har vært over all forventning, virkelig. Og det varmer forfatterhjertet så innmari! Lesere og skrivere er et utrolig fint og inkluderende fellesskap.
Jeg skriver på heltid.
Jeg leser ganske mye forskjellig, men fantasy er favoritten. Skal jeg velge en bok som inspirerte til forfatterdrømmen i ung alder, må det være Den uendelige historien.
Mitt nåværende hovedprosjekt er revidering av en fantasy-roman satt i samme univers som Herskeren. Ellers jobber jeg på flere manus i forskjellige sjangre, både for ungdom og voksne. Langsmed utforsker jeg et helt nytt fantasy-univers, og klør i fingrene etter å ta dypdykk i dette!
Skriv og les til du blir blå. Og da skriver du enda mer. Et mantra som har sparket meg videre gjennom mange år: «En forfatter er en skriver som aldri ga opp». Refusjoner er kjipt, men om du gir opp har du refusert deg selv. Det er i hvert fall kjipt!
Bruk test-lesere, forfatterkurs, ta til deg alle råd, ikke bli fornærmet. Se på all motgang som en mulighet til forbedring. Sett opp fast skrivetid. Selv skriver jeg hverdager fra morgen til ettermiddag, og så en ny økt kveld/natt. I helgene skriver jeg morgen og kveld. Stå opp tidligere for å skrive.
Man kommer langt med logistikk og stahet! Sett av fast tid til husarbeid, det er utrolig mye en får gjort på tjue minutter om dagen (80% er godt nok). Robotstøvsugere er gull verdt. Legg fra deg telefonen. Dropp de fem episodene du ikke egentlig skulle se. Omgi deg med folk som støtter deg. Vit at vi alle har dårlige dager, skriv likevel. Om du skriver hundre elendige sider, kan det likevel være én god setning der verdt å beholde. Det er bedre enn null.
For min del har Forfatterforbundet stilt opp som bare det. Fortsett med det flotte arbeidet!
Les mer om denne spennende forfatteren på hennes to forfattersider: