Forfatterforbundet har forberedt seg godt før vi skal dele ut stipend. Voldgiftssaken ga oss slik sett mulighet til å dypdykke i bibliotekvederlagsordningen og bakgrunnen for den. I retningslinjene for bibliotekvederlagsordningen, fastsatt av Kulturdepartementet i 1998, framgår det at vederlaget er å anse som et kollektivt vederlag for utnyttelse av verk i offentlige bibliotek, at det er et kulturpolitisk virkemiddel og at vederlaget ikke skal være knyttet til den enkelte opphaver. Det er altså ikke anledning til etter disse retningslinjene å påberope en analogi mellom utlån og bruk av vederlag.
Retningslinjene sier videre at "vederlagsmidlene skal distribueres slik at de stimulerer til skapende virksomhet, i første rekke forfattere, til å arbeide videre med nye prosjekter». Til dette er det å legge til at andre fond som også forvalter bibliotekvederlagsmidler, i flere tiår har kunnet utbetale stipender til debuterende opphavere, uten at dette har vært problematisert. Kulturdepartementet har heller aldri, så vidt vi kjenner til, problematisert at kunstnere som er debutanter på sitt felt kan få arbeidsstipend. I Lov om bibliotekvederlag fastslås det for øvrig i § 4 at "Fondenes midler kan disponeres til fordel for opphavere, eller til fordel for formål som gjelder vedkommende gruppe opphavere."
Klassekampens formulering om at vi vil fordele vederlagsmidler til «de som ennå ikke har klart å gi ut en bok» må stå for Klassekampens regning. Vår stipendkomité vil vurdere de søknadene som kommer samvittighetsfullt.
Eystein Hanssen,
leder av Forfatterforbundet