Når begynte du å skrive og når ble skrivingen et forfatterskap?
Skrivingen ble nok ikke noe forfatterskap før nå i moden alder, i de årene jeg var journalist, og senere da jeg arbeidet i databransjen, var det ikke så mye tid til å skrive fiksjon. Men jeg har jo alltid vært glad i å lese skjønnlitteratur, så det var naturlig å forsøke seg igjen, da jeg begynte å få litt mer romslig med tid.
Fortell kort om hvordan du skriver og arbeider frem dine bøker
En serie på 20-30 bøker må ha en hovedperson som er interessant nok til å holde gjennom alle bøkene, og et visst galleri av markante bipersoner. Ideen til seriens hovedtema er viktig å ha på det rene, før man begynner å skrive, og man bør sette seg inn i miljø og historie, enten det er hvordan det var å være smed på Røros for hundre år siden, eller hvordan utdannelsen for sykepleiere var i 1880-åra. Er man ikke noenlunde trygg på fakta, blir det vanskelig å gjøre historien troverdig. Men så må også fortellingen få lov til å leve sitt eget liv. Vi skriver ikke noe detaljert synopsis for hver bok, men vi diskuterer selvsagt de lange linjene i serien.
Hvor skriver du?
For det meste på hjemmekontoret, med utsikt til den velkjente Røros-kirka. Men også i Arvika i Sverige, der Annikki har et sommerhus med eplehage og det på sommerstid er fint å sitte på terrassen og skrive. Jeg liker kontrastene, med den barske vinteren på Røros og den milde sommeren sør i Sverige.
Hvordan opplevde du det å debutere som forfatter?
Virkeligheten er nok mer krevende enn de romantiske forestillingene en del har om forfatterlivet. Forlagene har hyggelige og velmenende mennesker, men samtidig er kravene til forfatterens innsats ganske kompromissløse. Og kanskje er det riktig av forlagene også, ikke minst overfor serieforfattere, som skal bevise at de har stayerevne til å skrive mange bøker på relativt kort tid. Særlig i begynnelsen av forfatterskapet opplevde jeg nok til tider å kunne bli litt motløs av alle kritiske tilbakemeldinger fra redaktør og konsulent.
Har du annet arbeide ved siden av å være forfatter?
Nå er jeg først og fremst forfatter og pensjonist, men en god del tid går med til frivillige verv, blant annet som medlem av Forfatterforbundets stipendkomite.
Hva leser du selv? Er det en bok eller flere som har hatt betydning for ditt eget virke som forfatter?
I yngre år var nevnte Morgan Kane selvsagt til stor inspirasjon. Nå leser jeg ganske mye krim, og gjerne svensk og dansk på originalspråket. Veldig mye krim er jo også i praksis serieromaner, der hovedpersonen følges gjennom en rekke bøker. Jeg foretrekker nok bøker der krimplottet ikke nødvendigvis er det viktigste, der person- og miljøskildringer er godt løst.
Hva skriver du på nå?
Vi arbeider fortsatt på Cathinkas døtre, serien som har to likeverdige hovedpersoner. Andrine, fyrstikkjente på Kampen som er sentral i streiken i 1889, og Jenny som kommer fra et velstående hjem på vestkanten, og velger å gå inn i diakonisseutdanningen, som en av Cathinka Guldbergs «døtre». Tiden rundt 1890 var en spennende brytningstid i Norge og Christiania, med mye som forandret seg, ikke minst gjennom industrialiseringen som trakk mye folk fra bygdene inn til hovedstaden.
Har du noen gode råd til aspirantmedlemmene våre som ennå ikke har debutert?
Nåløyet fram til kontrakt og utgivelse er utrolig smalt, så det gjelder å ikke gi opp, uansett hvilken sjanger man skriver i. Og kommer man til utgivelse, er heller ikke det noen garanti for verken berømmelse eller rikdom. Snarere tvert imot. Det viktigste spørsmålet man må stille seg, blir kanskje: Vil jeg virkelig dette? Og svaret bør være at man vil så mye at man ikke kan la være å forsøke. Resten er årevis med hardt og ensomt arbeid.
Hva synes du Forfatterforbundet skal arbeide mer med i fremtiden?
Vårt dyktige styre har kommet langt på få år, og retningen er riktig. Forbundet bør fortsatt være en fagforening som er med og sikrer at vi får tilgang på vår rettmessige andel av forlagenes inntekter og offentlige vederlag, og bidra til å forhandle fram akseptable vilkår for forfattere innen alle sjangre, i en tid da litteraturmarkedet er i stor forandring. Kanskje det viktigste blir å være vaktbikkje så ikke de forlagseide strømmetjenestene tilraner seg stadig større andel av inntektene.