Etter en tjuvstart eller to utkom den første spenningsfortellingen min for barn i 2004. Trettenkloa, het den, en slags fabelprosagrøsser jeg skrev sammen med Carina. Det er neimen ikke godt å si når skrivingen ble til et forfatterskap. Det er i alle fall blitt et levebrød i kombinasjon med oversettingen. Jeg føler meg sant å si fortsatt på vaklende grunn fortsatt, men sånn er det vel med mange.
Det har variert litt. Noen ganger har jeg bare kastet meg uti det, og ved et par tilfeller har det gått riktig så bra. Men det kan være risikabelt – både fordi jeg risikerer å skrive meg fast, og fordi jeg risikerer at prosjektet ikke blir salgbart. Så den senere tid har jeg begynt mer å mer å utarbeide et grundig synopsis som jeg diskuterer med med redaktøren min før jeg tar fatt på selve skrivingen. Det gjør prosessen litt mer forutsigbar og reduserer faren en del for at jeg skal jobbe og slite med noe som det ikke blir noe av.
Hjemme, på kontoret mitt. Jeg jobber desidert best der, men må ut av huset og gå en tur eller noe hvis jeg står fast.
Siden jeg startet som oversetter og kjente bransjen fra før av da jeg ga ut første bok, hadde jeg nok allerede da et ganske realistisk forhold til forventningene. Jeg visste hva jeg gikk til, at mulighetene for litterært verdensherredømme var temmelig små.
Jeg oversetter skjønnlitteratur, mye krim, og jeg driver også med litt litterær konsulentvirksomhet og frilans redaktørarbeid på si. Men jeg har ingen "dagjobb", så jeg livnærer meg 100% med litterær virksomhet av ulike slag.
Jeg leser mye selv, ja. Dessverre mindre og mindre av ren glede, og mer og mer av research- og inspirasjonslitteratur i forbindelse med ulike prosjekter jeg jobber med. Som barn slukte jeg de klassiske skrekkfortellingene: Dracula, Dr. Jekyll og Mr. Hyde og Poes og Lovecrafts noveller. Det har nok helt klart satt sine spor.
Carina og jeg har nettopp fullført en ny krim om skribenten Robert Vinter. I bunken min ligger også en spøkelsesfortelling for voksne. Første utkast er klart, men teksten krever nok en god del bearbeiding før den er klar for utgivelse. Parallelt med dette arbeider jeg med et nytt tegneseriemanus til skrekkserien for ungdom jeg lager sammen med illustratør Andeas Iversen.
Vet ikke om jeg er rett person til å gi så gode råd. Men for meg var det i alle fall noe som løsnet da jeg innså at et førsteutkast er nettopp det. Det spiller ingen rolle om det er fylt av ulogiskheter, dårlige setninger og klisjeer. Det er bare å tvinge seg gjennom og få det på papiret. Så kan jeg heller ta meg god tid senere med å fikse og rette opp og pusse og flikke.
Jeg synes Forfatterforbundet allerede er på rett spor og gjør en veldig god og viktig jobb med å ivareta alle forfatteres interesser, uavhengig av sjanger.