Logo Forfatterforbundet
Lydbokstrømming vil være en viktigere og viktigere del av forfatterens inntekter. Foto: Shutterstock
Lydbokstrømming vil være en viktigere og viktigere del av forfatterens inntekter. Foto: Shutterstock

Lydstrømming - banditter, boklov, børs og katedral

Tore Renberg markerte seg i 2019 som en tydelig motstander av de lave royaltysatsene for pocketbok og nektet å signere billigbokkontrakt. Pocket-streik kunne like gjerne ha blitt årets nyord det året, men hadde sin forløper allerede i 2008 da forfattere protesterte mot lave satser for billigbok. Det har vært en gjennomgående kampsak i en årrekke at de som skriver bøkene, sitter igjen med for lite av bokkronene.

 

I en artikkel i Dagbladet av 30. desember 2021 skisserer Renberg de nye realitetene for litteraturen og forfatterne, med en hurtig dreining mot lydstrømming på bekostning av blant annet pocketsalg, et fall på 16,8 % ifølge tall fra Forleggerforeningen. Nå står imidlertid enda mer på spill: Forfatterforbundet deler Renbergs bekymring for at forfatterne skal gå med i lydstrømmingens dragsug og havne i samme økonomiske misere som deres kolleger i musikkbransjen gjorde da aktører som Spotify entret arenaen. Det var derfor viktig at Norske barne- og ungdomsbokforfattere og Forfatterforbundet sammen med Den norske Forfatterforening kom til enighet med Forleggerforeningen og fikk på plass en normalavtale for strømming av lydbøker sommeren 2021.

Det kan selvsagt diskuteres om det var mulig å trekke mer ut av denne forhandlingen. Administrerende direktør i Forleggerforeningen, Heidi Austlid, stiller seg derimot avvisende til Renbergs påstand om at det nå skal bli en «omkamp» om større prosentandel til forfatterne. Men i strømmeavtalen, som trådte i kraft 1. juli i fjor, er det nedfelt en viss dynamikk. Det finnes klausuler som åpner opp for reforhandling, om «utviklingen av lydbokmarkedet» går i en bestemt retning, f. eks. dersom forfatternes inntjening ikke er holdbar mht. den totale økonomien i strømmemarkedet.  Leder i Forfatterforeningen Heidi Marie Kriznik er også inne på dette når hun i Dagbladets artikkel understreker at det fortsatt jobbes med å kartlegge og bedre økonomien for forfattere i digitale tjenester.

Kriznik bør derimot ikke se så mørkt på at det også finnes forfattere som tjener penger på strømming, for det er ingen synd at bøker faktisk blir lyttet til. I artikkelen trekker hun fram «de mest kommersielle forfatterne, de som oftest skriver innenfor underholdning og krim» og kaller dem inntektsvinnerne i boklyttertrenden. Virkeligheten er mer nyansert, hvor det ene ikke utelukker det andre. Kriznik vil sikkert finne flere medlemmer fra egen forening blant de forfatterne som blir mest lyttet til.

Sammen må forfatterorganisasjonene se muligheten som ligger i den nevnte avtalen. Det hviler også et ansvar på forlagene (som eier de største strømmeplattformene) om å gå aktivt inn for at strømmetjenestene skal forplikte seg til å synliggjøre bredden i det litterære utvalget. Spørsmålet blir hvordan dette slår ut for den enkelte forfatter eller grupper av forfattere, men det finnes i hvert fall et fundament her til å bygge både børs og katedral.

Tilbake til Renbergs bekymring så er det naturlig å se lydstrømming og bokens framtid i det digitale format i sammenheng med regjeringens arbeid med ny boklov. Dette formatet må reguleres på lik linje med papirformatet, særlig for å sikre forfatternes/opphavernes rettigheter og bekjempe piratvirksomhet. Dette er også sentralt for å ivareta bokbransjens essensielle byggeklosser – forfatterne. Da kommer man heller ikke utenom den økonomiske faktoren.

«Det virkelig store slaget i bokbransjen står om inntektsfordelingen av lydstrømming,» sier Tore Renberg i Dagbladet. Vi er enige. En ting synes i alle fall sikkert: med sentral strømmetjenester som Storytel, Fabel, Nextory, Coop Story og Podimo svømmende i samme dam og Bonniers BookBeat  - og antakelig flere andre  – på vei inn på det norske markedet, sier det seg selv at det er penger å tjene for noen. At forfatterne skal ha sin rettferdige andel av dette er innlysende.

 

Styret i Forfatterforbundet

Roar Ræstad
Dorthe Erichsen
Eirik Wekre
Helle Stensbak
Trond Vernegg
Eystein Hanssen

 

Denne kronikken ble først publisert i Dagbladet, 14. januar 2022.

Du finner flere artikler under: