Logo Forfatterforbundet
forfatter May Lis Ruus
Forfatter May Lis Ruus

Møt May Lis Ruus

Tastaturprat :
Idéen bak spalten er å bli litt bedre kjent med norske forfattere på en uformell måte. Det stilles et fast sett med spørsmål som forfatterne svarer på.

May Lis Ruus er 53 år og fra Bergen. Hun har blant annet studert arkeologi, er veldig interessert i historie og skriver derfor historiske romanserier. Hun har til sammen skrevet 75 bøker på drøye ti år (noen venter på utgivelse). Hennes første romanserie var Nattmannens datter (40 bøker), deretter Papirslottet (12 bøker). Så skrev hun  lydboken De fremmede for Storytel (20 episoder og to sesonger), og sist utgitt er tidsreisedramaet Tidløs (18 bøker). Nå har hun begynt på et nytt prosjekt som skiller seg fra det hun har skrevet før.

Når begynte du å skrive og når ble skrivingen et forfatterskap?

I 2010 oppdaget jeg serieromansjangeren og tenkte at det var perfekt for meg. Da kunne jeg skrive langt, og ta dypdykk i ulike tidsperioder.
Jeg hadde to idéer, og i 2011 fikk jeg napp med begge, så jeg måtte velge en av dem. Da ble det Cappelen Damm og Nattmannens datter. Jeg sa opp jobben som innholdsprodusent i Fagbokforlaget da jeg fikk bokkontrakt. Siden det har jeg skrevet for Cappelen Damm og er veldig fornøyd med å være der.

Fortell kort om hvordan du skriver og arbeider frem dine bøker

Med alle mine serier har tittelen kommet først, det er på en måte oppgaven jeg gir meg selv. Så har jeg imaginære antenner oppe, og fanger opp persongalleri og tematikk. Jeg begynner å se bilder av noe, og noen ganger noterer jeg det ned, men som regel blir jeg så inspirert at jeg bare må begynne å skrive. Da tar historien form underveis, men mye av jobben er tenketid, der jeg plotter ting i hodet. Synopsis må jeg av og til skrive, men det er sjelden det blir som jeg har planlagt der. Jeg jobber best når jeg kan leve meg inn i historien og skrive steg for steg.

Å skrive er mer spennende når det er som en bok jeg leser. Jeg vet ikke hva som skjer i neste kapittel før jeg kommer dit, og ofte blir jeg overrasket. Hvis jeg planlegger for mye, mister jeg noe av gnisten. På denne måten har jeg stor skrivekapasitet, og rekorden min er fra forrige måned, da jeg skrev 27 000 ord på en uke.

Hvor skriver du?

Jeg skriver best på hjemmekontoret mitt. Til nød kan jeg bruke iPaden på ferie eller ute på terrassen på dine sommerdager, men jeg foretrekker Mac-en min. Jeg skriver til alle døgnets tider, nesten alle dager i uken, inkludert ferier. Jeg må være i historien for ikke å falle ut. Jeg skriver best på dager der det ikke er noe annet som skjer, for da har jeg fri flyt i historien.

Hvordan var prosessen med å utgi bok for deg?

Jeg hadde ikke så mange forventninger, og visste ikke så mye om noe, i grunnen. I 2010, før jeg begynte å skrive, brukte jeg noen måneder i ledige stunder på å lese meg opp på alt fra dramaturgi og oppbygging av en historie, til artikler om forlag og bokutgivelse. Det var et slags selvstudium i skrivehåndverket.
Jeg tror det var nyttig, i hvert fall ble bok 1 i Nattmannens datter antatt med en gang, og jeg fikk kontrakt, og kunne begynne rett på bok 2.
Da den første boken kom ut, ble den så godt mottatt at jeg aldri hadde sett for meg at det kunne skje. Så virkeligheten var noe jeg ikke engang hadde drømt om. Det var kjempegøy.

Hva arbeider du ved siden av ditt virke som forfatter?

Jeg er forfatter på heltid, og har vært det siden 2011. Jeg skriver mange bøker i året, og da er det lettere å leve av det.

Hva leser du selv? Er det en bok eller flere som har hatt betydning for ditt eget virke som forfatter?

Jeg leser nesten utelukkende krim og spenning, og har alltid gjort det. Jeg har både krim, spenning og mysterier i bøkene mine, selv om bakteppet er det historiske og det er fokus på relasjoner mellom mennesker.

Nå får jeg lest mye mer siden jeg hører bøker på Storytel, men jeg kjøper bøker likevel, selv om det ikke blir så mye lesetid.

Den boken som fikk meg til å tenke på å skrive, var Heksen og humanisten av Nils Gilje. Det er en kjent del av Bergens historie, og er egentlig en dokumentar om presten Absalon Pederssøn Beyer og hans kone Anne Pedersdatter. Mens jeg leste den fikk jeg lyst til å se historien dramatisert. Jeg kom over yrket nattmann, og da kom tittelen Nattmannens datter.

Først med min seneste bokserie kom jeg inn på tematikken i Heksen og humanisten. Absalon og Anne er bipersoner i historien.
Jeg hadde tenkt å lese den om igjen, men det ble ikke noe av. Den boken vil uansett alltid være spesiell for meg.

I det siste har jeg hørt på Johan Theorins bøker fra Øland, og de har blitt en slags målestokk til hvordan jeg selv har lyst til å skrive.

Hva skriver du på nå?

Jeg har avsluttet serien Tidløs i år, og holder på med nytt prosjekt. Jeg gleder meg til det ser dagens lys.

Har du noen gode råd til aspirantmedlemmene våre som ennå ikke har debutert?

Skriv i vei, ha fri flyt. Bare begynn et sted, og skriv deg varm. Du kan alltids ta ut noe eller legge til noe i begynnelsen. Se for deg scener som om det var en film, og beskriv det du ser og kjenner, både de ytre og indre landskapene. Lev deg inn i handlingen og la den følge deg i hverdagen, for mye av det viktigste i prosessen skjer når du ikke sitter ved tastaturet, men har tankene i historien du vil skape.

Hva synes du Forfatterforbundet skal arbeide mer med i fremtiden?

Jeg synes Forfatterforbundet har gjort veldig mye bra hittil og er glad jeg er medlem og at jeg er en del av et fellesskap. Jeg stoler på at de arbeider med det som angår oss alle.

Jeg har et ønske om at det skal komme en ny boklov som gjør det enklere å skrive rett for lyd i strømmetjenester. Da jeg skrev rett-på-lyd-serien De fremmede i 2019, måtte det først bli lydbok under fastprisperioden, og året etter kunne den komme på Storytel. Først i 2021 lå den komplett på strømmetjenesten. På den måten tar det lang tid mellom skriving til utgivelse, og det er ikke formålstjenlig å skrive direkte for strømming om bokloven skal følges. Om vi kunne skrive direkte for strømming, ville vi forfattere fått flere muligheter til å skrive, og ha flere ben å stå på.

Vil du vite mer om denne spennende forfatteren? Besøk forfattersiden hennes maylisruus.no

Du finner flere artikler under: