Per Sundnes var konferansier og startet med å presentere BooldBooks’ stifter og daglige leder Kristin Over-Rein. Hun fortalte litt om BoldBooks, presenterte de ansatte og viste oss firmaets nye nettside og logo. BoldBooks har nemlig fått en tysk filial, og ønsket seg ny profil her.
Neste innslag hadde tittelen «Derfor må vi lage bøker» og var ved forfatteren og forleggeren Anne Lene Johnsen. Hun ga publikum et levende, muntert og noe nevrotisk innblikk i en livskrise som inntraff da hun nærmet seg femti og fortsatt var uten mann og barn, måtte gå i seks begravelser, var involvert i flere rettssaker og følte seg gammel. Attpåtil hadde hun fått «frozen shoulder», trolig på grunn av for mye skriving, som dog hadde resultert i ett lyspunkt, nemlig at sakprosaboka «Hvordan fatte matte» som hun hadde skrevet sammen med Elin Natås, var blitt en bestselger. Hennes nye fastlege var til liten hjelp når det gjaldt skulderen, men snart erfarte hun at det var hjelp å få i bøker: Niels Christian Geelmuydens bok «50 fordeler med å passere 50» var nettopp det hun trengte, den ga henne nytt håp. Kanskje din historie kan hjelpe noen andre, var hennes spørsmål og oppfordring.
I en fem minutters pause fikk Per Sundnes forfatteren Kari Brænne opp på scenen. Hun hadde dagen før vært i Dagsnytt 18 etter å ha skrevet en kronikk i Klassekampen om forfatternes lave prosentandel av bokinntektene. Forfattere av bøker i beskjedne opplag tjente mindre enn trykkerne i Latvia og andre lavkostland, og derfor etterlyste hun bedre avtaler med forlagene.
Neste post dreide seg om «Redaktøren – venn eller fiende?». Roger Pihl, forfatter og redaktør, var ikke helt frisk og snakket hjemmefra mens vi så ham på storskjermen. Han sa at mange forfattere er redd redaktører, og at det kan være vanskelig å finne riktig redaktør. Når man blir antatt av et forlag, er det forlaget som velger redaktør. Det kan sammenliknes med et arrangert ekteskap, og kan skjære seg. Den perfekte redaktør for en bestemt bok, kan godt befinne seg i et forlag som ikke antok boka, men det får man jo aldri vite. Men indieforfattere kan selv velge redaktør. Roger Pihl sa at en god redaktør bryr seg om deg. Hjelper deg å ta valg. Finner ut hva du ønsker å fortelle. Diskuterer ideen før du begynne å skrive. Det er nemlig bedre å finne ut av ting før boka er trykt enn etterpå.
Nina Grove Hansen sto for neste innslag, «Konflikt er roten til alt godt – i dramaturgi!» Hun fortalte at mangel på konflikt er hovedproblemet med de fleste manus. Hovedpersonene rusler rundt og steller med sitt uten å møte særlig motstand, og leserne kjeder seg. Innlevelse er viktig. Når personene i romanen møter motstand og må ta valg, lever leseren seg i historien. Problemene må bygge seg opp, og de aller tyngste valgene må tas på slutten. «Vær slem med karakterene dine hvis du vil dem vel», var Nina Grove Hansens avsluttende råd.
Organisasjonssekretæren i Forfatterforbundet, Lena Roer. Foto: Jean-Louis Adorsen
Neste innslag var «Møt Forfatterforbundet», hvor forbundets organisasjonssekretær Lena Roer fortalte om forbundet, at det er tilsluttet LO og er en av 26 organisasjoner. Forbundet fikk forhandlingsrett til Bibliotekvederlaget i 2019 og vil kunne dele ut egne stipend – også til indieforfattere fra 2022. Videre har forbundet tiltrådt normalavtalene for å kunne være med og reforhandle dem. Forbundet støtter opp om indieforfatterne i alle fora der det deltar, og ønsker å bidra til økt anerkjennelse for bøker fra også små forlag og indieforfattere. Men for at det skal lykkes, må indieforfatterne gjøre det som trengs for at bøkene deres blir like profesjonelle som dem som utgis av større forlag. De må ta seg selv og boka si på alvor.
Arne-Morten Willumsen presenterte teknologiselskapet Bookis, som har 300 000 brukere i Norge og Sverige, hvorav 230 000 i Norge. De startet med salg av bruktbøker, hvor brukerne kan kjøpe og selge brukte bøker. Nå har de også startet en forfatterbutikk, hvor også nye bøker kan selges. Bookis vil at forfatterne skal få mer direkte kontakt med leserne, slik at forfatteren kan få 80 % av inntekten fra boksalget, mot ca. 15 % ved tradisjonelt boksalg via forlag og bokhandel. Forfatterne bør ha eierskap til leserrelasjonene. Bookis jobber også med en framtidig «print on demand»-løsning. Schibsted har en stor eierandel i Bookis. Helthjem, som også eies av Schibsted, brukes til å transportere solgte bøker til kjøperne.
Så kom en halvannen time lang lunsjpause hvor de som ønsket det, kunne «speeddate» tre av BoldBooks’ redaktører, mens resten av oss minglet, satte til livs en ciabatta og etterfylte koppene våre med te eller kaffe.
Første innslag etter pausen var «Bygg din business med en bok» ved Anne Lene Johnsen. Hun startet med å slå fast at en forfatter som selv gir ut en bok, også er en businessperson, og følgelig må tenke mye på hvordan salget kan økes. En kundemagnet kan være at kjøperen får noe på kjøpet. For eksempel får kjøpere av hennes nye bok «Møkkalekser!» tilbud om gratis nettkurs. Å gi bort eksemplarer av boka kan føre til økt salg pga. reklameeffekten. Man kan også selge flere produkter, både ved bestilling av boka, etter at den er kjøpt eller uten at boka er kjøpt.
Tyske Jeanette Lagall sto for neste innslag, «Selfpublishing – make it official», hvor hun fortalte om organisasjonen Selfpublisher Verband, som ble startet i 2015, nå har over tusen medlemmer og er eneste organisasjon for indieforfattere i Tyskland. Forbundet sørger for kontakt mellom forfatterne, gir dem støtte, bl.a. nettkurs for å hjelpe dem å forbedre kvaliteten på bøkene og motarbeide fordommene om at selvpubliserte bøker er mindreverdige i forhold til utgivelser fra store forlag. Videre deltar forbundet på bokmessene i Frankfurt og Leipzig, presenterer medlemmenes bøker og er deres offisielle talerør. Og endelig utdeler de en bokpris på €24 000 (ca. 246 000 kr), noe som skaper interesse hos både forlag, presse og kringkasting.
Deretter var det Sverre Knutsens tur. Han fortalte «Om å stå utenfor». Knutsen har skrevet 26 bøker og hundrevis av Hotell Cæsar-episoder, foruten å produsere musikk blant annet for The Aller Værste! og Wannskrækk/DumDum Boys. Desuten har han ledet Rock mot rasisme. I 2015 ga han ut en selvbiografi og ungdomsroman. I den forbindelse bedrev han research på seg selv og oppdaget noe i sin historie som hadde vært viktigere enn han var klar over: Han hadde manglet klasseperspektiv. Han hadde hatt venner på beste vestkant og følt seg litt underlegen. Han var også misfornøyd med flere av bøkene sine. Nå ga han ut tre plater og en politisk pamflett, og begynte å gjøre det han hadde lyst til – han brøt med forlaget og begynte å skrive politisk. Han sa at det gir energi og identitet å skrive noe som betyr noe.
Neste innslag var «Med hjertet som GPS» ved Kristin Norenberg. Den første boka hennes, «Balansekvinnen», hadde hatt en kaotisk tilblivelse med mye strev og frustrasjon. Eviglang venting på svar fra forlag gjorde at hun til slutt ga ut boka selv. Dessverre hadde hun hatt dårlige hjelpere – dårlig korrekturleser og fotograf. Neste bok, «Med hjertet som GPS», nærmest skrev seg selv. Hun sendte manus til et par forlag, men fikk ikke napp. Så leste hun boka «Sjelen» av Jan Karlseng, som gjorde så stort inntrykk at hun tok kontakt med ham. Han anbefalte Boldbooks, og Kristin Norenberg kunne glede seg over en mye bedre utgivelsesprosess. Og mellom de to bøkene hadde hun gått gjennom en «brandingprosess» med bevissstgjøring, selvprogrammering og selvutvikling. Videre hadde hun kvittet seg med vrangforestillinger, som at indiebøker er dårligere enn forlagsbøker, og at hun alene måtte ha kontroll på alt i utgivelsesprosessen. Og endelig hadde hun trent opp intuisjonen, vår sjette sans. Mange tror ikke at de har intuisjon, men det kan skyldes stress og indre uro som gjør det vanskelig å høre intuisjonens røst, mente hun.
Siste innslag var ved Vibeke Riiser-Larsen og Erik Tunstad: «Hva skal til for å skape blest rundt boken din når den er klar for verden.» Sammen har de gitt ut bøkene «Neanderthal – folket som forsvant» og «Kritisk tenkning». Forfatterne kommer fra hver sin kunnskapskrets, som utfyller hverandre. Vibeke hadde tidligere gitt ut en bok på forlag i 2015 – den fikk ingen forlagsbacking overhodet, dukket ikke opp i butikkene eller i annonser og fikk minimalt salg. Eriks boksalg hadde vært noe bedre, kanskje fordi han var mer kjent, etter å bl.a. ha vært programleder i radio. De fortalte at man må synes for å få solgt bøkene sine. Det holder ikke med én TV-opptreden, om man er så heldig å få til det. Man må lære seg å stå på en scene og snakke med folk om boka, være oppfinnsom og finne steder hvor den kan markesføres. TikToks #BookTok er en viktig markedsføringskanal, den viser trender. Holder man foredrag, bør man registrere seg på Forfattersentrums forfatterside, så får man kanskje flere oppdrag.
Og helt til slutt vil denne referent takke BoldBooks for nok et inspirerende og interessant seminar.
Av Jean-Louis Adorsen, forfatter
Møt to kvalitetsbevisste indieforfattere.
Hvordan utgi bok med kvalitet? Få tipsene her!