– En stor del av hverdagen min som leder i Forfatterforbundet handler om å koordinere for deltakelse i møter med andre skribentorganisasjoner som stort sett mener det samme som oss, sier Eystein Hanssen til Klassekampen i dag.
– Det viktigste for meg er at vi samarbeider på en mest mulig effektiv måte. Vi må frigjøre ressurser og spare inn penger som vi kan bruke på forfatterstipend. Om det skjer gjennom en sammenslåing eller gjennom en felles paraplyorganisasjon, er ikke så viktig, sier Hanssen videre.
«Det skal godt gjøres å finne en yrkesgruppe som er dårligere organisert enn norske forfattere», skrev forfatter Finn Iunker i en kronikk i Klassekampen forrige lørdag. Han mente at flere forfatterorganisasjoner forhindrer en slagkraftig yrkesgruppe som kan sette makt bak kravene. Hanssen mener Iunker har et poeng.
– Norske forfattere hadde stått mye sterkere om vi hadde klart å stå sammen. Dessuten ville det vært betraktelig rimeligere å drifte én stor skribentorganisasjon enn fem små, sier han i intervjuet med Klassekampen.
- Det er flere åpenbare fordeler ved å samarbeide mer formelt og strategisk, for eksempel gjennom en papaplyorganisasjon. I stedet for å ha fem sekretariater som i svært mange sammenhenger gjør overlappende arbeid, kunne man hatt ett, spisset servicekontor eller sekretariat som håndterte avtaleverk, forhandlinger og politisk kontakt. Det ville alle organisasjonene spart penger på, og som kunne kommet opphavene til gode i form av flere stipender.
- Det trenger ikke bli slik. En paraplyorganisasjon kan for eksempel ha de opprinnelige organisasjonene som medlemmer, eller avdelinger, det er sikkert også flere modeller man kunne diskutert, poenget er at de en slik modell ville behold sitt særpreg. Tanken er ikke noe forsøk på omfordeling av opphavermidler.
- Organisasjonene står uansett fritt. De som er positive til tanken kan starte med å drøfte seg imellom, så får vi se.
Faksimile: Finn Iunkers kronikk i Klassekampen, lørdag 27. november 2021.