Logo Forfatterforbundet
Forfatter Therese Aasvik, fotografert av Egil Rasmussen-Korsager
Forfatter Therese Aasvik, fotografert av Egil Rasmussen-Korsager

Møt Therese Aasvik

Tastaturprat :
Idéen bak spalten er å bli litt bedre kjent med norske forfattere på en uformell måte. Det stilles et fast sett med spørsmål som forfatterne svarer på.

Therese Aasvik har utgitt fire romaner på Vigmostad & Bjørke. Hun debuterte i 2016 med romanen Fie faller, og så kom Noe skal skje i 2017, Byer uten deg i 2018 og Boksen går nå i høst. Hun har bakgrunn som grafisk designer og billedkunstner, og bor på Sagene i Oslo med mann og to døtre.

 

Når begynte du å skrive og når ble skrivingen et forfatterskap?

Jeg har alltid likt å skrive, men begynte å skrive på min første roman først etter min yngste datter Liv ble født for ni år siden. Jeg var heldig nok til å komme i dialog med forlag ganske tidlig i prosessen, og så snart manus var sendt til forlag, så satte jeg i gang med bok nummer to. Det var som å åpne en dør til et skap der mye hadde ligget og bare ventet, det bare raste ut.

Fortell kort om hvordan du skriver og arbeider frem dine bøker

Romanene mine er veldig forskjellige, til tross for at de har kommet ut i relativt rask rekkefølge. Men uansett, så begynner det ofte med et mellommenneskelig tema, en karakters utfordringer i forhold til menneskene rundt, omgivelsene. Bøkene mine er veldig karakterdrevet, jeg må bli kjent med karakterene, etter hvert som de vokser frem så er det de selv som bestemmer hva som skjer videre. Jeg har som regel en ganske røff disposisjon som bare peiler meg et lite stykke videre. Og så må jeg komme dit for å vite hvor jeg skal etterpå.

Hvor skriver du?

Når jeg begynner å jobbe med en ny roman, så sitter jeg helst på café. Aller helst på Bjølsen bakeri i mitt nærområde. Der er det et slags arbeidsfellesskap om morgenen. Å være en del av et fellesskap gjør det mindre skummelt på en måte, for jeg vet jo ikke helt hvor jeg skal med prosjektet mitt. Notatfunkjsonen på mobilen er også viktig. Etter hvert som fortellingen begynner å sitte og jeg går igjennom på nytt, så kan jeg skrive nesten hvor som helst. Det er den mest givende delen av prosessen for meg, å gå igjennom runde for runde, blåse mer liv inn i karakterene og omgivelsene.

Hvordan var prosessen med å utgi bok for deg ?

Jeg hadde vel egentlig lite forventninger rundt det å skulle utgi bok, så virkeligheten utkonkurrerte alle mine forventninger. Jeg var heldig som hadde et godt forlag i ryggen og fikk mye oppmerksomhet rundt min debutroman. Men jeg følte meg som en fjortis på debutantdagene til tross for at jeg var mye eldre enn de yngste.

Jeg synes ikke at selve utgivelsesprosessen blir noe enklere etter hvert som jeg får mer erfaring, det er tvert imot tyngre å gi fra seg noe man har jobbet med så lenge. Kanskje jeg også blir mer introvert med årene og det eksterne fokuset kan være vanskelig. Det er først når jeg møter mennesker som har blitt berørt av bøkene mine, som bøkene kan ha gjort en forskjell for, at jeg kan puste ut.

Hva arbeider du ved siden av ditt virke som forfatter ?

Jeg jobber i femti prosent stilling som grafisk designer og er heldig som har så mye tid til å skrive som jeg har, selv om jeg ofte kunne ønske meg mer. Ellers så er jeg mest mamma. Jeg har også tatt en utdannelse som kundalini yoga lærer, og en spirituell praksis er viktig for meg.

Hva leser du selv? Er det en bok eller flere som har hatt betydning for ditt eget virke som forfatter?

Det er mange bøker som har vært viktige, men jeg har en tendens til å forelske meg i litt lavmælte litterære romaner, der språket synger. Jeg er veldig glad i Per Petterson, Merethe Lindstrøm, Josefine Klougart. Nå leser jeg Ut av Ida Hegazi Høyer, hun skriver også utrolig godt.

Hva skriver du på nå?

Jeg skriver på en ny roman som er veldig viktig for meg personlig. Selv om det er selvbiografiske elementer i romanen, så har det vært viktig å skape en fiktiv ramme som sitter godt, det handler ikke om meg.

Har du noen gode råd til aspirantmedlemmene våre som ennå ikke har debutert?

Det viktigste rådet jeg kan gi, er å verdsette tiden man ikke skriver. Som skrivende så utvikler man seg hele tiden uansett hva man gjør, og gjerne når man gjør noe helt annet. Det er lett at tilknytningen til å måtte skrive, å måtte prestere, blir for stor, og så mister man kanskje gangsynet litt, muligheten til å oppleve ting med et åpent sinn. Man har hele tiden denne forfatterhatten på, ser ting gjennom det perspektivet. Men man skal jo skulle kunne sette seg inn i mange typer mennesker, perspektiver og opplevelser.

Jeg synes også det er utrolig å oppleve hva som kan skje med et manus når det får ligge noen uker, eller kanskje måneder. Man tror at man er ferdig, eller ikke har noe mer å si, men så skjer det noe i den perioden det får ligge, eller det skjer noe med forfatteren. Å lese en egen tekst og plutselig se den klart. Man skjønner ikke hvor inhabil man har vært i slutten av en hektisk skriveprosess før man har tatt en pause og lest på nytt.

Hva synes du Forfatterforbundet skal arbeide mer med i fremtiden?

Jeg synes Forfatterforbundet gjør en kjempejobb og har kommet veldig langt i sitt virke på kort tid. Det står det stor respekt av. Forbundet kunne gjerne ha tilbudt flere kurs hvis mulig, hvis noen av disse også blir fysiske møter, så er nok dette en viktig arena for skrivende. Ellers så synes jeg det er flott at Forfatterforbundet på sikt vil tilby egne stipendordninger.

Du finner flere artikler under: