Logo Forfatterforbundet

Høringsnotat til forslag til statsbudsjett for Prop. 1 S (2021 – 2022)

Til Stortingets familie- og kulturkomité
Skriftlig budsjettinnspill

 

Forfatterforbundet er en fagforening for skjønnlitterære forfattere. Vi er tilsluttet LO, har forhandlingsrett til bibliotekvederlaget og er medlem av Norwaco og Kopinor.

Språk, lesing og litteratur er grunnsteiner for ytringsfrihet og utvikling i et demokrati. Lesing og litteratur utvikler og bevarer språket, gir kunnskap, nye tanker, er sosialt utjevnende og skaper forståelse og empati. Dette er særlig viktig i et lite språkområde som det norske.

Momsfritak, fastpris og ulike ordninger for bibliotek, forfattere, oversettere, lesere og utgivere har gitt vårt lille språkområde levende og mangfoldig litteratur, i mange sjangre. Likevel må vi erkjenne at norsk både som skriftspråk og som lest språk er under et stadig større press.

Myndighetene må derfor ta ansvar for at alle litterære sjangre kan skrives og leses på våre morsmål. Et viktig grep i denne sammenhengen er å gi et solid økonomisk løft til innkjøpsordningene. Dette er også viktig fordi den automatiske ordningen stadig overforbrukes. Derfor bør det bevilges en økning til å også å håndtere en økning i den selektive ordningen. Slik sikres bredde og tilgjengelighet for norske utgivelser.

 

Den største endringen vi står overfor er digitaliseringen av litteraturen, både når det gjelder lesing, lytting og distribusjon. Forfatternes inntekter kommer i økende og avgjørende grad fra strømming av lydbøker. Det bør bevilges mer penger til innkjøpsordningene slik at bibliotekene også kan håndtere strømmebøker.

Totalt ber vi om en økning på 50 millioner kroner til innkjøpsordningen.

 

Vi viser til Kap. 337, post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk, hvor vi foreslår følgende merknad mht. kompensasjon av privatkopiering:

Familie- og kulturkomiteen foreslår at Kap. 337, post 70 økes med 10 millioner kroner for å kompensere rettighetshaverne for privatkopiering av åndsverk.

Dette er også relevant mht. strømmebøker, som i liten grad er medregnet i ordningene.

 

Konkurransen om folks tid er større, med økt tid på skjerm og mobil. Det er viktigere enn noensinne at bøker er tilgjengelige. Finansieringen av folkebibliotekene er presset, og skolebibliotektilbudet, som er mange barns første møte med litteratur, har tapt terreng i altfor mange kommuner. Skolebibliotekene bør få en permanent innkjøpsordning der leserne får møte både oversatte og nye norske bøker, sakprosa og skjønnlitteratur. Forfatterforbundet ber om at det øremerkes 30 millioner kroner til dette formålet.

Forfatterforbundet mener at støtteordningene for litteratur, også den delen som sildrer gjennom Kulturrådet, bør moderniseres. Forvaltning av støtteordningene må demokratiseres og må være like tilgjengelig for alle aktører, både på forfatter- og utgiversiden. Arbeidet med en boklov må berøre dette.

Formidling av bøker er avgjørende for å motivere til leselyst og stimulere til fritidslesing. Myndighetene må legge til rette for formidlingen av alle litterære sjangre, leselysttiltak i skolen og lesetiltak for mennesker som vanskelig kan lese vanlig tekst må bygges ut. Prosjektstøtte til litteraturformidling i bibliotek, kompetanseheving for bibliotekansatte, drifts- og prosjektstøtte til språk- og leseorganisasjoner, litteraturfestivaler og Den kulturelle skolesekken må løftes. Vi ber regjeringen øremerke 35 millioner kroner til dette formålet.

Vi viser avslutningsvis til innspill fra Norwaco, som vi også stiller oss bak, og til innspill fra Norsk Faglitterær Forfatter og Oversetterforening (NFFO), som vi også stiller oss bak deres innspill til Kap. 320, post 55 Norsk Kulturråd, Kap. 320, post 72 Kunstnerstipend og Kap. 320, post 74, Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

 

Med hilsen,

Eystein Hanssen
Leder

Oslo, 24. oktober 2021

Du finner flere artikler under: