Logo Forfatterforbundet
forfatter Tor-Håkon Håvardsen
forfatter Tor-Håkon Håvardsen

Møt Tor-Håkon Gabriel Håvardsen

Tastaturprat :
Idéen bak spalten er å bli litt bedre kjent med norske forfattere på en uformell måte. Det stilles et fast sett med spørsmål som forfatterne svarer på.

Tor-Håkon Gabriel Håvardsen er født i 1986 på Hadseløya i Vesterålen. Han har fire utgivelser bak seg, Sannheten om Ivo Tilos Pelargonia (fantasy), En Seksti Under (sakprosa), Galgedans (skrekk/spenning) og Viktoriahavn (skrekk/spenning) – samt en kommende roman som blir utgitt over nyttår.

Når begynte du å skrive og når ble skrivingen et forfatterskap?

Jeg begynte å skrive på barneskolen, ofte korte noveller, deretter sangtekster ettersom jeg spilte i band og etterhvert begynte å turnere i Europa med forskjellige band jeg skrev tekster for. Etter hvert sendte jeg inn manus til forskjellige forlag, men ble selvsagt refusert (som de fleste). Plutselig, en dag, ble jeg antatt – og har siden skrevet kontrakt på flere fremtidige utgivelser.

Fortell kort om hvordan du skriver og arbeider frem dine bøker.

Jeg vet stort sett historien fra begynnelsen til slutt før jeg begynner, spesielt i romanform.
Idéen er komplett før jeg setter første bokstav på arket.
Når det gjelder kortere noveller, leker jeg ofte langt mer (noen ganger idéløs) og lar tilfeldighetene føre meg frem i mørket til jeg finner en passende spenningskurve og slutt.
Jeg har de tre siste årene skrevet en trilogi med over 500 sider pr. bok, så den har vært nøye planlagt før jeg skrev første ord, i første roman (Galgedans). Jeg forsøker å overlate så lite som mulig til tilfeldighetene. Jeg tenker veldig lite, (kanskje aldri) på leseren når jeg skriver.
I stedet konsentrerer jeg meg fullstendig om historien jeg vil og skal fortelle. Jeg skriver stort sett hver eneste kveld når barna har lagt seg, og koser meg hvert eneste sekund. Målet er stort sett mellom 7 og 10 sider hver økt, så blir påfølgende kveld brukt til redigering og ettertanke før jeg kvelden derpå igjen tar ei ny økt.

Hvor skriver du?

Jeg skriver stort sett i stua eller på kjøkkenet med utsikt til havet. Jeg bor med familien min på ei strand med åpent hav rett utenfor. Der sirkler det ørn hver ettermiddag, om jeg er riktig heldig får vi besøk av sel eller spekkhogger, og når sesongen er riktig, gresser grågåsa helt inn i hagen. Neste fastland der ute i havet er Grønland tror jeg, med mindre geografikunnskapene svikter meg totalt nå. NRK var på besøk tidligere i år og filmet utsikten og skriveplassen.

Hvordan var prosessen med å utgi bok for deg?

Den første boken min selvpubliserte jeg i 2017, noe jeg raskt innså ville kreve langt mer selvreklame enn jeg i utgangspunktet trodde det ville være (eller var komfortabel med).
Jeg beundrer de som virkelig er flink å promotere seg selv. Det er nærmest en kunstform.
Jeg misunner egenskapen. Drukningen i den store bok-jungelen er reell, selv for forfattere i etablerte forlag. Da jeg kom med sakprosaboken En seksti under på et etablert forlag, kom plutselig TV- og radio-intervjuer fortløpende – og salgene deretter. Men fortsatt sitter jeg med følelsen av at selvpromotering er nøkkelen til mye, og der skulle jeg ønske at jeg selv hadde mer å gi. Kanskje kan medlemskapet i Forfatterforbundet inspirere til å bli bedre.

Hva arbeider du ved siden av ditt virke som forfatter?

Jeg er daglig leder i et begravelsesbyrå, og har jobbet som gravferdskonsulent i 15 år ved siden av forfatterskapet.

Hva leser du selv? Er det en bok eller flere som har hatt betydning for ditt eget virke som forfatter?

Jeg leser veldig lite når jeg skriver, men om jeg leser er det ofte klassikere og kanskje enda oftere: novellesamlinger. Stephen King, H.P Lovecraft, E.A. Poe og M.R James er favoritter. Tidvis går det ofte mye i sakprosa og da kan det være alt fra bøker om verdensrommet til fysikk eller Nessie i Loch Ness.

Hva skriver du på nå?

Jeg er straks i redigeringsprosess med redaktøren min Agathe Skappel. Vi skal gyve løs på den siste og avsluttende boken i trilogien om Viktoriahavn – en murstein av en skrekkroman som kommer ut over nyttår. Jeg vet at Strawberry Publishing jobber med innspillingen av to lydbøker jeg har skrevet, de blir utgitt til neste år. Samt skriver jeg på to prosjekter, hvorav ett kanskje blir publisert samme år som skrekkromanen, forhåpentligvis begge prosjekter samt romanen innen de to neste årene.

Har du noen gode råd til aspirantmedlemmene våre som ennå ikke har debutert?

Jeg føler meg ikke som god næring til debutanter, siden det er så mange flere tydelige, sterke og ikke minst gode og kloke stemmer i Forfatterforbundet som kan inspirere på langt klokere måter enn jeg kan. Det eneste jeg kan si er vel som så mange har sagt før, ikke gi opp, fortsett å skriv, les mye og finn din egen stemme. Husk at det finnes mennesker i verden som ikke liker sjokolade.

Hva synes du Forfatterforbundet skal arbeide mer med i fremtiden?

Jeg synes Forfatterforbundet gjør en god jobb med å engasjere, informasjonsflyten er god og Facebook-forumet er fylt av gode diskusjoner. Håper en gang å få møte alle sammen på et fysisk møte. Inntil videre får jeg stirre på ørna, selen og spekkhoggeren utenfor og glede meg til en tur hovedstaden med dere.

Du finner flere artikler under: