Logo Forfatterforbundet

Boklov og språkpolitikk i Arendalsdebatt

Politikerne Tage Pettersen (H), Anette Trettebergstuen (AP) og Åslaug Sem-Jacobsen (SP) debatterte lesepolitikk i samtale med programleder Håkon Haugsbø under Arendalsuka i programposten Kven er det beste lesepartiet i landet her? Forfatterforbundet var medarrangør til debatten. Vi gir deg her en oppsummering, men først en kommentar fra Forfatterforbundets leder, Eystein Hanssens:

«Det er flott at AP og SP ser behovet for en boklov, og litt trist at Høyre inntar en «vente og se»-holdning fordi det skjer så mye. Det er vel nettopp da man faktisk må kjenne sin besøkelsestid og regulere bokmarkedet slik at vi er forberedt på den digitale revolusjonen.»
«Forfatterforbundet er opptatt av at en boklov skal sikre gode vilkår for en solid produksjon av norsk litteratur, hensynta vår nye, digitale virkelighet og fordele makt og rettigheter rimelig mellom aktørene på litteraturfeltet. Vi mener også at en boklov bør kunne ta opp i seg en begrensning i hvor lenge en utgiver kan sitte med rettighetene. Dagens system der forlagene får livslange rettigheter er ikke rimelig.»

 

Lesing og leselyst

Et samlet språk- og litteratur-Norge har satt lesing på dagsordenen til årets stortingsvalg fordi lesing, særlig blant barn og unge, har gått ned de siste årene. Leseundersøkelser viser at seks av ti elever bare leser det de må og at 15-24-åringer leser like mye på fremmedspråk som på norsk. Leseferdighetene blant gutter er spesielt urovekkende. Hva har så de politiske partiene tenkt til å gjøre?

Haugsbø startet debatten med å spørre deltakerne om hvor de politiske utfordringene ligger for å få blant annet guttenes leseferdigheter opp.

SP pekte på at det er viktigere enn noen gang å få på plass en skikkelig leselyststrategi og å styrke de institusjonene og aktørene som fremmer nettopp leselyst. Hun la også vekt på at hele det litterære feltet og politikerne må jobbe sammen for et felles løft.

H la vekt på at det aller viktigste arbeidet med problematikken starter i skolen ved at man sørger for gode lærere og gode fagbøker som stimulerer til leselyst. Det må gjøres et mer målrettet arbeid for å fange opp guttene spesielt.

AP mener at noe av det viktigste er å gjøre god litteratur tilgjengelig ved å sørge for gode, attraktive bibliotek. De ønsker at leselyst og gode lesevaner innarbeides allerede i barnehagen. Også AP la vekt på at institusjoner som fremmer lesing må styrkes.

 

Samfunnsproblem

Haugsbø gikk så videre med å sette søkelyset på problemene det medfører for samfunnet at mange gutter faller utenfor. Han utfordret derfor debattantene på denne samfunnsutviklingen og ba dem komme med noen tanker rundt hvilken rolle lesningen har i forhold til dette.

SP problematiserte den økende polariseringen i samfunnet og at demokratiet i økende grad blir utfordret av alternative medier og falske nyheter, og at det er problematisk at den oppvoksende slekt ikke får interessen og verktøyene for å utdype problemstillinger i dybden.

H innrømmet at man har brukt for lite innsats på å se på koblingen mellom manglende leseevne og de store problemene utenforskap fører med seg. Han presiserte igjen at det var viktig med en tidlig innsats i skolen og at det viktigste kanskje var å finne bøker som appellerer til de man ønsker å nå.

AP presiserte at den største konkurrenten til lesingen er spill og skjerm. Hun la vekt på at det er utrolig viktig å hjelpe barn og ungdom med å finne lesekoden, dvs å finne den boka eller det temaet som gjør at de får lyst til å lese. Barna må med andre ord eksponeres for et bredt utvalg av litteratur.

 

På spørsmål om hvordan man kan stimulere norsk bokbransje la AP igjen vekt på at barn må eksponeres for forskjellige typer bøker. SP mener at man i større grad må styrke støtteordningene og gi mer penger til de som fremmer leselyst. Bibliotekene spiller en stor rolle her og de ønsker også at litteraturen skal bli en større del av den kulturelle skolesekken. H var opptatt av at man i større grad må spørre de det gjelder konkret om hva de har lyst til å lese og at mangfoldet er viktig.

Alle tre partiene er enige at det er viktig å styrke bibliotekenes innkjøpsordninger for å skape gode bibliotek med mye aktivitet og mangfold.

 

Investere i kultur

Hvor mye er partiene så villige til å investere i barns og ungdoms leselyst?

AP ønsker å styrke basisfagene i skolen og ønsker seg en ny leselyststrategi. Hun la vekt på at koronatiden hadde vist oss med full styrke hvor viktig kulturen faktisk er i våre liv og at det må investeres i den. AP ønsker derfor å styrke innkjøpsordningen og styrke institusjonene som fremmer lesing, bibliotekene spesielt. Det er dessuten viktig å sette seg konkrete mål som man måles på.

SP går til valg på et lokalt kulturløft fordi de mener at kulturen er selve grunnmuren i samfunnet. De ønsker å gi kulturen 1% av budsjettet og har med seg AP og SV på dette.

H presiserte igjen hvor viktig skolen er, men også aktiviteten i bibliotekene. H vil ikke love en viss prosentdel til kulturen, men ønsker å styrke kulturbudsjettet. Han la vekt på at det viktigste er å definere hva man ønsker og ikke nødvendigvis henge seg opp i prosentandeler av budsjettene.

 

Haugsbø tok så opp hvor hardt koronatiden har rammet kulturlivet selv med diverse støtteordninger og ekstraordinære stipender.

Både SP og AP var klare på at de ønsker en programfestet lønnsvekst for stipender. AP ønsker dessuten å videreføre de midlertidige stipendordningene som ble opprettet i forbindelse med koronatiden og gjøre dem permanente.

 

SP og AP fikk deretter felle sin dom over de siste 8 årene med H-regjering.

Begge partiene var skuffet over at man ikke hadde fått på plass en Boklov. De er heller ikke spesielt imponert over regjeringens arbeid med leselyst.

H forsvarte den manglende Bokloven med at bransjen er i rivende utvikling og at en lov ville bli for statisk. Han fortalte deretter at en rapport er bestilt for å gå gjennom hele bransjen (skal være klar i november) og håpet at den vil legge grunnlag for en debatt for arbeidet videre. Han følte at man er relativt enige mellom partiene og at norsk kulturpolitikk i all hovedsak er en suksesshistorie.

 

Verne om språket

Debattantene gikk videre til å snakke om viktigheten av å verne det norske språket som er i stadig utvikling og i økende grad «truet» av blant annet engelske ord og uttrykk.

AP la vekt på viktigheten av språkloven og Språkrådet og at det tross alt står ganske bra til med norsk språk, nettopp på grunn av alle de politiske grepene som er tatt. Hun problematiserte imidlertid den økende bruken av engelsk i akademia og at det bør på plass regler for dette.

SP presiserte at det er viktig å hegne om problemstillingen rundt det massive trykket på norsk språk og etterlyste mediene i så måte.

H er stolt over språkloven, men la vekt på at det er viktig at lovverket sildrer nedover i systemet.

 

En siste appell: Hvorfor skal du stemme på akkurat dem?

H vil i større grad ha en lese- og litteraturpolitikk som føres på leserens premisser. Spør tenåringen!

AP vil gjeninnføre en Boklov som sikrer fastprisordningen. De vil ha på plass en leselyststrategi og styrke innkjøpsordningene og institusjonene som fremmer leselyst.

SP ønsker å drive en aktiv litteraturpolitikk og legger vekt på et lokalt kulturløft. De ønsker å ta vare på den lokale identiteten gjennom kulturpolitikken og å styrke bibliotekene og lokale litteraturhus.

 

Nå er det opp til deg å velge!

 

Se opptak av debatten her!

Du finner flere artikler under: