Selv om Stine S. Samuelsen som ung proklamerte at det et sted inni henne lå en roman, ble livet fylt av alt mulig annet enn skriving frem til hun var godt voksen.

Gjennomsnittsalderen for skjønnlitterære bokdebutanter i Norge har de seneste årene ligget på 36-37 år. Da Stine var på den alderen, var det lærerjobb, barn, hund og stasjonsvogn som fylte mesteparten av tiden hennes. Det var først da barna ble større at hun fikk tid til å kjenne på hva hun selv hadde lyst til å holde på med.

– Å finne skrivingen har vært en stor glede for meg, forteller hun. Det var et sommerhus i Sverige som indirekte hentet frem forfatteren i Stine. – Jeg var så heldig å få eie en del av en vakker vik i Strømstads kommune i Sverige noen år. En idyll uten bilvei og med kun to eiendommer. Når en er på en slik plass, så forsvinner en fra resten av verden. Jeg satt med beina utenfor bryggekanten og kikket utover Ringdalsfjorden og over på norskesiden. Det satte fantasien i sving. For hvordan var det der for lenge siden? Hvem levde i grensetraktene da Norge lå under Sverige og alle var ett folk rundt fjorden? Og ikke minst, hvem bodde akkurat i denne vika?

Stine begynte å sette av tid til skrivingen ved siden av alt annet i livet, det ble mange sene kvelder og helgenetter ved PCen. Hun innså fort at historien hun hadde inni seg kom til å bli en lang en.

 

Debut som 52-åring

Sommeren 2013 utlyste Cappelen Damm konkurransen Skrivesommer – din mors historie og Stine sendte inn noen kapitler. Resultatet ble en intensjonsavtale, senere en kontrakt og omtrent samtidig som hun fylte 52 år i 2018 ble første bok i serien Forglem meg ei utgitt.

Hun har fått mange gode tilbakemeldinger fra leserne på bøkene og spesielt trekker de frem at bøkene så godt beskriver det nære og hverdagslige. Dette tror Stine ville vært annerledes hvis hun hadde skrevet bøkene som ung.

– Livserfaringen er en annen nå, både på godt og vondt. Klokskapen er forhåpentligvis også litt større, og jeg er rundere i synet mitt på ulike saker, forteller Stine. – Jeg tror det gjør innholdet og personene i fortellingene mine dypere. Om jeg hadde debutert tidligere, tror jeg historien hadde vært mer overfladisk både i handling og oppbygging av personene jeg skriver om.

 

Sang til sorgløse

Aslaug Frederiksen Tidemann, som ga ut sin diktsamling Sang til sorgløse som 75-åring i 2020, er enig i at alder gir noen fordeler, men hun ser også ulempene.

– Fordelen er at du er mindre sårbar. Du har vært ute en vinternatt før og lært å takle både negative og positive tilbakemeldinger. Ulempene er at du har en referanseramme som ikke er felles for et større publikum. Om du ikke er bevisst på dette i det du skriver, kan du fort bli irrelevant.

Aslaug har skrevet hele livet, som avisredaktør, informasjonsmedarbeider og kulturleder, men fant at det var noe ganske annet enn å skrive litterært.

– Mitt første seriøse forsøk på å skrive litterært, startet i 2012, da jeg begynte å skrive en roman basert på historien til en ungdomsvenn, forteller hun. Som ung skrev hun imidlertid dikt med stor iver helt til hun viste diktene til en etablert lyriker.

– Jeg var klar for å sende diktene til et forlag, men ville vise ham dem først. Han sukket. Jaja, morsomt, men hva får deg til å tro at det er dikt, sa han. Alle diktene gikk rett i søpla.

Samtidig med arbeidet med roman om ungdomsvennen, skrev hun på andre romanprosjekter og tok så opp igjen diktskrivingen for alvor. I 2017 meldte hun seg på et kurs med Gro Dahle i regi av Forfatterskolen.
– Det ble startskuddet for mer seriøst arbeid med diktene. Hun fikk mange positive tilbakemeldinger på diktene hun la ut på forskjellige Facebook-forum og Instagram og bestemte seg for å forsøke å få dem utgitt.

 

Tok saken i egne hender

Nåløyet for diktutgivelser viste seg imidlertid å være svært trangt hos forlagene. Aslaug bestemte seg derfor for å utgi diktsamlingen selv.

– Etter å ha blitt refusert på to forlag, bestemte jeg meg for å gi ut selv, sier hun. Aslaug var med i hele prosessen med boken. –  Jeg kontaktet en grafiker som jeg har arbeidet mye med i jobbsammenheng og spurte om han kunne ta oppdraget. Fra yrkeslivet har jeg litt erfaring med bruk av forskjellige dataverktøy. Jeg lagde derfor en grovskisse av hvordan jeg ville ha layouten, innhentet ISBN nummer og sendte over til grafikeren sammen med illustrasjoner (av min datter som er kunstner). Da vi begge var fornøyde, gikk boka til trykking og innbinding. Det var grafikeren som koordinerte hele produksjonen fram til ferdig produkt. Høsten 2020 inviterte Aslaug til boklansering i Enebakk kulturhus. Interessen var stor fra både publikum og lokalpresse.

 

Positive tilbakemeldinger

Både Stine og Aslaug har fått begeistrede hurrarop og hyggelige tilbakemeldinger fra sine lesere og forfatterkollegaer.

–  Reaksjonene på at jeg debuterte som 75-åring har utelukkende vært positive, sier Aslaug. – Jeg får stadig meldinger fra folk som forteller at de har stor glede av diktene mine, og de oppfordrer meg til å fortsette å skrive.

 

Stine synes det har vært spesielt hyggelig med tilbakemeldingene fra forfatterkollegaer.

– Det har vært en veldig fin opplevelse å debutere som forfatter. Spesielt hyggelig har det vært å oppleve samholdet, rausheten og de positive kommentarene fra de andre serieromanforfatterne, uansett forlag, sier Stine. Begge to er i gang med nye prosjekter.

– Det er altfor artig å skrive til å la det være, konkluderer Stine avslutningsvis.