I arrangementet «Fiksjonens etiske grenser» diskuterte tre forfattere som har skrevet såkalt virkelighetslitteratur spørsmål knyttet til det etiske aspektet ved denne typen tekster. Forfatterne som deltok var Hanne Ørstavik, Olaug Nilssen og Sandra Lillebø. Samtalen ble moderert av Preben Jordahl.

Ørstavik forteller at en av grunnene til at hun skrev sin siste roman, Ti amo, var fordi hennes kreftsyke, døende mann ikke ville snakke om døden med henne. Romanen ble et sted å henvende seg til. Hun understreker at hun har oppfattet alle romanene sine som livsavgjørende for henne å skrive.

Lillebøs roman, Tingenes tilstand, portretter livet med en psykisk syk mor. Lillebø forklarer at det var nødvendig for henne å skrive den for å komme videre som forfatter.

I romanen Tung tids tale, skildrer Nilssen sin psykisk utviklingshemmede sønn Daniel.

Nilssen er helt klar på at hun mener at hun har utlevert sin sønn Daniel, men at dette var nødvendig for at hun skulle få den politiske gjennomslagskraften hun så sårt trengte. Hun skriver rett og slett for at hun og sønnen og andre i lignende situasjoner skal få mer hjelp.

Samtalen styres inn på hvordan litterær anerkjennelse påvirker det etiske aspektet ved en utgivelse. Lillebø mener det forstørres i takt med at boka får god omtale og flere lesere, og at det at et verk blir betegnet som god litteratur ikke nødvendigvis gjør opp for å bli omtalt mot sin vilje eller portrettert på et vis som oppleves som ubehagelig.

Ørstavik trekker en parallell til det virkelige liv, og slår fast at det er umulig å leve tett på andre mennesker uten å bli såret iblant. Hun forteller også at hun var redd for at moren hennes skulle ta livet sitt etter at hun hadde skrevet en bok om henne, men at det gikk bra fordi moren valgte å la være å lese boka. Hun understreker at dette er et valg de som omtales i skjønnlitteraturen kan velge å ta. Hun sier også at hun trenger å være fri og alene i skrivingen sin, og at hun ville følt seg veldig ukomfortabel hvis hun måtte ta mennesker hun skriver om med seg inn i skriverommet. Hun mener også at lesernes reaksjon kan brukes som en slags guide, at leserne ville reagert dersom en etisk grense ble overtrådt i et verk.

Lillebø forteller at noen av leserne hennes har reagert på nettopp dette og kommet med tilbakemeldinger, men at hun også har fått masse tilbakemeldinger fra folk som befinner seg i lignende situasjoner som jeg-personen i boka, som takker henne for å ha fått dem til å føle seg mindre ensomme.

Er det ikke etisk riktig å bekjempe ensomhetsfølelse hvis man har makten til det, spør Ørstavik.

Til slutt ble maktforholdenes påvirkningskraft på den etiske diskusjonen tatt opp. Jordahl stilte spørsmålet: ville det vært annerledes hvis den man skriver om er sterkere enn den som skriver? Alle sier seg enig i at reglene oppleves som annerledes i disse tilfellene. Lillebø sier at litteraturen ofte snur opp ned på maktforhold, og forteller at det er nettopp det hun har gjort i sin roman, at hun i virkeligheten opplevde moren som den med mest makt i forholdet deres.

 

Undertegnede synes det er litt underlig at man i et diskusjonsarrangement kun har valgt ut deltakere som selv har skrevet versjoner av virkelige mennesker inn i bøkene sine, og som da naturlig nok ønsker å forsvare det de har gjort til en viss grad. For meg fremstår det som at det har blitt plukket ut forfattere som alle er positive til virkelighetslitteraturen som praksis, dog i litt ulike grader, i et forsøk på å skjule det faktum at det ikke fantes en tydelig motstemme på scenen. De kritiske argumentene var kortlevde, nesten som bisetninger å regne, som fort ble avløst av positive argumenter. Jeg vil allikevel understreke at jeg synes mange av de positive argumentene var gode, og at det derfor er ekstra synd at motvekten manglet, for da mistet de på et vis sin troverdighet og gyldighet.

 

Foto: Nilssen – Samlaget/Bent R. Synnevåg, Ørstavik – Oktober/Baard Henriksen, Lillebø – Oktober/Helge Skodvin.

Anette Kristiansen er student ved Tekst- og Skribentlinjen ved Westerdals. Hun har sin praksisperiode i Forfatterforbundet, og skriver om saker på litteraturfeltet som hun brenner for. Les mer om Anette her.