Da Randi Fuglehaug og Anne Gunn Halvorsen bestemte seg for å skrive bøker sammen, ville de skrive bøkene de selv ville elsket som 16-åringer. Fuglehaug fortalte om prosessen bak bøkene (Halvorsen sitter dessverre i karantene).

De to journalistene og forfatterne ønsket å skrive noe lett og underholdende som en motsats til mange av de alvorlige, litt tunge ungdomsbøkene på markedet. En bokserie som kunne slukes på samme måte som en TV-serie.

De to ble raskt enige om at en slik serie måtte inneholde masse dramatikk og romantikk, men at den viktigste ingrediensen måtte være Hemmeligheter med stor H. Hemmeligheter skaper nemlig spenning, men det er også noe alle har. De ønsket i tillegg å skrive om noen som ikke så ofte fremstilles i ungdomslitteraturen og kom frem til at de ville skrive om de kongelige. Ikke den virkelige kongefamilien, men en fiktiv en. Slik oppsto det fiktive, kongelige tvillingparet Karl-Johan og Margrete.

De to forfatterne hadde en stund tidligere vært på et seminar hvor en britisk TV-personlighet hadde holdt foredrag. Hun påsto at alle historier i bunn og grunn handler om en fremmed som kommer til byen (a stranger comes to town). Den fremmede trenger ikke nødvendigvis være en person og byen ikke nødvendigvis en fysisk by, men forfatterne ble inspirert av ideen og slik oppsto Lena som er den «fremmede» i historien. Hun flytter til Oslo med familien og begynner på samme skole som det kongelige tvillingparet og blir hodestups forelsket i kronprinsen og han i henne. Lena har imidlertid mange hemmeligheter som hun vet kan ødelegge alt.

 

Forskjellige synsvinkler

Forfatterne ville gjennom serien vise historien fra forskjellige synsvinkler. I første bok ses alt gjennom Lenas øyne, i andre bok gjennom prinsesse Margrete. Slik endres historien seg utfra hvem som forteller. Med dette grepet ville forfatterne vise at man aldri helt kan vite hvordan andre har det og at folk oppfatter ting og hendelser helt forskjellig. I tredje bok som snart kommer, vil historien fortelles gjennom en annen jente på skolen, Tess.

 

Hvordan skriver man så en bok sammen?

Fuglehaug fortalte at de etter at de hadde bestemt seg for grunnprinsippene for historien, snakket seg gjennom hele historien sammen. De tok for seg scene for scene og skrev ned alt som skulle skje. Selve skriveprosessen (1. utkast er JA-fase!) ble gjort som skrivestafett, det vil si at de skrev frem og tilbake mellom seg, 6-7 sider hver. Dette skapte stor entusiasme og mange overraskende vendinger gjennom hele skriveprosessen. Et skikkelig gruppearbeid med andre ord!

Da 1. bok var gått gjennom av redaktør og ferdigredigert, fikk de hjelp av en ung jente som leste igjennom manus og luket ut «feil» i forhold til dagens ungdomskultur for å gjøre historien mer troverdig.

Serien har fått strålende kritikker og første bok, Arvingen, ble nominert til Uprisen. Tredje bok i serien, På tronen, kommer i bokhandel 11. juni.

 

Foto: Aschehoug/Agnete Brun