Det ble tidlig klart da Forfatterforbundet ble opprettet at man ønsket å hjelpe og støtte også aspirerende forfattere og at dette skulle ivaretas gjennom et aspirantmedlemskap. Å bli del av et faglig og sosialt nettverk med andre skrivende er både viktig og nyttig i prosessen med å fullføre et manus, og ordningen ble straks en stor suksess.

– Det er viktig å ha tilgang til et støttende nettverk, både for å klare å skape litteratur og for å finne ut av hvilke ressurser som finnes – og hvilke bransjestandarder vi faktisk også må forholde oss til. Å ha det samlet og åpent tilgjengelig for alle som jobber med å skrive, er viktig, sier Vibeke Koehler.

Som aspirant får man delta i forbundets aktiviteter og forum som ordinære medlemmer, dog uten stemmerett. Aspirantordningen omfatter nå ca ¼ av medlemmene. For mange har medlemskapet vært en viktig drahjelp i skrivearbeidet, men også en støtte i form av et fellesskap.

– Fra aspirantmedlemskapet fikk jeg en først og fremst en følelse av at det finnes et fellesskap også for oss som jobber hardt med å skrive bok, men som ikke er utgitt enda, sier Koehler, som nå har fått endret aspirantmedlemskapet i forbundet over til ordinært medlemskap.

– Før Forfatterforbundet ble etablert var det i grunnen ganske rart å ha en språk- og litteraturutdannelse, uten å kunne melde meg inn i en fagforening eller bransjeorganisasjon. Tenk om utdannede grafikere eller arkitekter ikke fikk lov til å melde seg inn i sine bransjeorganisasjoner før de har vunnet priser for arbeidet sitt, for å sette det litt på spissen. Jeg ønsket å kunne orientere meg i muligheter og rettigheter som er viktige å vite noe om, når du skal skrive, og gi ut bok. Det er tross alt en lang, kreativ arbeidsprosess, som også innebærer økonomiske og juridiske hensyn.

Omslag på «Tankespinneren», (Cappelen Damm)

Stor oppmerksomhet med debutroman

Vibeke skrev på sitt manus i seks år. Boken slippes i disse dager og har allerede fått betydelig oppmerksomhet. Forlaget Cappelen Damm satser stort på boken og i tillegg er den valgt ut av NORLA som en av 24 norske utgivelser (såkalte «fokustitler») som skal promoteres til utenlandske forlag i år. Rettighetene til TVserie-manus er dessuten allerede sikret (av hvem er fortsatt hemmelig).

Barneboken er en fantasyfortelling hvor leseren blir tatt med inn i en magisk verden der strikkepinner er tryllestaver og veggtepper portaler inn til en annen dimensjon. Hovedpersonen er 11 år gamle Anna som blir plassert hos besteforeldrene da foreldrene må på et viktig jobboppdrag. Her oppdager hun at bestemoren er en heks – og ikke hvilken som helst heks heller; hun er øverste leder for et internasjonalt forbund av magikere, hvis oppdrag er å passe på livsveven og å sørge for at balansen i naturen er sunn og god. Under hekseprosessene ble de jaktet på og det er derfor de nå gjemmer magien sin i noe som henger sammen med trådene i livsveven, og virket uskyldig: håndarbeid. Anna og hennes nye venn Amir blir viktige for å stoppe både miljøkriminalitet og skumle skurker i boken.

Jobber for bærekraftig liv

Verken bruken av håndarbeidsverktøy eller type kriminalitet som skal bekjempes i boken er tilfeldig. Begge deler er elementer i forfatterens eget liv. Koehler arbeider til daglig som leder av Bærekraftige liv, en organisasjon som arbeider på nabolagsnivå for å redusere klimafotavtrykk og styrke livskvaliteten i nærmiljøet. I tillegg har hun utdannelse innen kjole- og draktsøm og er opptatt av at gamle håndverksteknikker som strikking, sying og annet tekstilarbeid ikke skal gå tapt.

– Mennesker og historier er kanskje det som fascinerer meg mest her i verden. Og det gjenspeiler seg i fagene jeg har vært innom, i løpet av livet. For jeg elsker å lære også. Jeg har studert arabisk språk og litteratur, nordisk, psykologi, muntlig historiefortelling og teatervitenskap, i tillegg til kjole og draktsøm. Det har vært nyttig for å skrive Tankespinneren. Fortellingen er på mange måter en ekstrakt av alle interessefeltene mine, sier forfatteren.

Det var moren som ga henne ideen til boken for over ti år siden.

– Jeg så på at min mor lærte min datter å strikke. Jeg har aldri lært det selv, og får det ikke til. Så hvis ikke min mor hadde tatt seg bryet, ville den praktiske kunnskapen gått tapt. Så sa hun plutselig – Tenk om strikkepinnene var tryllestaver! Da eksploderte det en fraktal av årsakssammenhenger i tankene mine. Hvorfor er strikkepinnene tryllestaver, tenkte jeg. Det ble til hele backstoryen for Tankespinneren.

 

Lang skriveprosess

Det tok imidlertid lang tid før hun begynte å skrive selve historien. Hun drodlet og tenkte i fire år før hun startet på det faktiske skrivearbeidet. Å skrive boken sammenligner hun med å forme et sandslott.

– Jeg liker å øse ut alle mulige ideer når jeg først begynner å skrive, forteller Koehler. – Jeg skriver ganske ukritisk da. For å bli kjent med materialet, og finne ut hvor jeg skal med det, og hvor jeg ikke skal. Jeg kaller det å skuffe sand i sandkassen. Jeg må ha en haug med sand før jeg kan begynne å forme den til et sandslott eller en liten by der det skjer noe. Så stryker jeg masse, og finner nye veier, og lar karakterene leve litt sitt eget liv. Da ser jeg plutselig for meg alt som skjer. Akkurat som når du er liten og forestiller deg livet i sandslottet.

Selv om fantasy er svært populært blant barn og unge, er det relativt få bøker i sjangeren som skrives på norsk, og mye av det som utgis av fantasy er derfor oversatt fra engelsk. Vibeke Koehler håper at det vil komme mer norskskrevet fantasy. Hun selv er klar på at hun i hvert fall skal skrive mer. Tankespinneren er første bok i en påtenkt trilogi.

– Fantasy er en sjanger som egner seg godt til å engasjere, sier hun. Når alt kan skje, og vi ikke trenger å forholde oss til alt som gjelder i virkeligheten, er det lett å drømme seg bort. Og vi kan likevel utforske livsutfordringer som er helt reelle for barn (og voksne).

Selv trekker hun frem Siri Pettersens trilogi Ravneringene (ungdom) og H. L. Phoenix’ (aka Helge Lee) Arkin – lysets vokter (barn), som gode, norske bøker i sjangeren.

Selv har Vibeke Koehler vært en boksluker siden hun var barn.

– Jeg elsker spennende fortellinger som skaper nye tanker og underlige innsikter som jeg kanskje ikke hadde fått andre steder. Bøker er en komprimert del av tankene våre, som vi kan dele, avslutter forfatteren.

Les mer om Vibeke Koehlers bok Tankespinneren forlagets side.

Foto: Cappelen Damm/ Eivind Senneset