I Norge er selvpublisering et relativt nytt fenomen og skepsisen har i flere miljøer vært stor. Et rådende syn har vært at forfattere som gir ut på eget forlag ikke får tilstrekkelig redaksjonell oppfølging eller motstand og at bøkene derfor holder en lavere kvalitet enn de som utgis gjennom tradisjonelle forlagshus. Elin Hansen og Stein Arne Nistad hjelper oss å slå hull på noen av mytene som omgir indieforfatterne.

Å følge prosess fra manus blir bok blir ekstra spennende når du har ansvaret selv. Her er omslaget til «Askefall» ferdig trykket. Foto: SenorC

– Egentlig definerer meg ikke som indieforfatter, begynner Stein Arne Nistad som har hatt stor suksess med sin romantrilogi fra Nord-Norge under krigen. Den første romanen, Seks dager i april, er snart solgt i over 5000 eksemplarer og fikk mye oppmerksomhet. Ifjor ble tredje bok i serien, Askefall, kjøpt inn av Kulturrådet.

– Det var litt tilfeldighet at jeg ga ut på eget forlag. Jeg hadde skrevet på den første romanen en stund og hadde fått gode konsulentuttalelser fra flere forlag og til slutt en ordinær forlagskontrakt, men jeg synes prosessen gikk altfor sakte. Planen min hadde vært å lansere første bok til 75-årsdagen for krigens begynnelse, men det innså jeg at ble umulig med den toårsplanen det ble lagt opp til i forlaget. Ettersom romanene bygger på mye av det moren min opplevde under krigen, ville jeg dessuten at de skulle komme ut mens hun fortsatt levde.

Nistad tok derfor saken i egne hender. Etter å ha arbeidet mange år innen kommunikasjon og design, hadde han mange kontakter som mer enn gjerne stilte opp.  Han engasjerte både redaktør, korrekturlesere, designere og en krigshistoriker for å kvalitetssikre alt i romanen.

– Jeg har vært svært opptatt av at bøkene skal være godt gjennomarbeidet og av høy kvalitet, forteller han. – Jeg brukte nok like mye penger på utgivelsen som det et forlag hadde gjort.

Full kontroll

Grunnene for å utgi på eget forlag kan være mange. Som indieforfatter er du uavhengig av de store aktørene og du beholder blant annet alle rettighetene til verket. Du har dessuten den kreative kontrollen, selv om de aller fleste bygger et solid team rundt seg av innleide konsulenter og hjelpere.

Elin Hansen er forfatteren av Ildtunger, en roman som tar utgangspunkt i hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet. For henne lå mye av valget om å utgi på eget forlag i ønsket om å lære noe om hele utgivelsesprosessen og ha kontroll på den.

– Jeg hadde sendt inn manuset til diverse forlag uten hell, men i et av forlagene fikk jeg en konsulentuttalelse som i praksis ba meg om å skrive boka fra et annet perspektiv. Det ville betydd full omskrivning, noe jeg følte ville være helt feil for denne type roman. Selv om jeg redigerte noe og sendte til nye forlag, hadde jeg allerede begynt å leke med tanken på å gi ut selv og ha full kontroll. Da et forlag viste interesse var jeg egentlig allerede i gang med publiseringsprosessen og valgte å fortsette den. 

 

Kvalitet gjennom alle ledd

Også Hansen var svært opptatt av at den ferdige boka skulle holde høy kvalitet både redaksjonelt og utseendemessig. Hun begynte straks å lete etter redaksjonshjelp.

– Jeg tok kontakt med bokarbeid.no og sendte inn 15 sider som en prøve til dem. Jeg fikk god respons og svært nyttige tilbakemeldinger fra redaktøren og bestemte meg for at jeg ville fortsette samarbeidet med ham.

Det ble en omfattende og grundig jobb hvor redaktøren også tok seg av språkvask og korrektur. Resultatet ble en roman som fremsto annerledes enn det opprinnelige manuset, men som beholdt historien og perspektivet i historien slik hun ønsket det.

Hansen fant selv designer for omslag og ombrekking gjennom en indieforfattergruppe på Facebook, men fikk hjelp av Boldbooks til trykk og annet praktisk og formelt arbeid rundt utgivelsen.

– Hele prosessen med boka har vært veldig lærerik, forteller Hansen. – Jeg har vært involvert i alle trinnene i utgivelsen og det var det jeg håpet på da jeg bestemte meg for å utgi på eget forlag.

Allerede etter litt over en måned var kostnadene for utgivelsen dekket, for romanen fikk oppmerksomhet både i lokalpresse og fra litteraturfestivalen Det vilde ord som arrangeres i Hansens hjemby, Bodø. Etter lanseringen som fant sted under festivalen, har Hansen deltatt på mange messer og litterære arrangementer rundt om i landet og romanen har solgt bra.

Kjenn ditt publikum

Et av argumentene som går igjen når man snakker om indieutgivelser er mangelen på hjelp fra forlaget til markedsføring. Både Nistad og Hansen har lagt mye energi og arbeid i nettopp dette.

– Jeg hadde en fordel ved at jeg kjente svært godt til sosiale medier og hvordan de fungerer, sier Nistad (han er forfatter av boken The Age of You: how to understand and benefit from social media and the connected society). – Du må kjenne ditt publikum og være klar på hva du vil kommunisere. Det krever at du må jobbe strukturert også med denne delen av utgivelsen og sette deg inn i markedet boka skal selges i.

Lanseringstidspunktet hadde vært viktig for Nistad, og det at den første boken kom ut i forbindelse med krigsjubileet tror han hjalp mye på oppmerksomheten rundt boken. Lanseringen fant sted på Nobels Fredssenter og ble kampanjebok i Norlis bokhandlere blant annet.

Elin Hansen bygde tidlig opp en trofast følgerskare på Facebook som fulgte prosjektet hennes fra dag 1.

– Jeg tenkte kanskje ikke først og fremst markedsføring da jeg opprettet siden og fortalte om både ideen til historien og prosessen med skrivingen. Det var like mye for å legge et press på meg selv til å fortsette skrivingen. Folk var veldig engasjerte, og det dro meg hele tiden videre. Når romanen først var lansert, var gruppen til god hjelp i markedsføringen og salget.

Verdt å vite: Indieforfattere som blir innkjøpt av Kulturrådet får både forlagets og forfatterens andel av innkjøpssum. 

Begge innkjøpt av Kulturrådet

Selv om du tar en økonomisk risk ved å utgi på eget forlag, kan det på den annen side være stor økonomisk fordel dersom du lykkes. En indieforfatter beholder alle inntekter selv. Blir boken innkjøpt av Kulturrådet, får forfatteren hele innkjøpsbeløpet og ikke kun en tredjedel slik forlagsforfattere får. Både Hansen og Nistad er innkjøpt av Kulturrådet (i kategori 2, den selektive innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur)

Da romanen til Hansen ble innkjøpt i 2019 kunne hun nesten ikke tro det.

– Jeg hadde jo hørt at indieforfattere sjelden ble innkjøpt, og hadde lite håp, men da det skjedde var det helt rått. Jeg fikk svar fra Kulturrådet mens jeg sto på kjøpesenteret og ropte høyt av glede midt på gulvet der, ler hun.

Nistads tredje bok i serien ble innkjøpt i 2020.

– Jeg ble jo litt skuffet over at de to første ikke ble innkjøpt, men jeg synes også selv at den tredje boken er den beste i serien, sier han.

– Når det er sagt, så har jeg jo observert at mange bøker publikum elsker ikke blir kjøpt inn, og det synes jeg er synd. Jeg synes generelt sett at vi i mindre grad skal bruke tid på å krangle internt i forfattermiljøet om hva som er verdig eller god litteratur og heller samle oss og bruke energi, pondus og ressurser på å jobbe sammen for bedre vilkår og rettigheter for forfatterne, avslutter han.

Forsidefoto: Synnøve Sorthe (Elin Hansen) og SenorC (Stein Arne Nistad)

Elin Hansen (f. 1964)

Elin Hansen (f. 1964)

Forfatter og sykepleier

Stein Arne Nistad (f. 1957)

Stein Arne Nistad (f. 1957)

Forfatter og kommunikatør

Ble du nysgjerrig på å utgi neste bok selv? Her får du noen tips til hva det kan være lurt å tenke på.

På ressurssiden vår for indieforfattere finner du mer informasjon.