Hvordan er det mulig å skrive 10 bøker i året? Vi har tatt en prat med en som faktisk klarer det – om hvordan hun arbeider og hva som kreves.

Helt fra serieforfatter Kaja Nylund var ung jente, har serieromaner vært en viktig del av livet hennes. Først som ivrig leser, og de siste åtte årene som en av Norges mest populære serieromanforfattere.

Kjærligheten for serieromaner arvet hun av moren.
– Mor var bokelsker og etter hvert som jeg vokste fra barne- og ungdomsbøkene, prøvde jeg meg på serieromanene hennes. Jeg leste bøkene med stor glede, og likte måten serieromaner var bygget opp på. Det at jeg kunne lese flere bøker, og at historien fortsatte. Jeg kunne lett se for meg hvordan miljøet og menneskene var, og serieromanen tillot meg å være i dette universet lenger enn med andre romaner, forteller Kaja.

Begynte tidlig å skrive

Kaja begynte tidlig å skrive sine egne fortellinger og serieromaner, men det tok noen år før hun torde å kontakte et forlag. Forlaget ble imidlertid begeistret, og i 2011 fikk hun en intensjonsavtale med daværende Schibsted (nå Bladkompaniet) for serien Rebekka. Første bok i serien kom i 2013, og serien avsluttes først i disse dager med bok 55.

Kaja har imidlertid ikke nøyd seg med å skrive bare på serien om Rebekka; i de åtte årene serien har vært på markedet har hun i tillegg skrevet ytterligere en komplett serie, Perlemor (32 bøker), og i disse dager utkommer de første romanene i hennes nye serie Nordavind.

Hun legger ikke skjul på at det er en krevende jobb.
  Jeg har lange arbeidsdager, men det er sånn jeg har valgt å jobbe – og leve. Det blir en livsstil og jeg elsker hvert minutt av det, forteller hun.

– Med mange bøker i året, må det skrives mye også, og jeg brenner virkelig for det – det må jeg nesten. Jeg kan aldri sitte og vente på den store inspirasjonen, men har lært å skrive uansett, på dager der solen skinner og svetten siler. Selvdisiplin er kjempeviktig for å komme i mål, og så lenge jeg forholder meg til mine arbeidsplaner, rekker jeg alt jeg skal. Det nytter ikke å utsette ting, for det skal uansett gjøres – og innenfor et gitt tidsrom. Jeg har en almanakk med hva som skal gjøres når. En dag kan det være et gitt antall ord, en annen dag synopsisskriving, og i helgen kan det være at jeg skal lese korrektur.

Men selv om skrivingen krever mye arbeid, synes hun det først og fremst er gøy å jobbe videre på historiene.
– Selv om jeg har gjort meg ferdig med dagens mål, så hender det at jeg går opp på kontoret likevel og setter meg til å skrive igjen, forteller hun.

Foto: Baard Lunde

Kaja Nylund (f. 1982) er født og oppvokst på Ørsnes i Lofoten. Nå bor hun i Paris og er forfatter på heltid.

Mye detaljplanlegging

Å skrive serieroman krever naturlig nok god planlegging og mye research, i tillegg til selve historien som skal fortelles.

– Når jeg står helt i startfasen på en serie, skisserer jeg opp historien i grove trekk og fordeler den ut på de bøkene jeg tror jeg har historie til. Dette varierer jo fra serie til serie, men da har jeg en tenkt ramme fra begynnelse til slutt. Jeg vet derfor hvordan det skal ende, allerede før første ord er skrevet, forklarer Kaja.

En god synopsis sparer henne for mye tid, forteller hun, og det gir god kontroll på fremdrift og tidslinjer. Dette er selvsagt spesielt viktig når man skriver to serier parallelt.

– Jeg detaljplanlegger ca 7 og 7 bøker om gangen, og da har jeg allerede rammen klar. Når jeg går inn i disse bøkene, finner jeg tema, hovedlinjene i boken, ser på historiens utvikling og finner titler til bøkene. Alt hører sammen, og jeg pirker veldig mye på mange detaljer. Alt må kontrolleres flere ganger, særlig de historiske detaljene i bøkene.

Alle detaljene krever også god orden rent praktisk, og hun har egne fysiske mapper med både lister og skjemaer, gårds- og hustegninger og slektstrær. I tillegg inneholder skriveprogrammet Scrivener tidslinjer, oppfølgingspunkter og persongallerier med all nødvendig informasjon om karakterene.

– Det er viktig at hun som har blå øyne i bok 1 fortsatt har det i bok 15. Jeg får ofte spørsmål om det er noen fare for å blande personer fra én serie med noen i en annen, men det har faktisk aldri skjedd. Som alle historier vi forteller, om det er en enkeltstående roman eller en serie, er universene svært ulike. Men det er viktig å ha god orden på hvem som gjør hva og at alle trådene i fortellingen følges opp.

 

Digital og fysisk research

For at de historiske detaljene skal bli mest mulig korrekte, bruker hun mye tid på research.

– Nå som jeg er en del i utlandet, får jeg ikke fysisk besøkt biblioteker, men vi har jo Nasjonalbiblioteket på nett hvor svært mye er digitalisert. En gullgruve! Ellers kontakter jeg lokalhistorikere, bestiller bygdebøker og andre bøker. Jeg besøker også arkivverket og digitalt museum på nett, for å nevne noe. Når jeg skal etablere et serieunivers, besøker jeg alltid stedet jeg skal skrive fra. Man kan godt reise innom steder i en serie som vi ikke har besøkt, men de går ikke å bygge en hel historie ut fra et sted du kanskje bare har sett på google maps.

Hun samler ofte inn detaljer om stedene hun skal skrive om på forhånd. Det gir nyttig og god hjelp i skrivingen.  

– Jeg var lenge interessert i å skrive fra Ure og Sennesvik i Lofoten, og da det ble tid for å ta fatt på historien i Nordavind, la jeg inn jevnlige turer noen år i forkant, og siden også grundigere researchreise med besøk på bibliotek, museum etc. Jeg hadde da allerede besøkt plassene over flere år, kjørt rundt og sett på naturen, fjellene og bygningene. Tatt bilder og gjemt på dem til senere skriving.

 

Engasjerte lesere

Alt arbeidet bærer frukter i form av begeistrede lesere.
– Jeg har daglig kontakt med leserne mine,» forteller Kaja avslutningsvis. – Det er så trivelig å høre deres synspunkter – ris som ros, hva de tenker på og mener om historiene og karakterene. Jeg er takknemlig og ydmyk for engasjementet.

Besøk Kajas hjemmeside: www.kajanylund.no

 

Forsidefoto: Baard Lunde