At lesing er viktig for barns språklige utvikling og læreferdigheter snakkes det ofte om, spesielt når nedslående studier legges frem over deres faktiske leseferdigheter og den synkende andelen av barn og unge som leser på fritiden (ref. siste PISA-undersøkelse).

Men hvilke barnebøker er det vi voksne introduserer barna for, hva blir vi anbefalt og hvilke bøker er det barna selv foretrekker?

Nylig kjørte Klassekampen en mini-serie om nye og gamle barneklassikere. De tok blant annet for seg bestselgerlisten over barnelitteratur fra 2004 og frem til i dag, og hadde bedt 16 anmeldere om å kåre sine favoritter fra 2000-tallet til en uformell liste over mulige fremtidige klassikere.

Noen interessante fenomen kan leses ut av disse listene:

  • Bestselgerlisten viser at tre av de fem mest solgte bøkene er klassikere fra foreldre- og besteforeldregenerasjonen.
  • Tretten av bøkene på listen er av én og samme forfatter (bøker i Jørn Lier Horst krimserie for barn Detektivbyrå nr 2)
  • Med unntak av to titler inneholder ikke bestselgerlisten noen av titlene anmelderne trakk frem som gode barnebøker.

Nye generasjoner velger ny litteratur

En som har god oversikt over barnelitteraturen og hva som selger er Hilde Røer Johnsrud, redaktør i Bokklubbens Barn.

– Lenge var vår opplevelse at de voksne var svært opptatt av å videreformidle store leseopplevelser de selv hadde hatt som barn videre til egne barn og barnebarn. Det er foreldre, eller andre voksne, som kjøper bøker til barna, og de velger det trygge, de ønsker ikke at barna skal bli skremt eller få verdens uhyggelighet for nært på før de må, forteller hun når hun får fremlagt listen over de fem mest solgte bøkene de siste 16 årene.

Røer Johnsrud ser imidlertid at en endring er på vei.

– Det var lenge ganske vanskelig å nå fram med moderne barnelitteratur, men her ser vi en viss endring. Verden forandrer seg, og det gjør at også barna forandrer seg. Dagens småbarnsforeldre er født omtrent 1990. Det kan være at enkelte av klassikerne begynner å framstå som støvete, forteller hun.

Hva skjer så når barna blir eldre og i større grad får velge selv?
– Ser man på utlånsstatistikken på skolebibliotekene tyder mye på at der skolebarna kan velge selv velger mange av dem både blodskutte øyne, vampyrer og krig, sier Røer Johnsrud.

Vil skape leseglede med spenningsbøker

En av sjangrene som appellerer til barna er krimsjangeren. Forfatter, og medlem i Forfatterforbundet, Frode Eie-Larsen skriver krim for barn sammen med Dag Otto Lauritzen. Med krimserien Mot og Mysterier ville de gjenskape noe av lesegleden de selv fikk av spenningsbøker som barn.

– Jeg vokste selv opp med Hardy-guttene, Bobseybarna og Fem-serien. Husker hvordan jeg gledet meg til å komme hjem – til boken som lå og ventet på nattbordet – og til å bli dratt med inn i de spennende historiene. Dette er noe av det jeg og Dag Otto har ønsket å gjenskape i Mot og mysterier-serien. At spenningsbøker er så populære blant barn (og i og for seg voksne), tror jeg har noe med den dramaturgiske nerven som er i slik litteratur. Man blir så engasjert i historien og mysteriet, at man bare må lese litt til …

Forfatterne har vært bevisst på å ha et godt og oppbyggelig fundament i bunnen, samtidig som bøkene skal være spennende og gi leseglede, og de får mange og entusiastiske tilbakemeldinger fra både barn og voksne på nettopp dette.

– Mot og mysterier-bøkene kombinerer spennende historier med motivasjon og viljestyrke, og med solide og gode MOT-verdier i bunnen. Dag Otto var med å stifte MOT på 90-tallet, det ligger mye i begrepet, men MOT handler i bunn og grunn om å bry seg. Trass pandemi, har jeg fått vært litt rundt og truffet barn, og så har vi i tillegg fått mange meldinger fra foreldre som roser serien. Det virker som vi har truffet godt, med både å skape leselyst blant barna, men også ha et godt og oppbyggelig fundament i bunnen.

Selv om barn foretrekker denne sjangeren, er det liten interesse eller entusiasme å spore hos anmelderne. Dette synes både forfatter og bokklubbredaktør er trist.

– Grovt sett samsvarer vel barnemarkedet med voksenmarkedet når det gjelder distinksjonen mellom «god» og «dårlig» litteratur,» sier redaktør Johnsrud. – Få barnebøker blir anmeldt, og ofte bare de titlene som er ansett som mest «høyverdige». Spenningsbøkene blir kanskje ikke behandlet på sine egne, sjangermessige prinsipper. Jeg synes det viktigste er at barna leser, og da må bøkene fenge dem. Har barna først opplevd flyt og mestring, så har de faktisk blitt en leser – og da er mye gjort!

Eie-Larsen synes kulturredaksjonene bør ta en titt på hele anmeldelsesstrategien.

– Jeg satt og så på Debatten på NRK her forleden, med bl.a. TIX og Dagbladets anmelder, Anders Grønneberg. Nå handlet ikke denne debatten om barnebøker eller hva som blir anmeldt, men sistnevnte kom frem som et tema etter hvert. Jeg ønsker, som en av debattdeltakerne, at redaksjonene tar en gjennomgang av sin strategi når det gjelder anmeldelser. Mens det er de samme, store og etablerte navnene som omtales overalt, sitter det en hel drøss med mindre aktører, som drømmer om en bitteliten bit av spalteplassen som brukes på disse.

Det er imidlertid ikke alltid at anmeldernes smak avviker fra foreldrenes og barnas. Den mest solgte barneboken de siste 16 årene er nemlig en av bøkene anmelderne likte aller best, nemlig Bukkene Bruse badeland av Bjørn Rørvik med eventyrlige 219.000 solgte eksemplarer.

Ganske sikkert en ny barneklassiker.

 

 Foto: Hilde Røer Johnsrud, Bokklubben. Frode Eie-Larsen, fotograf Sturlason

Jeg synes det viktigste er at barna leser, og da må bøkene fenge dem. Har barna først opplevd flyt og mestring, så har de faktisk blitt en leser – og da er mye gjort!

– Hilde Røer Johnsrud, redaktør i Boklubbens Barn