Litteratur må være tilgjengelig i alle formater, i et bredest mulig utvalg og innenfor alle sjangere på våre umistelige folkebiblioteker og skolebiblioteker.

SVs stortingsrepresentanter Freddy André Øvstegård, Mona Fagerås og Karin Andersen har fremmet forslag om en ny nasjonal leselyststrategi. I forslaget, som nå er til behandling i familie- og kulturkomiteen, ber de regjeringen legge frem en bred og økonomisk forpliktende strategi for lesing med langsiktige tiltak for å styrke engasjement og interesse for lesing i hele befolkningen.

Forfatterforbundet er svært positiv til en ny nasjonal strategi for å fremme leselyst og støtter helhjertet opp om forslaget. Både for å bevare norsk språk og kultur, for å øke borgernes språkforståelse og derigjennom evne til deltakelse i samfunnet.

Leselyst er sjangeruavhengig. Det er underordnet om man leser de fire store, serieforfattere, tegneserieforfattere eller barne- og ungdomsforfattere. Alexander Kielland, Louis Masterson (Kjell Hallbing), Lise Myhres Nemi og Aurstad & Westberg har alle det til felles at de innbyr til leseglede og bidrar til å bevare og utvikle norsk som språk.

Litteratur må være tilgjengelig i alle formater, i et bredest mulig utvalg og innenfor alle sjangere på våre umistelige folkebiblioteker og skolebiblioteker. Bibliotekenes utvalg av e-bøker og strømmebøker for lyd bør utvides, under forutsetning at opphaverne blir skikkelig kompensert. Digital tilgjengelighet hvisker ut geografiske skillelinjer og appellerer til millenniumsgenerasjonen. Tilgjengelighet er også å møte litteratur på nye steder. I 2019 lanserte Møre og Romsdal Forfatterlag og Møre og Romsdal fylkesbibliotek Opptur, en samling litterære tekster, som ble plassert i «Stikk ut-kasser» og på Den norske turistforenings hytter i fylket. En idé for næringslivet?

Nordahl Rolfsen lesebok for folkeskolen fra 1892 ruver som et skolehistorisk monument over en storstilt satsning for å gi den oppvoksende slekt leseopplevelser. Også i dag må barn og unge gis muligheten til å bli kjent med litteraturen vår. Læreplanene i Fagfornyelsen legger vekt på kompetansebeskrivende begreper som kritisk tenkning og kildekritikk, dybdelæring og fordypning, utforskning og kreativitet. Da må vi lykkes med å dyrke fram en sterk lesekultur à la Sommerles blant barn og unge. Vi hører dessverre fortsatt at skolen «dreper» lesegleden. Vi oppfatter at lesing i skolen ofte er for nytten her og nå fremfor lesing for gleden og modningen. Ikke alle sider ved menneskenaturen kan underlegges vurdering og målstyring, kanskje aller minst leselysten.

Støtt opp om organisasjoner som Foreningen !Les, initiativtaker til Ungdommens kritikerpris. Slikt stimulerer åpenbart til leselyst, for som en elev i juryen sa: «Man trenger ikke være en «geek» for å nyte en god bok.»Mens Hele Rogaland leser er litteraturformidling, dyrking av leselyst og felles leseopplevelser for voksne. Rogaland fylkeskommune har siden 2008 årlig delt ut en tittel som befolkningen leser sammen, med tilhørende forfatterturné på fylkets biblioteker.

For at ikke den nye leselyststrategien skal forbli på skrivebordet, må også hele bokbransjen på banen. Og for at nyskapende, vital og underholdende norsk litteratur kontinuerlig skal se dagens lys, kommer man heller ikke utenom forutsigbare rammebetingelser for de som skaper den, nemlig forfatterne.

Roar Ræstad er forfatter og styremedlem i Forfatterforbundet.

Kronikken ble først publisert gjennom Amedia, her ved Sarpsborg Arbeidblad. Fotos: Privat og Shutterstock