Forfatterforbundet ser svært positivt på at det kommer på plass en ny nasjonal strategi for å fremme leselyst i det ganske land. Både for å bevare norsk språk og kultur, for å fremme borgernes språkforståelse og derigjennom evne til deltakelse i samfunnet. Og ikke minst for å dyrke den rene lesegleden som en forutsetning for og inngangsport til kulturelle opplevelser.

Med dette stiller derfor Forfatterforbundet seg helhjertet bak forslagene til stortings- representantene Fagerås, Andersen og Øvstegård:

1. Stortinget ber regjeringen fremme en strategi for lesing som inneholder langsiktige tiltak for å styrke engasjement og interesse for lesing i hele befolkningen. Strategien må inneholde tiltak for å styrke tilgangen på litteratur og legge til rette for lesefremmende tiltak i skole og på arbeidsplassen og andre relevante steder. Den må også inneholde forslag til kompetanseløft for å legge til rette for engasjement og motivasjon for lesing. Strategien må være økonomisk forpliktende og være et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om skolebibliotek, der de kommer med forslag om å pålegge kommunene en plan for skolebibliotek som sikrer at alle barn har jevnlig tilgang, også på egen hånd, til et skolebibliotek med en fagutdannet bibliotekar.

3. Stortinget ber regjeringen legge frem en rapport om hvilke tiltak som har best effekt for å øke lesing og lesemotivasjon.

 

Leseglede og lystlesning er sjangeruavhengig. Leserens subjektive opplevelse i møte med litteraturen fremmer lesegleden. Det er underordnet om man leser en av de fire store, en serieforfatter, tegneserieforfatter eller barne- og ungdomsforfattere. Alexander Kielland, Louis Masterson (aka Kjell Hallbing), Lise Myhres Nemi og Aurstad & Westberg har alle det til felles at de innbyr til leseglede og bidrar til å bevare og utvikle norsk som språk.

En sentral faktor i en ny strategi for leselyst bør være tilgjengelighet. Litteraturen må være tilgjengelig i alle formater der folk befinner seg. Det er en selvfølge at litteratur må finnes i et bredest mulig utvalg, innenfor alle sjangere, tilgjengelig på landets folkebiblioteker og skolebiblioteker. I tillegg bør bibliotekene styrkes med flere litterære arrangementer som kan nå ut til flest mulig lesere utover hele landet. Vi har ikke ett bibliotek å miste. Forfatterforbundet ser helst at det bygges flere.

Forfatterforbundet vil også understreke hvor viktig det er med digital tilpasning og tilrettelegging av litteraturen. Bibliotekenes utvalg av e-bøker og strømmebøker for lyd bør utvides, selvsagt under den forutsetning at opphaverne blir skikkelig kompensert. Digital tilgjengelighet hvisker ut geografiske skillelinjer. Den oppvoksende generasjonen er til dels fullstendig digitale. Alle godtar ikke at kultur ikke er tilgjengelig digitalt. Noen synes det er unaturlig å gå i en fysisk bokhandel for å kjøpe en bok eller gå til et bibliotek for å låne mens enkelte kanskje forventer at litteraturen finnes gratis på nett.

Tilgjengelighet kan også handle om å møte litteratur på nye steder. Møre og Romsdal Forfatterlag og Møre og Romsdal fylkesbibliotek, hadde et godt eksempel på samarbeid om å gjøre litteratur tilgjengelig. På Bjørnsonfestivalen i 2019 lanserte de antologien «Opptur»,( en samling litterære tekster), som ble plassert i «Stikk ut-kasser» og på Den norske turistforenings hytter i fylket. Dette kan også være en idé for næringslivet, f. eks med en liten litterær antologi for de mange tusen arbeidsplasser.

For å dyrke fram lesegleden må bøker og lesing være en selvfølge fra barnehage til videregående skole. På disse arenaene må det skapes tid og rom for lesing. Barn og unge må gis muligheten til å bli kjent med litteraturen vår. I de nye læreplanene i Fagfornyelsen legges det vekt på kompetansebeskrivende begreper som kritisk tenkning og kildekritikk, dybdelæring og fordypning, utforskning og kreativitet. Dette må forutsette et forsterket fokus på lesing i skolen og stimulering av leselysten. Fagfornyelsen og andre planer for framtidens skole må innrettes etter dette. På den måten kan man motivere barn, unge og unge voksne til å lese, både på skolen og i fritiden, slik at en sterk lesekultur kan dyrkes fram. Dette må selvfølgelig også reflekteres i lærerutdanningene, slik at det skjer en styrking av lesepedagogikken med den hensikt å heve lesegleden.

 

Dessverre hører vi fortsatt ofte om hvordan skolen «drepte» lesegleden. Vi vet at man er i ferd med å gjøre en innsats på området sett i lys av PISA-undersøkelser med negative resultater for lesing blant barn og unge. Det gjøres også mye godt arbeid med hensyn til lesing rundt om på mange skoler. Likevel vil det være en unnlatelsessynd å ikke ta bekymringen på største alvor. Dersom det fortsatt stemmer at skolen «dreper» lesegleden, må det en betydelig innsats til for å snu utviklingen umiddelbart. Vi oppfatter at lesing i skolen ofte er lesing for den nytten som er her og nå fremfor lesing for gleden og modningen. Ikke alle sider ved menneskenaturen kan underlegges vurdering og målstyring, kanskje aller minst leselysten. Forfatterforbundet mener derfor det er nødvendig å støtte opp under arbeidet som blir nedlagt i organisasjoner som Foreningen !Les. Dermed kan for eksempel tiltak som Ungdommens kritikerpris fortsette, noe som åpenbart stimulerer til leselyst. For å si det med en av elevene i juryen:

«Det var veldig spennende å være med på et så stort prosjekt. Jeg fikk lese mange aktuelle og bra bøker, samt være med på å påvirke en viktig pris. Dette er en opplevelse jeg kommer til å huske hele mitt liv.»

Som en forlengelse av det som har med leselyst i opplæringen å gjøre, er det Forfatterforbundets klare oppfatning at norsk barne – og ungdomslitteratur må være et satsingsfelt i tiden framover.

Det bør også vurderes tiltak som kan fremme leselyst på fritiden. Sommerles har her vært et kjærkomment tiltak. Man kan også tenke seg en satsing for å trekke inn hele familien. Det kan svare seg å legge inn en innsats på å dyrke leselysten også hos de voksne. Hele Rogaland leser er et godt eksempel på et forsøk å formidle litteratur, skape leselyst og gi felles leseopplevelser. Hvert år siden 2008 har det blitt delt ut mange eksemplarer av en tittel som befolkningen har lest sammen. Dette er i regi av Rogaland fylkeskommune, og det inngår også en forfatterturné på fylkets biblioteker.

For å nå målsetningen om økt leselyst finnes mange stimuleringstiltak, men dersom vi på sikt skal lykkes, er det en viktig forutsetning å styrke selve litteraturen. Da kommer man heller ikke utenom å jobbe for å få til forutsigbare rammebetingelser for de som produserer litteraturen, nemlig forfatterne. Dersom den nye nasjonale strategien for å fremme leselyst ikke skal forbli på skrivebordet, må hele bokbransjen og alle dens aktører også involveres. At nyskapende, vital og underholdende norsk litteratur kontinuerlig ser dagens lys, er en essensiell faktor.

På vegne av Forfatterforbundets styre,

Roar Ræstad
Styremedlem
Oslo 20.01.21