av: Karine Nyborg, samfunnsøkonom og forfatter; Ørjan Nordhus Karlsson, sosiolog og forfatter; Helle Stensbak, samfunnsøkonom og forfatter
Jørn Lier Horst og flere forfatterkolleger hevder i en kronikk i VG at forfatterinntektene i bokstrømmemarkedet vil øke dersom Storytel får tilgang til Fabel-repertoaret og vice versa. Forfatternes optimisme rimer dessverre dårlig med erfaringene fra musikkbransjen, der strømmetjenestene selv, ikke kunstnerne, er blitt sittende med makten.
Det norske markedet for strømming av bøker har likhetstrekk med markedet for strømming av tv-serier og film: Ulike plattformer konkurrerer i stor grad via sitt unike innhold. Isolert sett er det synd for både lesere og forfattere at ikke alle titler tilbys hos alle strømmetjenester. Men den dagen alle plattformer får tilgang til alt, vil priskonkurranse kunne føre til at én strømmetjeneste vinner, mens de andre forsvinner. Den seirende plattformen får til gjengjeld betydelig makt – inkludert rikelige muligheter til å presse forfatterbetalingen ned mot null, slik vi har sett i musikkbransjen.
Et system med strømmetjenester skiller seg dramatisk fra det tradisjonelle salget av enkelttitler via bokhandel. Forfatter, forlag og bokhandel har alle interesse av høyt salg av enkelttitler. Strømmeplattformenes inntekter er derimot basert på antall abonnenter. Jo flere abonnenter, jo større makt har en strømmetjeneste dessuten til å presse ned inntektene til forfattere og forlag.
Teknologien har gjort markedsmakt og monopoler til normalen i plattformøkonomien. Å gjøre bokstrømmetjenestene likere, uten samtidig å hindre markedsmakt og monopoldannelse, vil ikke løse dette problemet – det kan dessverre tvert imot komme til å forsterke det.
Norsk litteraturpolitikk har vært en mangeårig suksess. Både kultur- og konkurransemyndigheter må nå på banen for å hindre at ordninger innført for å støtte norsk litteratur i tiden framover gradvis forvandles til støtte for eierne av monopolistiske strømmetjenester.
En slik politikk bør omfatte ordninger som sikrer forfattere et fast minimumsbeløp per strømmede verk. Den må sikre at ingen enkelt strømmetjeneste får en markedsposisjon som tillater den å diktere vilkår for innholdsleverandører. Og den må sikre at hele bredden av norsk litteratur er lett tilgjengelig for leserne – også i strømmemarkedet.
Kronikken ble først publisert i VG, papiravisen, 14. oktober 2020. Det ligger også på nettsiden til Økonomisk Institutt ved Det Sammfunnsvitenskapelige fakultet.
Foto: faksimile, VG