De fleste forfattere tjener ikke nok på sitt forfatterskap til å leve av det. Det er fint å ha en drøm om å skrive en bestselger, men en realitetssjekk tilsier at det er de færreste forunt å havne i den situasjonen. Skal du overleve som forfatter og leve et i økonomisk forstand normalt liv, er det en kjensgjerning at du trenger flere inntektskilder.
Inntekter utover rent boksalg
Ved siden av salgsinntekter fra bøker har mange forfattere andre typer inntekter som også er relatert til forfatterskapet. For noen kan denne inntekten, sammen med inntekter fra boksalget, begynne å likne på en normalinntekt. Eksempler på andre typer inntekter er forfatterkvelder, bokbad, foredrag, Den kulturelle skolesekken (DKS), annen skribentvirksomhet, kursvirksomhet, konsulentoppdrag og redaksjonelt arbeid; eller radioopptredener, podkast, forfatte TV-manus – listen kan være lang og oppdragene mange.
Forfattersentrum formidler mange oppdrag til forfattere i Norge. Vi anbefaler våre medlemmer å søke opptak hos Forfattersentrum. De sikrer ryddighet i honorarsatser og forestår innkreving og utbetaling av honorarene.
Stipend
De skjønnlitterære skribentorganisasjonene deler alle ut stipender. På denne siden finner du en lenke til de fleste av ordningene.
Det finnes mange ulike stipend du kan søke på, men det betyr ikke at alle kan få stipend. Stipendmidlene er knappe, og hvilke kriterier som vektlegges, varierer noe mellom de ulike skribentorganisasjonene.
Er du imidlertid så heldig at du har et visst boksalg, får en del forfatteroppdrag og blir tildelt stipend, er sjansen større for at du nærmer deg en inntekt du kan leve av.
Den kulturelle skolesekken
Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som sørger for at alle skoleelever i Norge får oppleve profesjonell kunst og kultur hvert år. Ordningen er unik i verdenssammenheng.
Også her spiller Forfattersentrum en rolle gjennom å være et kunnskaps-, kompetanse- og formidlingssenter for litteratur under denne ordningen.
Forfattere kan søke oppdrag i DKS. Får du gjennomslag for ditt prosjekt, har du nok en inntektskilde.
Forfatterjobben – og den andre jobben …
Men. Og det er et stort MEN: Det er ikke nok boksalg, oppdrag, stipender og DKS-midler til alle. Derfor har mange av oss en annen jobb ved siden av. Det fins forfattere som også er oversettere, redaktører, bibliotekarer, forskere, bønder, leger, økonomer, skogsarbeidere, lærere, kommunikasjonsrådgivere, sykepleiere, politibetjenter, advokater, butikkmedarbeidere, førskolelærere – kort sagt speiler forfatterstanden den allmenne sysselsettingen i landet.
Hvordan håndterer du inntektene?
Med så mange forskjellige inntektskilder blir det fort en del lønns- og oppdragsdokumenter. En ting er den rent regnskaps- og skattemessige siden ved dette. En annen ting er sosiale rettigheter og pensjon. Dette kan du lese mer om lenger ned, men først skal vi ta for oss hvordan man bør organisere seg for å håndtere inntekt fra mange forskjellige kilder.
Men la oss slå fast én ting først: Som forfatter er du næringsdrivende. Det vil si at du må ta ansvar for egen inntekt, sosiale rettigheter og egen pensjon. Skribentorganisasjonene taler gjerne din sak, men systemet er slik at det er du selv som må ta ansvar. Ikke glem det.
Enkeltpersonforetak
Svært mange forfatter samler inntektene som næringsinntekt i et enkeltpersonforetak. Det er i utgangspunktet enkelt. Din person = enkeltpersonforetaket. Det vil si at foretaket og du er samme juridiske enhet. Overskuddet i ditt enkeltpersonforetak kalles næringsinntekt, og det er denne du skatter av. Mange er opptatt av å få overskuddet så lavt som mulig av skattemessige årsaker, men dette kan straffe seg i form av lavt sykepenge- og pensjonsgrunnlag.
Fordeler
- Enkelt å opprette
- Ingen regnskapsplikt (men det er en fordel med et ryddig regnskap/regnskapsfører)
- Få formelle krav
Ulemper
- Næringsinntekt gir ikke de samme sosiale rettigheter som vanlig lønnsinntekt. Du har blant annet ingen rett til dagpenger.
- Blir du sykemeldt, får du kun 80% av sykepengegrunnlaget ditt fra og med dag 17. NAV har ulike forsikringer for næringsdrivende og frilansere, men disse er ganske dyre, og man kan ikke forsikre seg for en inntekt over 6 G.
- Næringsinntekten er ditt sykepengegrunnlag. Lav næringsinntekt gir lite sykepenger. Dette kan sette deg i en vanskelig situasjon hvis du blir langvarig syk.
- Næringsinntekten er også din pensjonsgivende inntekt. Med mindre du setter av penger til tjenestepensjon underveis, vil din pensjon kun bestå av pensjonen fra NAV og evt andre oppsparte midler du måtte ha.
- Du kan ikke ansette deg selv i ditt eget enkeltpersonforetak av den grunn at du og foretaket regnes som samme rettssubjekt. Du kan imidlertid ansette andre personer i ditt enkeltpersonforetak og utbetale disse normal lønn.
- Gjeld og kassakreditt på firmaet er din personlige gjeld. Det betyr at det kan tas utlegg i din eiendom. Eventuell firmagjeld tas med i vurderingen ved private lånesøknader.
Næringsinntekt
Næringsinntekten er altså det skattemessige overskuddet av omsetningen i et enkeltpersonforetak. Denne næringsinntekten beskattes med høy trygdeavgift (11%) og skattlegges progressivt på samme måte som vanlig lønnsinntekt. I skattemeldingen kalles denne posten Personinntekt fra foretak.
Denne personinntekten gir 18,1% pensjonsavsetning til Folketrygden, men kun opp til 7,1 G. Det betyr at du ikke får opptjening for pensjonsgivende inntekt over ca. 700 000. Høy næringsinntekt betyr at du må betale toppskatt etter vanlige satser.
Det kan være smart å kombinere næringsinntekter og lønnsinntekter. Da får du minstefradrag på lønnsinntektene samtidig som du også kan utgiftsføre mye som næringsdrivende, utlegg som du ellers ikke ville fått fradragsført. Ønsker du ikke en heltidsstilling, kan en deltidsstilling være lettere å kombinere med forfatterskapet. Minstefradraget justeres etter lønnsinntekten.
Eget AS – et godt alternativ
Det fins et utmerket alternativ til enkeltpersonforetak: Start ditt eget aksjeselskap. Det krever at du har 30 000 kroner tilgjengelig til aksjekapitalen, og du må legge ut noen gebyrer, men vær klar over at du så snart selskapet er etablert, kan disponere de 30 000 som likviditetsreserve. Pengene er altså ikke likviditetsmessig «tapt».
Fordeler
- Du får én lønnsslipp fra ditt eget AS. Du er ansatt. Enklere å dokumentere.
- Du får rett til dagpenger ved arbeidsledighet, noe du ikke får med enkeltpersonforetak.
- Du har rett til 100 % sykepenger fra første dag. Du må imidlertid være klar over at de første 16 dagene skal dekkes av arbeidsgiver, altså ditt eget AS. NAV refunderer sykepenger opp til 6 G til ditt AS.
- Du betaler arbeidsgiveravgift på 14,1%, men den må du se opp mot trygdeavgiften i et enkeltpersonforetak på 11%. Enkelt forklart blir det slik at den differansen sikrer deg rett til dagpenger, og at du får 100 % av sykepengegrunnlaget ditt (opp til 6 G) i stedet for 80 %.
- I et AS kan du også etablere sparing i obligatorisk tjenestepensjon, OTP. Da vil du i tillegg til folketrygdopptjening også ha en tjenestepensjonsopptjening, slik andre arbeidstakere har. Jo før du starter med dette, desto bedre pensjon får du.
Ulemper
- Kapitalkrav på 30 000 + gebyrer
- Noen formelle krav (se linken om selskapsformer).
- Regnskapsplikt (det fins imidlertid rimelige og enkle, digitale løsninger
- Regnskapet kan også framstå noe mer komplisert enn ENK. Du får lønnsslipp, men du er også din egen arbeidsgiver. Det innebærer at du må sørge for å innbetale arbeidsgiveravgift og skatt på den ansattes (dine) vegne, og evt sette av til tjenestepensjon.
Her er en grei oversikt over de forskjellige selskapsformene.
Pensjon
Hvorfor skal jeg tenke på pensjon? Jo, fordi ingen andre gjør det for deg. Pensjon er enkelt og greit sparing. Pensjonsreformen av 2011 innebærer dårligere alderspensjon enn tidligere. Før sparte staten lite, men påtok seg en høy pensjonsforpliktelse på dine vegne. Nå sparer den mye, men det er ikke bærekraft i store pensjonsforpliktelser. Derfor ble statens forpliktelser justert ned til et nivå som ikke skal knekke fremtidige generasjoner med en altfor tung forsørgelsesbyrde.
Som vi skrev innledningsvis: Som næringsdrivende må du selv ta ansvar for tjenestepensjonsdelen av pensjonen din. Jo tidligere du starter med pensjonsoppsparing, desto mindre blir beløpet du trenger å spare for å få en akseptabel alderspensjon.
Her kommer dette med lønnsinntekt inn. Har du lønnsinntekt fra eget AS, kan din bedrift nemlig opprette sparing til Obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Hvis du er eneste ansatte i ditt aksjeselskap trenger du ikke gjøre dette, men du bør absolutt! Tjenestepensjonen kommer i tillegg til pensjonen fra folketrygden og ev andre pensjonssparinger.
Hva får jeg i pensjon?
Hvordan alderspensjonen din beregnes, avhenger av hvilket år du er født. Er du født før 1954, gjelder gamle regler for opptjening. Er du født i perioden 1954-1963, gjelder en kombinasjon av gamle og nye opptjeningsregler, og enda nye regler for de som er født etter 1963.
Her kan du se hvordan beregningen av alderspensjon (fra folketrygden) foregår.
Det er mange variabler i pensjonsberegningene, men et enkelt anslag fra NAV viser at om du er født i 1963 og har hatt en gjennomsnittsinntekt på 400 000,- vil din alderspensjon bli cirka 189 000 per år. Det er ikke mye og tilsvarer omtrent det samme som den såkalte garantipensjonen, et begrep som erstatter minstepensjon.
Du trenger noe i tillegg til dette. Forfatterforbundet jobber for at forfattere skal få på plass en tjenestepensjonsordning som oppdragsgivere, forlag og andre, kan betale inn til. Dette arbeidet vil foregå hovedsakelig ved å bruke innflytelsen vi har gjennom og i LO, og dette vil ta litt tid.
Har du annen jobb ved siden av forfattervirksomheten med normal lønnsinntekt, blir selvsagt vurderingene annerledes. Da vil denne inntekten gi deg rettigheter til dagpenger og sykepenger, og og du vil sannsynligvis også ha en tjenestepensjonsordning.
Vil du vite hvordan du ligger an, kan du logge deg inn på Arbeids- og velferdsetatens sider og sjekke. Her får du både et anslag på utbetaling av folkepensjon, og du ser hva din pensjonsbeholdning er.