I dag ble Forfatterforbundets medlemssøknad behandlet av LOshøyeste organ, representantskapet. Det er med glede og stolthet vi nå kan kalle oss fullverdig fagforbund i Norges største hovedorganisasjon. Vi er LOs 26. medlemsorganisasjon, og det bare to år etter stiftelsen.
«Forfatterforbundet er både glade og stolte over muligheten til å søke opptak i LO-fellesskapet,
Vi er en ung fagforening, men med et formål som er både gammelt og velkjent for dere i LO: Vi skal jobbe for forfatteres arbeids- og inntektsvilkår, sosiale rettigheter og pensjon.
Som forbund er vi lite, men vi representerer en type yrkesaktive det kan bli flere av fremover: åndsarbeidere som også er løsarbeidere, og som mangler viktige deler av det sikkerhetsnettet som ellers er vanlig i dagens norske arbeidsliv. Forfattere som lever av å skrive jobber hardt og mye, men snittinntekten er lav det er ingen pensjon utover minstepensjon.
Vi vet det fins flere i samme situasjon i mange LO-forbund. Da vårt Landsmøte i 2019 valgte LO, var det for å jobbe for bedre vilkår i et fellesskap med den slagkraften LO har. Vi er trygge på at den beslutningen er riktig.
Det er ikke mer enn litt over to år siden en gruppe forfattere samlet seg om et opprop i Aftenposten. Der sa vi at vi hadde fått nok. Nok av å stå utenfor, uten mulighet til å påvirke vilkårene på vårt eget yrkesfelt, fordi dette feltet var dominert av en holdning der man skulle vurdere om det du skriver er godt nok til at du kunne organisere deg eller ikke.
Sånn skal det ikke være i Norge. Vi har fri organisasjonsrett nedfelt i grunnloven.
Vi var klar over at det å lage en fagforening er både stort og komplisert. Slett ikke alle ønsket oss velkommen; fortsatt er det de som mener at våre medlemmer ikke bør telle like mye som medlemmene av andre skribentorganisasjoner. Til disse organisasjonene vil jeg si: Vi ønsker å samarbeide, men vi aksepterer ikke å spille annenfiolin. En forfatter er en forfatter, og som opphavere har vi, etter loven, de samme rettighetene.
Samtidig: Det var også noen som ønsket oss velkommen. Dere. LO så viktigheten av det vi hadde satt i gang. Takk for støtten i det som var en svært kritisk fase: Etableringsfasen. Vi følte oss da, og gjør det kanskje fortsatt, som en løvetann som bryter seg gjennom asfalten. Den får det til, tross alle odds, men litt næring må den ha. Takk for at dere setter tingene i sitt rette lys, og skjærer igjennom der andre tåkelegger.
Foran oss ligger nye og utfordrende oppgaver. Måten folk konsumerer litteratur på, er i stor endring. Et viktig stikkord er strømming av lydbøker. Det er fint at folk lytter til litteratur, men hvordan forfattere honoreres, og forlagene tjener penger, er dermed i endring. Kommersielle aktører med utenlandske eiere utfordrer den norske litterære modellen, der forfatterne, forlagene og staten fungerer i en slags treenighet. Vi får rett og slett mindre betalt får vårt kulturprodukt.
Vi kan ikke sitte stille og se på at den norske, litterære modellen med forutsigbare rammer og en stat som tar sitt kulturansvar alvorlig, settes på spill. Dette blir en svært viktig oppgave framover.
På noen områder har løvetannen blomstret. Vi har framforhandlet en standardavtale for serieforfatterne. Etter vår mening er de litteraturverdenes kommandosoldater; ingen skriver mer enn dem, ingen skriver raskere enn dem, ingen er mer stødig på dramaturgiske virkemidler enn dem. Og kanskje har ingen mer ivrige lesere enn dem. Men serieforfatterne har aldri hatt noen avtale, slik de øvrige skjønnlitterære forfatterne har. Før nå.
Forfatterforbundet er stolte av å ha framforhandlet denne standardavtalen med den ene av de to store aktørene på dette markedet, Bladkompaniet i Bergen, og venter nå, nei vi forventer nå, at Forleggerforeningen legger til rette for en snarlig ratifisering av en tilsvarende avtale med den andre, store aktøren på dette området: Cappelen Damm.
Med alle store oppgaver vi har foran oss, ser vi det som et privilegium og en udiskutabel styrke å få tre inn i landets sterkeste fellesskap. Med LOs apparat i ryggen blir også Forfatterforbundet sterkere, bedre rustet til å takle motstand, og vi blir kollektivt sett klokere fordi vi kan søke råd hos folk som har vært i gamet lenge. I LO lærer vi hver eneste dag.
For oss er dette en gledens dag. Så kjære alle sammen, tusen takk for at dere vil ha oss med!»
Bildetekst: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen ønsker Forfatterforbundet velkommen inn i LO. Fra fra venstre: Dorthe Erichsen, Trond Vernegg, Lena Roer og Eystein Hanssen. Nestleder Helle Stensbak var ikke tilstede